Kristendom

Kristendommen er en monoteistisk religion som vokste fram innenfor jødedommen ved begynnelsen av vår tidsregning, og som ble en egen religion ved overgangen til det andre århundret. Den er verdens største religion – og den dominerende religionen i Norges historie de siste tusen årene.

Kjernen i kristendommen er troen på Jesus fra Nasaret som Kristus, det vil si «den salvede», Guds sønn og verdens frelser. Alle de store kirkesamfunnene fastholder at Jesus er sann Gud og sant menneske på samme tid.

Hva tror kristne på?

Kristen tro samler seg om tre hovedpunkter: den treenige Guden, Jesus som frelser og håpet om oppstandelse og evig liv.

Kristendommen er monoteistisk: Det finnes én Gud. Men i treenighetslæren består denne ene Guden av tre personer – Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Den apostoliske trosbekjennelsen uttrykker det samme i tre trosartikler.

I kristen tro er Jesus verdens frelser. Gjennom sin lidelse, død på korset og oppstandelse skaffet han frelse for alle mennesker – et uttrykk for Guds nåde. Nåden er Guds kjærlighet og tilgivelse, som ifølge kristen tro gis menneskene gjennom troen på evangeliet, ikke gjennom egne fortjenester.

Kristen troslære omfatter dessuten tro på kroppslig oppstandelse etter døden og en dobbel utgang – frelse eller fortapelse. Hvor streng fortapelseslæren skal forstås, er omstridt; noen tradisjoner har lagt vekt på at alt til slutt skal gjenopprettes.

Hva står det i Bibelen?

Bibelen består av to deler: Det gamle og Det nye testamentet. Det gamle testamentet deles med jødedommen, der det kalles Tanakh – det er altså ikke en rent kristen skrift. Det nye testamentet har kristen opprinnelse og inneholder de fire evangeliene om Jesu liv, Apostlenes gjerninger, brev av Paulus og andre tidlige ledere, samt Johannes' åpenbaring. Du kan lese hele oversikten over Bibelens bøker separat, eller finne Bibelen gratis på nett.

Katolsk, ortodoks og protestantisk – hva er forskjellen?

De kristne deles vanligvis inn i tre hovedgrupperinger. Katolikkene er den største. De ortodokse kirkene brøt med den katolske kirken i Roma i 1054 (den store splittelsen), mens de protestantiske kirkene springer ut av reformasjonen på 1500-tallet, da Martin Luther utfordret den katolske kirken. Katolikkene anerkjenner paven i Roma som høyeste leder, de ortodokse har patriarker uten felles overhode, og protestantiske kirker har ingen felles leder. Vi har egne sider om den katolske kirken, protestantismen og ortodoks kristendom.

Et flertall av verdens kristne bor i dag utenfor Europa. Kristendommen vokser i Asia og særlig Afrika, mens den er i nedgang i land som Norge.

Sakramenter, gudstjeneste og kirkeår

Sakramenter er hellige handlinger der Guds nåde formidles til menneskene, ifølge kristen tro. To av dem står sentralt i nesten alle kirkesamfunn: dåpen, som opptar mennesket i kirken, og nattverden, der brød og vin deles til minne om Jesu siste måltid. Den katolske og de ortodokse kirkene har i tillegg konfirmasjon, skriftemål, ekteskap, ordinasjon og sykesalving som sakramenter; protestantiske kirker holder seg som regel til dåp og nattverd. I pinsebevegelsen og enkelte andre fellesskap praktiseres voksendåp i stedet for spedbarnsdåp.

Den vanligste kristne handlingen er gudstjenesten. I Den norske kirke følger gudstjenesten et fast mønster med bønner, bibellesninger, preken og salmer – den mest kjente bønnen er Fadervår, som Jesus selv lærte disiplene sine. De mest sentrale kristne symbolene er korset og fisken. Kirkens riter følger mennesket gjennom livet: dåp som barn, konfirmasjon i ungdomstiden, kirkelig vielse og gravferd. I Norge kan man velge kirkelige eller borgerlig-humanistiske varianter av flere av disse.

Kirkeåret begynner første søndag i advent og har tre hovedhøydepunkter: julen, som feirer Jesu fødsel, påsken, som er kristendommens mest sentrale høytid med minnet om Jesu død og oppstandelse, og pinse, som minner om Den hellige ånds komme til de første disiplene – regnet som kirkens fødselsdag. Søndagen har vært ukens helligdag siden oldkirken, til minne om Jesu oppstandelse. Se vår oversikt over kirkeåret for alle tidene og fargene.

Kristendommens historie i Norge

Kristendommen fikk sitt endelige gjennombrudd i Norge på 1000-tallet, med konger som Olav Tryggvason og Olav den hellige som sentrale drivkrefter. Fra da og helt til 2012 var kristendommen statens religion i Norge. Les mer om kristningen av Norge.

I 1537 innførte danskekongen Christian 3. den lutherske reformasjonen i Norge: Erkebiskopen måtte flykte, biskopene ble avsatt og kirkens eiendommer ble lagt under kronen. På 1600-tallet ble luthersk kristendom innøvd i befolkningen, på 1700-tallet kom pietismen, og rundt 1800 kom Norges første vekkelsesbevegelse – haugianismen, knyttet til Hans Nielsen Hauge.

Statskirkeordningen opphørte i 2012, og fra 1. januar 2017 er Den norske kirke et eget rettssubjekt skilt fra staten – en evangelisk-luthersk folkekirke som bekjenner seg til de gamle trosbekjennelsene og de lutherske bekjennelsesskriftene. Les mer om statskirkeordningens historie.

Frikirkene vokste fram fra midten av 1800-tallet, etter at haugeanerne og pietismen hadde lagt grunnlaget for egne menigheter utenfor statskirken. I dag omfatter det frikirkelige landskapet blant annet pinsemenigheter, baptister, metodister og misjonskirker. Forskjellen ligger i organiseringen: Den norske kirke er en nasjonal folkekirke med alle døpte som potensielle medlemmer, mens frikirkene bygger på frivillig medlemskap i lokale menigheter.

Den norske kirke er det klart største trossamfunnet i Norge, men medlemskapet har falt jevnt over mange år, mens de andre trossamfunnene samlet har vokst. Blant de andre kristne trossamfunnene er Den romersk-katolske kirke, pinsemenighetene og de ortodokse kirkene blant de største. Se oversikten over religion i Norge i tall for oppdaterte medlemstall.