Den katolske kirken – tro, paven og katolikker i Norge

Den katolske kirken er verdens største kristne kirke. Kirken er et overnasjonalt kirkesamfunn med paven som overhode, og alle som er katolsk døpt, regnes som medlemmer. Sammen med de ortodokse og de protestantiske kirkene utgjør den kristendommens tre hovedgrener.

Hva er det katolikker tror på?

Fundamentet for Kirkens troslære er Guds åpenbaring, som Kirken kjenner gjennom Bibelen og Tradisjonen. Det er et viktig poeng: katolikker regner ikke bare Bibelen som kilde for troen, men også den levende overleveringen som er gått videre i Kirken siden apostlenes tid.

Katolikker deler den grunnleggende kristne troen med andre kirker: troen på treenigheten – Gud som Fader, Sønn og Hellig Ånd – og på Jesus Kristus som Guds sønn. Den apostoliske og den nikenske trosbekjennelsen brukes både i katolske og protestantiske kirker. Kirken kaller seg apostolisk: biskopene regnes som en fortsettelse av Kristi apostler gjennom den apostoliske suksesjonen – en ubrutt rekke av bispevielser fra apostlene til dagens biskoper.

De sju sakramentene

Katolsk kristendom er sakramental: Gud virker gjennom konkrete, synlige handlinger. Kirken har sju sakramenter, mens de fleste protestantiske kirker bare anerkjenner to – dåp og nattverd.

Det mest sentrale sakramentet er eukaristien, nattverden. Ifølge katolsk lære forvandles brødet og vinen virkelig til Kristi legeme og blod – dette kalles transsubstantiasjon. Protestantiske kirker tror ikke på en slik forvandling; de ser nattverden mer symbolsk.

Hvem er paven, og hva er Vatikanet?

Paven er biskop av Roma og leder for hele Den katolske kirken. Katolikker regner ham som apostelen Peters etterfølger; en utbredt tradisjon i Kirken er at Peter var den første biskopen i Roma. Nåværende pave er Leo XIV, som tiltrådte 8. mai 2025. Paven velges av kardinalkollegiet på livstid, vanligvis en kardinal, og sitter til han dør eller trekker seg.

Paven er også statsleder for Vatikanstaten, verdens minste selvstendige stat. Vatikanet har diplomatiske forbindelser med en lang rekke stater, deriblant Norge, og observatørstatus og talerett i FNs organer. Kirkens sentrale ledelse i Vatikanet kalles kurien.

Hvorfor ber katolikker til Maria og helgener?

Katolikker ber helgener – fremst Jomfru Maria – om forbønn, men tilber bare Gud. Det er en viktig forskjell: helgenene er forbilder og mellomledd, ikke guder. Mennesker som har stått spesielt nært Gud, kan helligkåres (kanoniseres) av paven. Det betyr ikke at de var feilfrie, bare at de levde et særlig hellig liv.

Maria har en særstilling. Kirken tror at hun ble unnfanget uten arvesyndens konsekvens – den uplettede unnfangelse, som feires 8. desember. Norge har sin egen helgen i Olav den hellige, som fortsatt markeres ved olsok 29. juli, og Oslos vernehelgen St. Hallvard har sin dag 15. mai.

Hva er forskjellen på katolsk og protestantisk?

Forskjellen er ikke at katolikker og protestanter tror på ulike guder – trosbekjennelsene og Bibelen er felles. De viktigste skillene er disse:

• Sakramenter: sju i den katolske kirken, to i de fleste protestantiske kirker.
• Nattverden: katolikker tror på real forvandling (transsubstantiasjon); protestantiske kirker har ulike oppfatninger, fra realpresens (luthersk) til mer symbolsk forståelse.
• Paven: katolikker anser paven som Peters etterfølger med en særstilling; protestantiske kirker har ikke noe felles overhode.
• Maria og helgener: æres og påkalles i katolsk fromhet; har liten eller ingen plass i protestantiske kirker.
• Kilde til troen: Bibelen alene i protestantisk tradisjon; Bibelen og Tradisjonen sammen i katolsk.

Splittelsen oppsto med reformasjonen på 1500-tallet, da Martin Luther kritiserte blant annet avlatshandelen. Les mer om den protestantiske siden i artikkelen om protestantisme.

Er Den norske kirken katolsk?

Nei. Den norske kirke er evangelisk-luthersk. Norge var katolsk i middelalderen, men ved reformasjonen i 1536/37 ble landets kirke lagt om til luthersk, og den katolske kirken mistet sin stilling. Nøyaktig hvilket år Norge «sluttet å være katolsk» omtales ulikt i kildene, siden omleggingen skjedde over noen år. Den katolske kirken fikk senere lovlig plass i Norge igjen og er i dag landets største trossamfunn utenfor Den norske kirke.

Katolikkene i Norge: medlemstall og organisering

Den katolske kirken i Norge består av tre jurisdiksjoner: Oslo katolske bispedømme (Sørlandet, Vestlandet og Østlandet), Trondheim stift (Midt-Norge) og Tromsø stift (Nord-Norge). Flertallet av de norske katolikkene hører til Oslo katolske bispedømme. Domkirken St. Olav i Oslo er biskopens hovedkirke.

Per 2024 har kirken rundt 166 000 registrerte katolikker i Norge, ifølge kirken selv (katolsk.no). Ifølge SSB hadde kirken 165 000 medlemmer i 2020. Kirkens egne anslag har vært høyere, siden mange døpte katolikker aldri registrerer seg.

Veksten fra 2000-tallet skyldes hovedsakelig arbeidsinnvandring, særlig fra Polen. Mange norske menigheter holder derfor messer på polsk, og St. Olav domkirkemenighet i Oslo er sognekirke for en svært internasjonal forsamling.

Katolske trossamfunn i Norge mottar, som andre trossamfunn, statstilskudd per registrert medlem med norsk personnummer. Denne ordningen skapte problemer for Oslo katolske bispedømme: bispedømmet ble idømt en foretaksbot for feilaktig oppføring av medlemmer i tilknytning til statsstøtteordningen. Hvorvidt registreringen var juks eller slurv var omstridt, men rettsvesenet konkluderte med bot. Du kan lese mer om ordningene i artikkelen om tros- og livssynssamfunn i Norge.

Katolsk tro i praksis

En praktiserende katolikk går til messe på søndager og helligdager, faster under fastetiden før påske og skriver seg gjerne inn i sin lokale menighet. Skriftemålet – å bekjenne synder for en prest – er en sentral del av fromhetslivet for mange, og kirken har egne regler for faste og avholdenhet i fastetiden.

I KRLE-faget på skolen møter elever den katolske kirken som en av hovedretningene i kristendommen, ofte ved sammenligning med protestantisk praksis og ved besøk til messer eller presentasjoner av sakramentene.