Konfirmasjon – kirkelig, humanistisk og historikk

Konfirmasjon er et ritual som markerer overgangen fra barndom til voksenliv. Opprinnelig var det et kristent ritual som bekrefter dåpen, og i Den norske kirke er konfirmasjonen fortsatt en forbønnshandling der man ber Gud styrke og velsigne konfirmanten. Siden 1951 finnes det også et ikke-religiøst alternativ, i dag kalt humanistisk konfirmasjon.

Ordet kommer fra latin confirmare, som betyr å styrke, støtte eller gjøre fast – i kirkelig sammenheng å bekrefte. Det som bekreftes i kirken, er dåpen. Konfirmasjonen hører med til de store livsriter i Norge, sammen med dåp, vigsel og gravferd.

Hvor gammel må man være for å konfirmeres?

Religiøs myndighetsalder i Norge er 15 år. Det betyr at man selv kan bestemme hvilket trossamfunn man vil tilhøre, og de fleste konfirmerer seg det året de fyller 15. Det er ingen øvre aldersgrense for konfirmasjon i Den norske kirke – voksne kan også konfirmeres.

Hva skjer i kirkelig konfirmasjon?

I Den norske kirke er konfirmasjonen en forbønnshandling: Det som bekreftes, er dåpen, og presten ber Gud styrke og velsigne konfirmanten. Konfirmanten avlegger ikke noe løfte om å være kristen – løfteavleggelsen ble utelatt fra alterboken i 1920, og konfirmasjonen regnes i dag som en ren velsignelseshandling.

Konfirmasjonen foregår i en gudstjeneste, ofte om våren, der konfirmantene fremstilles for menigheten. Forut for selve konfirmasjonen går de gjennom konfirmasjonstiden.

Konfirmasjonstiden i Den norske kirke

Konfirmasjonstiden varer oftest seks til åtte måneder og omfatter undervisning, samlinger, gudstjenester og ofte et sommerleir. Vårkonfirmanter begynner ofte i september eller oktober året før, høstkonfirmanter på vinteren eller våren. Innholdet varierer mellom menighetene, men dreier seg om kristen tro, etikk og egne valg – kirken legger vekt på at konfirmanttiden også er for dem som tviler eller bare er nysgjerrige.

For å bli konfirmert i Den norske kirke må man være døpt. Men dåp kan skje i løpet av konfirmasjonstiden – mange konfirmanter døpes i løpet av konfirmasjonstiden.

Hva er humanistisk konfirmasjon?

Humanistisk konfirmasjon er et ikke-religiøst alternativ som arrangeres av Human-Etisk Forbund. Den består av et kurs på om lag 20 timer og en høytidelig seremoni. Kurset tar for seg etikk, menneskerettigheter, livssyn og store spørsmål i livet, på et humanistisk grunnlag.

Man trenger ikke være medlem av Human-Etisk Forbund for å velge humanistisk konfirmasjon. Prisen varierer etter kursform. Du kan lese mer om kurset og seremonien på siden om humanistisk konfirmasjon.

Tilbudet het borgerlig konfirmasjon frem til 2005, da navnet ble endret til humanistisk konfirmasjon. Den første borgerlige konfirmasjonen ble holdt i Universitetets aula i Oslo 6. mai 1951, med 34 ungdommer.

Hvilke andre konfirmasjonsalternativ finnes?

Utover kirken og Human-Etisk Forbund finnes det flere mindre tilbud i Norge:

• Holistisk Forbund arrangerer konfirmasjon med utgangspunkt i holistisk livssyn.
• Norsk Spiritualistisk Trossamfunn har sitt eget konfirmasjonstilbud.
• Acem tilbyr et «overgangsstudium» med meditasjon, arrangert siden 1994.

Flere frikirker og andre kristne trossamfunn har egne konfirmasjonsordninger, og Den katolske kirke har konfirmasjonen som et eget sakrament – i motsetning til i den lutherske kirken, der Martin Luther forkastet konfirmasjonen som sakrament.

Konfirmasjonens historie i Norge

Konfirmasjon ble påbudt ved lov i Danmark-Norge i 1736 og var tvungen frem til 1912. Etter påbudet var konfirmasjonsattest nødvendig for militærtjeneste, ekteskap, fadderskap ved dåp og for å avlegge vitneforklaring i retten. Konfirmasjonsattesten fungerte dermed både som kirkelig og sivilt dokument. En gjennomgang av konfirmasjon før i tiden viser også hvordan konfirmantene ble vurdert i kirkebøkene.

Læreboken «Sandhed til Gudfrygtighet» (1737) av biskop Erik Pontoppidan inneholdt 759 spørsmål og svar og forklarte Luthers lille katekisme. Konfirmantene ble forhørt i katekismen før de slapp til alters og fikk sin attest.

I 1920 ble løfteavleggelsen utelatt fra alterboken, og konfirmasjonen ble oppfattet som en ren velsignelseshandling. Fra 1951 fantes det borgerlige alternativ, og fra 2005 het det humanistisk konfirmasjon. I dag er konfirmasjon frivillig, men fortsatt etablert som en av de mest utbredte markeringene i norsk oppvekst.

Hvor mange konfirmerer seg i Norge?

Andelen som konfirmerer seg i Den norske kirke, har gått ned over tid, mens humanistisk konfirmasjon har vokst siden oppstarten i 1951. Nedgangen i kirken henger sammen med sekularisering og fallende medlemskap, som du kan lese mer om i oversikten over religion i Norge i tall.