Trosbekjennelsen – den apostoliske trosbekjennelsen forklart

Trosbekjennelsen er kristendommens mest kjente felles tekst. I Den norske kirke leses den apostoliske trosbekjennelsen av prest og menighet sammen ved hver høymesse, og den brukes også ved dåp – derfor kalles den ofte «dåpsbekjennelsen». Teksten oppsummerer troen på den treenige Gud: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

Hva sier man i trosbekjennelsen?

Dette er den fullstendige teksten slik den brukes i Den norske kirkes liturgi:

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.

Hva er de tre trosartiklene?

Trosbekjennelsen er bygget opp av tre ledd, kalt trosartikler. Sammen uttrykker de troen på den treenige Gud – at Gud er én, men møter menneskene som Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Du kan lese mer om dette på siden om treenigheten.

Første trosartikkel: Gud Fader

«Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Dette leddet bekjenner Gud som skaperen av alt som finnes. I kristen tro betyr det at verden ikke er tilfeldig, men skapt og holdt oppe av Gud.

Andre trosartikkel: Jesus Kristus

Det lengste leddet handler om Jesus: unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, korsfestet under Pontius Pilatus, død, oppstanden og skal komme igjen for å dømme. Pontius Pilatus nevnes særskilt fordi han tidfester Jesu korsfestelse – han var romersk prefekt i Judea da det skjedde. Leddet «fór ned til dødsriket» er det viktigste tillegget i forhold til den eldste romerske bekjennelsen, og forkynner i kristen tro Jesu seier over døden.

Tredje trosartikkel: Den hellige ånd

Siste ledd handler om Den hellige ånd, kirken, syndenes forlatelse, oppstandelsen og det evige livet. «Allmenn kirke» betyr at kirken er universell – «katolsk» i ordets opprinnelige betydning, altså for hele verden, ikke bare for Den katolske kirke. «De helliges samfunn» kan tolkes på flere måter: som de hellige tingene (sakramentene), som kirkens medlemmer eller som alle kristne gjennom alle tider.

Hvem skrev den apostoliske trosbekjennelsen?

Navnet kan gi assosiasjoner til apostlene, men trosbekjennelsen ble ikke skrevet av dem. Den er en tekst som har vokst frem over tid. Den eldste formen, Symbolum Romanum («den romerske bekjennelse»), kan følges tilbake til før år 150. I sin nåværende form stammer teksten fra 500-tallet, trolig med opprinnelse i Sør-Frankrike, og i løpet av 800-tallet ble den enerådende i vestkirken. Den er den eldste av de tre økumeniske bekjennelsene som kristne kirker verden over felles bekjenner seg til.

Hva er forskjellen på den apostoliske og den nikenske trosbekjennelsen?

Den nikenske trosbekjennelsen ble vedtatt ved konsilet i Nikea i 325 og utvidet ved konsilet i Konstantinopel i 381. Den er mer detaljert enn den apostoliske og ble til for å avklare stridsspørsmål om Jesu natur og forholdet mellom Faderen, Sønnen og Ånden. I Den norske kirke brukes den nikenske trosbekjennelsen normalt på spesielle høytidsdager, ofte som vekselsang, mens den apostoliske brukes på vanlige søndager.

I den katolske, ortodokse og anglikanske kirken brukes altså den nikenske trosbekjennelsen oftere i gudstjenesten, mens den apostoliske i Den katolske kirke særlig brukes i Rosenkransbønnen. Du kan lese mer om Den katolske kirke og ortodoks kristendom på egne sider.

Hvorfor brukes trosbekjennelsen ved dåp og gudstjeneste?

Trosbekjennelsen har vært knyttet til dåpen helt fra oldkirken. De som lot seg døpe, bekjente sin tro – og dåpsbefalingen i Matteusevangeliet 28,19 døper «til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn», en tydelig treleddet bekjennelse. I de vesterlandske kirker brukes den apostoliske trosbekjennelsen som dåpsbekjennelse, og i Den norske kirke svarer fadderne på dåpsbarnets vegne, mens menigheten bekjenner troen sammen med dem.

I gudstjenesten står trosbekjennelsen som et felles ledd der menigheten uttrykker hva kirken tror, etter ordets forkynnelse og før bønnene og nattverden. Den minner de døpte om hva dåpen innebar, og binder den enkelte menigheten sammen med den verdensvide kirken gjennom to tusen år. Den som vil vite mer om selve dåpsritualet, finner det beskrevet for seg.

Finnes trosbekjennelser i andre religioner?

Ja, men formen er annerledes. Islams trosbekjennelse, sjahada, er én kort setning: «Det finnes ingen gud unntatt Gud, og Muhammed er Guds sendebud.» Den er den første av islams fem søyler og uttrykker innlemmelsen i islam. I jødedommen finnes ikke en trosbekjennelse i kristen forstand, men Shema-bønnen («Hør, Israel: Herren er én») fungerer som en tilsvarende kjernebekjennelse til Gud. Den kristne trosbekjennelsen skiller seg ut ved å være en lengre, felles tekst som ramser opp troens innhold ledd for ledd.