Religiøse høytider 2026 og 2027 – kalender på tvers av religionene

De fleste religiøse høytider faller ikke på faste datoer i den gregorianske kalenderen vi bruker til hverdags. Kristne, muslimske, jødiske, hinduistiske og buddhistiske tradisjoner følger hver sine kalendersystemer, og datoene flytter seg derfor fra år til år. I kalenderen ovenfor ser du alle viktige høytider for 2026 og 2027, og her forklarer vi hvordan datoene beregnes – og hva du bør vite om fri fra skole og arbeid.

Hvordan beregnes datoen for påsken?

Påsken er kristendommens største høytid, og datoen fastsettes etter en regel fra kirkemøtet i Nikea i år 325: Påsken feires første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. I 2026 falt første påskedag på 5. april, og i 2027 faller den på 28. mars.

Ortodokse kirker bruker den julianske kalenderen for å beregne påskedatoen, og den ligger 13 dager etter den gregorianske. Derfor feirer ortodokse kristne ofte påske en til fem uker senere enn kirker i vest – i 2026 var ortodoks påske 12. april, og i 2027 er den 2. mai. Ortodoks jul faller til gjengjeld alltid 7. januar. Du kan lese mer i artikkelen om ortodoks kristendom.

Hvorfor flytter islamske høytider seg hvert år?

Den islamske kalenderen (hijri) er en ren månekalender med 354–355 dager. Den er rundt 11 dager kortere enn solåret, slik at alle islamske høytider flytter seg omtrent 11 dager tidligere hvert år og går gjennom alle årstider i løpet av en 33-års syklus. I 2026 varte ramadan fra 19. februar til 19. mars; i 2027 starter måneden 8. februar.

Månedene i hijri-kalenderen starter når nymånen kan observeres – det såkalte månesiktet. Noen land og trossamfunn følger faktisk observasjon av månen, andre bruker astronomiske beregninger. Derfor kan islamske datoer avvike med én til to dager mellom ulike land og moskeer. I Norge følger moskeene en felles hijrikalender (hijrikalender.no, Islamsk Råd Norge): Datoene for 2026 er fastsatt, mens 2027-datoene er forventede og kan justeres. Les mer om ramadan, id al-fitr og id al-adha.

Jødiske høytider: hvorfor starter de ved solnedgang?

Den hebraiske kalenderen er en lunisolarkalender – den følger både solens og månens bevegelser. Månedene følger månen, men skuddmåneder holder året i takt med solåret, slik at høytider som pesach alltid faller om våren. I tillegg starter det jødiske døgnet ved solnedgang, ikke ved midnatt. Derfor begynner jødiske høytider kvelden før den oppgitte datoen.

Høytidene har ulik status: sabbaten og jom kippur er de strengeste hviledagene, mens hanukka er en lysfest uten arbeidsforbud. Se oversikten over jødiske høytider for mer.

Hinduistiske og buddhistiske datoer

Hinduistiske høytider følger panchang, en lunisolar almanakk som forholder seg til både solens og månens bevegelser. Datoene kan variere mellom regioner og retninger. I STLs norske høytidskalender er to hinduistiske retninger representert – vishnuitter og shivaitter – og høytider som gjelder begge, er merket samlet.

Buddhistiske høytider varierer etter tradisjon og land, men mange knyttes til fullmånedager. Det gjelder særlig vesak, som feirer Buddhas fødsel, opplysning og død. I theravada-tradisjonen faller vesak på fullmånedagen i mai. Se også oversikten over buddhistiske høytider.

Kalendersystemene samlet

Har jeg rett til fri på religiøse høytider i Norge?

Ja, i utgangspunktet. Trossamfunnsloven § 18 gir personer som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, rett til fri fra arbeid, skolegang, tjenesteplikt og lignende i opptil to selvvalgte dager hvert år. Retten gjelder ikke bare medlemmer av trossamfunn. Fridagene må imidlertid tas ut som ferie eller avspasering, og du må avtale det med arbeidsgiver i god tid. De kristne helligdagene – skjærtorsdag, langfredag, påske, kristi himmelfartsdag, pinse og jul – er offentlige fridager for alle. Les mer i artikkelen om fri på religiøse høytider.

Elever i grunnskolen som tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, har etter opplæringslova § 2-2 rett til permisjon de dagene trossamfunnet har helgedag, forutsatt at foreldrene sørger for nødvendig opplæring. Foreldre må gi skolen beskjed på forhånd. Noen skoler, for eksempel folkehøyskoler, gir inntil to fridager for slike høytider, og Stortinget har bedt regjeringen presisere opplæringslova slik at forbudet mot forkynnelse ikke rammer skolers markering av høytider.

Tips til skoler og arbeidsplasser

• Sjekk kalenderen tidlig i skoleåret, og legg viktige høytider inn i årsplanen før timeplanen settes.
• Vær oppmerksom på at jødiske og bahá’í-høytider begynner ved solnedgang dagen før – en høytid som er oppgitt 21. september, starter altså kvelden 20. september.
• Islamske datoer for 2027 er forventede: sett av én ekstra dag i planen, og følg med på kunngjøringer fra lokale trossamfunn.
• Stiftelsen Skolen og trossamfunn (STL) gir hvert år ut en flerreligiøs høytidskalender beregnet for skolen; den finnes på stl.no/kalender.
• På arbeidsplasser lønner det seg å be ansatte melde fra om behov for fri i god tid, og legge inn faste rutiner for det – se også religion på arbeidsplassen.

For mange elever, kollegaer og naboer er høytidene i denne kalenderen de viktigste dagene i året – å kjenne datoene gjør det enklere å ta hensyn, både i timen, på kantinen og i ferieplanen.