Hellig tre kongers dag 2027 (6. januar) – åpenbaringsdagen

Hellig tre kongers dag, ofte kalt trettendedagen, feires 6. januar – den tolvte dagen etter juledagen. Dagen minnes de vise mennene som ifølge Bibelen fulgte stjernen til Betlehem og ga Jesus gavene gull, røkelse og myrra. I Den norske kirke feires dagen både 6. januar og den første søndagen etter nyttår, da under navnet Kristi åpenbaringsdag.

Hva skjer i Matteusevangeliet?

I Matteusevangeliet kapittel 2 står det at vismenn kom fra Østen til Jerusalem for å tilbe det nyfødte barnet. De fulgte en stjerne til Betlehem, fant barnet og bar frem gavene sine. Deretter ble de advart i en drøm om ikke å vende tilbake til kong Herodes, og reiste en annen vei hjem.

Det er denne teksten hele festen bygger på – men den sier overraskende lite om selve mennene. Bibelen nevner verken antallet tre, navnene deres eller at de skulle være konger.

Var det egentlig tre konger?

Nei, i hvert fall ikke ifølge Bibelen. Antallet tre ble sluttet ut fra de tre gavene, blant annet av kirkefaderen Origenes på 200-tallet. Noen østlige kirker har tradisjon om at det var tolv vismenn. At mennene var konger, er en middelaldertradisjon – i teksten kalles de vismenn eller «magere» fra Østen.

Navnene Kaspar, Melkior og Baltasar er først dokumentert skriftlig på 500-tallet. I middelalderen ble de tre regnet som konger som representerte ulike aldre og verdensdeler, og de ble skytshelgener for blant annet Köln og Sachsen og for reisende og pilegrimer.

Hvorfor fikk Jesus gull, røkelse og myrra?

Ifølge Origenes passet hver gave til noe bestemt ved barnet i krybben:

• Gull – kongsgaven, fordi Jesus i kristen tro er konge.
• Røkelse – gaven til Gud, fordi røkelse brukes i gudsdyrkelse.
• Myrra – en duftende balsameringsolje som peker på dødelighet, fordi myrra ble brukt ved gravferd.

Hvilken konge som ga hvilken gave, er først tilskrevet fra 800-tallet og varierer i tradisjonene – dette står ikke i Bibelen.

Epifani: festens eldste navn og historie

Det eldste navnet på festen er epifania. Ordet kommer fra gresk og betyr «åpenbaring». Festen kan føres tilbake til gnostiske kretser i Egypt på 100-tallet og ble kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. Opprinnelig feiret man både Jesu fødsel og hans dåp denne dagen.

Da 25. desember fra 330-årene ble minnedagen for Jesu fødsel i den vestlige kirken, ble 6. januar forbeholdt minnet om Jesu dåp og senere de hellige tre konger. I Roma var de hellige tre kongers tilbedelse fra 400-tallet det eneste innholdet i festen, mens minnet om Jesu dåp ble feiret 13. januar.

Dagen regnes også som misjonsfest i den romersk-katolske og lutherske kirken, fordi vismennene representerer at budskapet gjelder alle folkeslag: de kom utenfra, ikke fra Israels eget folk.

Ortodoks feiring: theophaneia og vievann

I den ortodokse kirken kalles festen theophaneia, «Guds åpenbaring», og er fremst av alle dåpsdager. Dagen handler om Jesu dåp i Jordan, og presten velsigner vievann – i mange land også vannet i elver, sjøer og hav. I flere land med ortodoks tradisjon er det vanlig at presten kaster et kors i vannet, og frivillige svømmer ut etter det.

Den armenske kirke feirer Jesu fødsel og dåp samtidig 6. januar, mens de fleste andre ortodokse kirker feirer fødselen 25. desember – i mange land 7. januar, fordi de følger juliansk kalender.

Hvordan feires dagen i Norge i dag?

Dagen var offentlig helligdag i Norge og Danmark inntil festdagsreduksjonen i 1770. Etterpå levde den videre som såkalt prikkedag – en «halv-helligdag» der tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres. I dag er 6. januar en vanlig arbeidsdag i Norge.

I Den norske kirke feires helligtrekongersdag 6. januar, og den første søndagen etter nyttår feires Kristi åpenbaringsdag, som innleder åpenbaringstiden i kirkeåret. Den katolske kirke i Norge feirer epifani den første søndagen etter 1. januar, siden dagen ikke er helligdag med messingsplikt i Norge.

I norsk juletradisjon var trettendedagen dagen for de siste juleselskapene, og mange regner den fortsatt som julas avslutning. I Sverige setter man derimot sluttpunktet først på tjugondedag jul, 13. januar.

Er dagen fridag noe sted?

I Sverige og Finland er dagen fortsatt offentlig helligdag – i Sverige kalles den trettondedag jul, i Finland Loppiainen. Den er også offentlig fridag i store deler av Europa, for eksempel Italia, Spania og Tysklands sørlige delstater, gjerne med opptog og markeder der de tre kongene deler ut godteri til barn.

Er 6. januar «ortodoks jul»?

Bare delvis. Den armenske kirke feirer Jesu fødsel 6. januar, og det er denne datoen folk ofte tenker på som «ortodoks jul». De fleste ortodokse kirker feirer imidlertid fødselen 25. desember, men etter juliansk kalender faller den på det som i vår kalender er 7. januar. Les mer om dette i artikkelen om ortodoks kristendom.

Når slutter egentlig jula?

Det finnes ikke ett svar. I norsk tradisjon regnes trettendedagen 6. januar som julefeiringens avslutning. I Sverige og Finland varer juletiden til tjugondedag jul 13. januar. I kirkeåret varer juletiden til og med 6. januar, som innleder åpenbaringstiden. I mange land avsluttes juletiden med festen for Jesu dåp, som feires søndagen etter epifani.