Jødedommen

Jødedommen er en av verdens største religioner, men har langt færre tilhengere enn kristendommen og islam. Religionen daterer sin historie tilbake til Abraham og pakten mellom Gud og hans etterkommere, ifølge tradisjonen tidlig i andre årtusen fvt. Jødedommen er en åpenbaringsreligion: lovene i Mosebøkene ble ifølge tradisjonen åpenbart for Moses på Sinai-fjellet.

Til forskjell fra kristendommen har jødedommen ingen dogmer alle må bekjenne seg til, og ingen egentlig trosbekjennelse. Bønnen Shema Israel («Hør, Israel: Herren er vår Gud, Herren er én») og Maimonides' 13 trosprinsipper uttrykker likevel troen på den ene Gud, som er det sentrale prinsippet i religionen. Mange jøder betrakter dessuten jødedommen like mye som en kultur og en folketilhørighet som en religion – med mat, musikk, litteratur, språk og humor som sentrale elementer.

Hva tror jøder om Gud og pakten?

Troen på at Gud er én, er selve kjernen i jødedommen. Personer som tror på en treenig Gud, regnes ikke som jøder. Gud har i jødisk tradisjon mange navn, og den firebokstavsformen JHVH anses som så hellig at den ikke uttales. Du kan lese mer om dette i artikkelen om Gud i jødedommen.

Sentralt står også pakten (berit) mellom Gud og israelfolket, Am Israel. Gjennom pakten har jødene pålagt seg religiøse forpliktelser, mitzvot – påbud og forbud som regulerer alt fra mat og klær til bønn og rettferdig atferd. Antallet oppgis tradisjonelt til 613. Pakten markeres fysisk gjennom brit mila, omskjæring av gutter på deres åttende levedag.

Hellige skrifter, sabbat og kosher

Jødedommens viktigste tekster er Tanakh – den hebraiske bibelen med Toraen, profetbøkene og skriftene – og Talmud, rabbinernes tolkninger av loven. Toraen er jødedommens helligste tekst, og det er omstridt hvordan tekstene oppsto: tradisjonell jødedom holder fast ved at Toraen ble gitt direkte av Gud til Moses, mens flere nyere retninger godtar bibelvitenskapens teori om mange forfattere over lang tid. Du finner en grundigere gjennomgang i artikkelen om Tora og Talmud.

Sabbaten (shabbat) er jødedommens viktigste helligdag, fra fredag ved solnedgang til lørdag ved solnedgang. Alt ikke-livsnødvendig arbeid er forbudt, men sabbaten er først og fremst en gledefest der familien samles og kvelden begynner med at en kvinne tenner sabbatslysene. Feiringen foregår både i synagogen og i hjemmet – les mer i artikkelen om sabbaten.

Kosher (kashrut) er reglene for tillatt mat og hvordan den tilberedes: kjøtt må komme fra tillatte dyr som er slaktet på forskriven måte, og melk og kjøtt holdes strengt adskilt. Ortodokse jøder følger reglene fullt ut, mens mange ikke-ortodokse følger dem i varierende grad. Les mer i artikkelen om kosher.

Høytider og livsriter

Det jødiske året følger en lunisolarkalender, og høytidene flytter seg derfor i forhold til den gregorianske kalenderen – litt på samme måte som muslimske høytider som ramadan. De store høytidene er rosj hasjana (nyttåret), jom kippur (forsoningsdagen), sukkot (løvhyttefesten), pesach (frigjøringsfesten til minne om utgangen fra Egypt), shavuot, purim og hanukka. Se egen artikkel om jødiske høytider gjennom året, samt egne artikler om rosj hasjana, jom kippur, pesach og hanukka.

De viktigste livsritene er brit mila (omskjæring og navngivning), bar mitsva og bat mitsva (religiøs myndighet ved 13 og 12 år), bryllup under en chuppa, og begravelse raskt etter dødsfallet med sju dagers sørgeperiode (sjiva). Les mer om myndighetsdagen i artikkelen om bar mitsva og bat mitsva.

Hvilke retninger finnes i jødedommen?

Jødedommen har ingen felles leder eller sentralorgan, og det er betydelig indre mangfold. De viktigste retningene er ortodoks jødedom, som streber etter å overholde alle religiøse forpliktelser, konservativ (masorti) jødedom, som følger tradisjonell halakha men aksepterer tilpasning, og reformert (liberal) jødedom, som regner mange av lovene som veiledende. I tillegg finnes store grupper som ikke passer inn i noen retning: mange jøder anser seg som ikke-troende og feirer høytidene av kulturelle grunner. Se egen artikkel om retninger i jødedommen.

Hvordan er den jødiske historien, og hvem er jødene i Norge?

Den jødiske historien strekker seg ifølge tradisjonen fra Abraham, via slaveriet i Egypt og utgangen under Moses, til kongedømmene med Saul, David og Salomo og det første tempelet i Jerusalem. Etter det andre templets fall i år 70 e.Kr. levde jødene i nesten 1900 år spredt i diasporaen. I Europa møtte de gjentatte forfølgelser, og under andre verdenskrig ble omkring seks millioner jøder myrdet i holocaust – folkemordet som utslettet om lag to tredjedeler av Europas jøder. Staten Israel ble opprettet i 1948 og har siden vært verdens største jødiske samfunn, fulgt av USA.

Jødene kom til Norge på 1800-tallet, etter at «jødeparagrafen» i Grunnloven ble opphevet i 1851. Under krigen ble norske jøder deportert av nazistene, og bare noen få av dem overlevde. I dag har jødene offisiell status som nasjonal minoritet, og de fleste bor i Oslo og Trondheim. Norske jøder knytter ofte identiteten mer til kultur, tradisjon og historie enn til religion. Les mer i artikkelen om jødene i Norge.

Jødedommen, kristendommen og islam

Jødedommen er den eldste av de tre abrahamittiske religionene. Kristendommen og islam bygger begge videre på jødiske skrifter og tradisjoner: Kristendommen tok over den hebraiske bibelen som Det gamle testamente, og islam regner Moses som en av profetene. Jøder anser derimot ikke Jesus som Messias eller Guds sønn – det er hovedskillet mot kristendommen. Felles for alle tre er troen på én Gud og arven fra Abraham.