Martin Luther – reformatoren som delte kirken

Martin Luther var en tysk teolog som satte i gang den protestantiske reformasjonen. Han levde fra 1483 til 1546, var munk og presteviet, men tilbrakte det meste av sitt liv som professor i teologi ved universitetet i Wittenberg. I dag regnes han som en av de mest innflytelsesrike personene i europeisk historie – og en svært omstridt en.

Hva er Martin Luther kjent for?

Luther er kjent for kritikken av den katolske kirken som utløste reformasjonen, for oversettelsen av Bibelen til tysk og for læren om at frelsen skjer ved Guds nåde gjennom tro alene. Reformasjonen delte den vestlige kirken innen utgangen av 1500-tallet i tre hovedretninger: katolsk, luthersk og reformert.

Han ble født 10. november 1483 i Eisleben i Tyskland og døde 18. februar 1546 i samme by. Han studerte ved universitetet i Erfurt, der han ble påvirket av skolastisk tenkning, humanisme og mystikk. Han brøt av studiene og gikk inn i et augustinerkloster.

Hva var de 95 tesene, og hvorfor skrev Luther dem?

I 1517 offentliggjorde Luther 95 teser med kritikk av pavekirkens avlatshandel. Den 31. oktober 1517 skrev han et brev til blant andre erkebiskopen av Mainz, med tesene vedlagt.

Avlatshandelen gikk ut på at folk kunne betale penger til kirken for å få redusert straff for uoppgjorte synder i skjærsilden. Luther mente dette var i strid med Bibelens budskap om at Guds tilgivelse ikke kan kjøpes for penger.

Tesene ble dermed spredt i stort antall etter 1500-tallets vilkår og nådde en bred offentlighet i Tyskland og utover Europa. De utløste den protestantiske reformasjonen. Luthers opprinnelige hensikt var trolig en reform innenfra kirken, ikke et brudd – men han ble radikalisert i årene som fulgte.

Hvorfor ble Martin Luther bannlyst?

Motsetningene mellom Luther og pavekirken vokste raskt. I mars 1521 konkluderte Luther med at paven var Antikrist, og konflikten ble uforsonlig. Paven erklærte Luther som kjetter i 1521.

Samme år ble Luther kalt til riksdagen i Worms, keiserrikets forsamling, der han ble pålagt å trekke tilbake læren sin. Han nektet. Det førte til at han ble erklært fredløs og måtte gå i eksil på slottet Wartburg, beskyttet av kurfyrsten av Sachsen.

Bibeloversettelsen som formet tysk språk

Mens han var i eksil på Wartburg, oversatte Luther Det nye testamentet fra gresk til tysk på bare 11 uker. Oversettelsen ble utgitt i 1522 og kalles Septembertestamentet. Den første fullstendige utgaven av Lutherbibelen, med både Det gamle og Det nye testamentet, kom i 1534 etter et større oversettelsesprosjekt i Wittenberg.

Oversettelsen fikk enorm betydning, både religiøst og språklig. Vanlige folk kunne nå lese Bibelen på sitt eget språk, og Luthers tysk ble en normerende kraft for skriftspråket. I katolsk tradisjon hadde latinen vært kirkens språk; Luther satte det folkelige språket i sentrum.

Hva var det Luther kritiserte den katolske kirke for?

Luthers kritikk kan sammenfattes i tre prinsipper: nåden alene, troen alene og skriften alene.

• Nåden alene: Frelsen skjer ved Guds nåde gjennom tro, ikke ved gjerninger, sjelemesser eller avlatsbrev.
• Troen alene: Det er troen på Kristus som frelser, ikke fromme prestasjoner eller kirkelige ritualer.
• Skriften alene: Bibelen er den eneste sanne autoriteten i trosspørsmål – ikke paven eller kirketradisjonen.

Luther avviste dermed at den katolske kirken eller paven kunne stå over Bibelen. Han avviste også skjærsildslæren og avlatssystemet som helhet.

Luthers lære om de to regimenter holdt det åndelige (tro og forkynnelse) og det verdslige (kongens og fyrstens makt, også over kirken) fra hverandre. Politisk var Luther autoritær og konservativ: menneskets plikt var å adlyde fyrsten som kirkens overhode og troens beskytter. Hans frihets- og likhetstanke gjaldt det teologiske området, ikke politikken.

Hvordan kom reformasjonen til Norge i 1537?

Luthers lære ble innført i Norge i 1537 utenfra og med militærmakt av den danske kongen Christian III og adelen. Christian III arresterte de danske biskopene, konfiskerte kirkegodset og innførte luthersk kristendom som eneste tillatte religion.

I september 1537 utstedte kongen en kirkeordinans som regulerte den nye lutherske kirkens forhold, basert på Luthers lære om de to regimenter. Ordinansen ble utformet uten norske lutherske teologer – ingen nordmann ble tatt med på råd.

Erkebiskop Olav Engelbrektsson, Norges siste katolske erkebiskop, forsøkte et væpnet opprør, men flyktet fra Norge første påskedag 1537. De øvrige norske biskopene ble avsatt eller erstattet av lutheranere samme år. Norge mistet både statlig og kirkelig uavhengighet og ble styrt direkte fra Danmark.

Katolisismen sto likevel sterkt i befolkningen, og det tok lang tid før protestantismen var fullt etablert i alle deler av samfunnslivet. Reformasjonen i Norge var en langsom prosess ovenfra og ned, ikke en folkebevegelse. Du kan lese mer om dette i artikkelen om reformasjonen og om Den norske kirkes historie.

Luthers antijødiske skrifter

Luthers forhold til jødene endret seg gjennom livet. I 1523 utga han skriftet «Jesus Kristus, en jøde av fødsel», der han forsvarte jødene mot dårlig kristen behandling. Han håpet da at jøder ville omvende seg til kristendommen hvis de fikk møte en renere form for evangeliet.

Da håpet sviktet, snudde tonen. Sent i livet skrev Luther tre antijødiske kampskrifter: «Brev mot sabbaterne» (1538), «Om jødene og deres løgner» (1543) og «Om Schem Hamphoras» (1544). Særlig «Om jødene og deres løgner» er beryktet, med radikale antijødiske utfall – blant annet anbefaling om å brenne synagoger. Han anbefalte ikke å drepe jøder.

Luthers antijudaisme var i svært liten grad basert på personlig kontakt med jøder, siden jødene var utvist fra Sachsen på 1400-tallet. Hvordan skriftene skal vektes i bildet av Luther, er gjenstand for historisk debatt. Du kan lese mer om antisemittisme og om holocaust andre steder på Samfunnsblikk.

Reformasjonens arv i dag

Luthers betydning var stor. Reformasjonen delte den vestlige kirken for godt, la grunnlaget for protestantismen og bidro til at Bibelen ble tilgjengelig på folkets egne språk. I Norge er Den norske kirke en luthersk kirke, og arven fra 1537 preget landet helt frem til skillet mellom kirke og stat på 2000-tallet – det kan du lese mer om i artikkelen om statskirken.

Samtidig minner de antijødiske skriftene om at Luthers arv også har en mørk side. Historikere er uenige om hvordan man skal vekte teologen som frigjorde Bibelen fra kirkens monopol, mot forfatteren av noen av de mest hatfulle skriftene i kristen litteratur.