Livssyn

Livssyn er et samlebegrep for måter å forstå livet og verden på – hva som har verdi, hva som skjer når vi dør, og hvordan vi begrunner at noe er rett eller galt. Et livssyn trenger verken religion eller medlemskap i noe som helst: også den som aldri tenker på guder, har et livssyn. I Norge er kristendommen det største religiøse livssynet, mens humanismen er det vanligste ikke-religiøse.

Hva er forskjellen på religion og livssyn?

Religioner som kristendommen, islam og jødedommen er livssyn med tro på guder eller overnaturlige krefter, gjerne med hellige skrifter, ritualer og fellesskap. Sekulære livssyn bygger i stedet på fornuft, følelser og vitenskap, uten henvisning til noe overnaturlig.

Begrepene glir likevel over i hverandre. Uttrykket «religion og livssyn» brukes ofte der «livssyn» sikter til ikke-religiøse syn – men også en kristen eller muslim har et livssyn. Og et livssyn kan være sammensatt: noen kombinerer ateisme med buddhistisk meditasjon, eller har et sekulært livssyn med kristen inspirasjon.

Humanisme, ateisme og agnostisisme – hovedlinjene

Livssynshumanismen vil skape det gode liv for individ og samfunn på grunnlag av menneskerettighetene og vitenskapelig erkjennelse, fritt fra religiøs styring. Den vokste frem som et definert livssyn med egne organisasjoner i flere land på 1900-tallet, særlig i andre halvdel. Humanismen har indre brytninger: noen ser kamp mot religion og overtro som sentralt, mens andre legger vekt på det positive menneskesynet og arbeidet for menneskerettigheter og velferd. Les mer i guiden om humanisme som livssyn.

Human-Etisk Forbund er Norges største livssynssamfunn, stiftet i 1956 med Kristian Horn som sentral drivkraft. Forbundet arbeider for en livssynsnøytral stat og tilbyr humanistisk konfirmasjon og alternative seremonier ved navnefest, vielser og gravferd – se oversikten over livsriter.

Ateisme betyr fravær av tro på guder, mens agnostisisme er holdningen at man ikke kan ha sikker viten om noe utenfor erkjennelsens grenser. De to utelukker ikke hverandre – man kan være agnostisk ateist: ikke tro på guder, men samtidig mene at spørsmålet ikke kan avgjøres med sikkerhet. Mange ateister kaller seg humanister, men ateisme i seg selv er bare et standpunkt på ett spørsmål. Les mer om ateisme og agnostisisme.

Sekularisering og nyreligiøsitet i Norge

Sekularisering er prosessen der religion mister innflytelse i samfunnet. I Norge vises dette blant annet i at Den norske kirke mister medlemmer over tid, mens tros- og livssynssamfunnene utenfor kirken vokser – men færre medlemmer betyr ikke nødvendigvis mindre tro, siden medlemskapstallene ikke måler hva folk tror eller praktiserer. Parallelt har nyreligiøsitet og alternativ spiritualitet vokst frem: nyere strømninger utenfor de etablerte kirkene, der noen kombinerer elementer fra flere tradisjoner uten å melde seg inn noe sted. Forskningen på feltet er sparsom i Norge, og begrepet brukes på ulike måter. Se guidene om sekularisering og nyreligiøsitet.

Norge har også religiøse tradisjoner utenfor de store verdensreligionene. Den samiske religionen med noaidier, sieidi og runebommer er den eldste dokumenterte religionen på norsk område, mens den norrøne religionen var åsatroen til vikingtidens samfunn – i dag finnes det også moderne grupper som praktiserer den.

Hva betyr den livssynsåpne staten?

Livssynsåpenhet innebærer at noe ikke er forbeholdt en bestemt religion eller et annet livssyn, og brukes også om en åpen og støttende holdning fra myndighetenes side overfor innbyggernes tro og livssyn. Stålsett-utvalget la fram NOU 2013:1 «Det livssynsåpne samfunn», som la vekt på at myndighetene aktivt verdsetter innbyggernes tro og livssyn, og at ulike trosretninger og livssyn behandles som likeverdige. Det er omstridt hvor langt staten bør gå – HEF mener en sekulær stat skal være nøytral uten særbehandling, men understreker at nøytralitet ikke utelukker aktivt støttende politikk for tros- og livssynsmangfold.

Statskirkeordningen ble avviklet ved endring av Grunnloven i 2012. Samme år fikk humanismen plass i Grunnloven, som slår fast at statens verdigrunnlag skal bygge på «vor kristne og humanistiske Arv», demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. HEF mener likevel at Den norske kirke reelt ikke er skilt fra stat og kommune, og krever full livssynsnøytralitet. Fra 2021 reguleres tros- og livssynssamfunn av tros- og livssynssamfunnsloven, som gir begge typer fellesskap samme rett til registrering og offentlig tilskudd. Les mer om statskirkeordningen, religionsfrihet i Norge og tros- og livssynssamfunn.

Livssyn i skolen og i hverdagen

I skolen møter elevene både religiøse og sekulære livssyn i faget KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Formålet er kunnskap om og respekt for ulike livssyn, ikke forkynnelse av noe av dem.

I hverdagen merker du livssynsmangfoldet ved dåp eller navnefest, kirkelig eller borgerlig vielse, og ved at skoler og arbeidsplasser etter hvert legger til rette for flere høytider enn de kristne. Oversikten over religion i Norge i tall viser hvordan medlemsmassen har utviklet seg.