Nattverd – hva det er og hvordan den foregår

Nattverden er et rituelt måltid som inngår i den kristne gudstjenesten. Deltakerne spiser et lite stykke brød og drikker vin, og måltidet regnes som en hellig handling – et sakrament. Ordet «nattverd» betyr kveldsmåltid, og det viser tilbake til måltidet Jesus holdt med disiplene sine kvelden før han ble korsfestet.

Sammen med Ordet – lesingene og prekenen – utgjør nattverden den kristne gudstjenestens to grunnleggende deler. Nattverdsdelen har utgangspunkt i Jesu siste måltid med disiplene, mens Ordet har røtter i synagogegudstjenesten. Du kan lese mer om dette i oversikten over gudstjenesten i Den norske kirke.

Hva sier Bibelen om innstiftelsen?

Den første nattverden fant sted på skjærtorsdag, da Jesus spiste påskemåltidet med de tolv disiplene. Ifølge Matteusevangeliet tok Jesus brødet, takket, brøt det og ga det til disiplene med ordene «Dette er min kropp». Deretter tok han begeret og sa: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt» (Matt 26,26–28).

Disse ordene gjentar presten eller pastoren fortsatt når nattverden feires. Brødet og vinen kalles elementene, og de regnes i de fleste kirker som uttrykk for Jesu kropp og blod. Vinen utdeles fra et beger som kalles kalk, og brødet er ofte en tynn, hvit oblat. Teksten står i Bibelen, i fortellingene om den siste nattverd i Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet og i Paulus’ første brev til korinterne.

Hvordan foregår nattverden i praksis?

Slik foregår det som regel i en norsk gudstjeneste:

1. Menigheten synger en salme, og presten leser innstiftelsesordene fra Bibelen.
2. Deltakerne reiser seg og går frem til alteret, ofte rad for rad.
3. Presten gir hver person et stykke brød og sier «Kristi legeme for deg» eller lignende. Den som mottar, svarer ofte «Amen».
4. Vinen utdeles fra kalken, enten felles eller i små beger, med ordene «Kristi blod for deg».
5. Etterpå går deltakerne tilbake til plassen, og gudstjenesten fortsetter med bønn – gjerne Fadervår.

Formålet er ifølge kirkene selv at deltakerne skal få styrke og tilgivelse. Mange opplever også nattverden som fellesskap: det katolske ordet «kommunion» betyr nettopp fellesskap.

Hva er et sakrament?

Et sakrament er en hellig handling som ifølge tradisjonen er innstiftet av Kristus selv. I den katolske kirken finnes sju sakramenter, og nattverden – der kalt eukaristi, «takksigelse» – regnes som det største. I luthersk tradisjon er det to sakramenter: dåp og nattverd.

Hva mener de ulike kirkene om nattverden?

Det største skillet i kristendommen handler om hvorvidt Jesus virkelig er til stede i brødet og vinen. Striden ble satt på spissen under reformasjonen på 1500-tallet, da Martin Luther og andre reformatorer kritiserte messen og understreket at nattverden er en gave alle kristne skal delta i – både med brødet og med begeret.

I protestantiske og frikirkelige samfunn i Norge har nattverden fast plass i gudstjenestelivet, men synet på Kristi nærvær varierer fra samfunn til samfunn.

Hvem kan gå til nattverd i Den norske kirke?

Den norske kirke har et åpent nattverdbord: alle døpte kan delta, uavhengig av alder. Også små døpte barn kan delta sammen med foreldre, faddere eller andre voksne med medansvar for barnets kristne oppdragelse.

Reglene har endret seg over tid. Fra 1969 åpnet kirken på visse betingelser nattverden for personer som hadde fylt 12 år, og fra 1993 for alle døpte barn i følge med voksne. Du trenger altså ikke være konfirmert. Praksis overfor udøpte gjester varierer lokalt – er du i tvil, kan du spørke presten eller diakonen før gudstjenesten.

I andre kirkesamfunn er reglene annerledes:

• Katolsk kirke: Den som mottar kommunion, må være fullt innlemmet i kirken og være i nådens stand – ikke ha bevisst dødssynd på samvittigheten. Man skal også faste den siste timen før kommunionen.
• Frikirker: I en del frikirkelige samfunn i Norge har bare «nattverdberettigede medlemmer» adgang – altså medlemmer som personlig bekjenner den kristne troen.
• Ortodokse kirker: Spedbarn mottar kommunionen (Kristi blod på en skje) like etter dåpen.

Må nattverdvinen inneholde alkohol?

Nei. I Norge brukes både alkoholholdig og av-alkoholisert vin til nattverd, og av og til rød saft. Mange menigheter velger alkoholfrie alternativer av hensyn til barn, rusavhengige og personer som avstår av andre grunner. I den katolske kirken er de vesentlige tegnene i eukaristien brød av hvete og vin av vinstokk.

Hvor ofte holdes det nattverd?

Det varierer. I Den norske kirke varierer det mellom menighetene, men de fleste holder nattverd oftere enn før. I den katolske kirken feires eukaristien ved hver messe. Etter en nedgang som varte fra 1850-tallet, har nattverdfrekvensen i Norge de siste årene økt igjen.

Nattverden hører også med i kirkens kirkeår på en spesiell måte: skjærtorsdag minnes nettopp innstiftelsen av nattverden, og nattverd inngår i gudstjenestene gjennom hele påsken.