Bibelen: oppbygning, bøker og oversettelser

Bibelen er kristendommens hellige skrift, men ordet betyr egentlig «bøkene» – på gresk biblia. Bibelen er altså ikke én bok, men en samling av mange selvstendige skrifter, skrevet over lang tid i ulike sjangrer: historiefortellinger, lovtekster, profetier, salmer, ordspråk og brev. Originaltekstene er skrevet på hebraisk (Det gamle testamentet) og gresk (Det nye testamentet).

Hva er forskjellen på Det gamle og Det nye testamentet?

Bibelen er delt i to hoveddeler. Det gamle testamentet (GT) er de jødiske hellige skriftene, som kristne har overtatt som første del av sin bibel. Det nye testamentet (NT) handler om Jesus og de første kristne, og er skrevet på gresk i tiden ca. 60–130 e.Kr.

GT tilsvarer den jødiske bibelen, Tanak, og omfatter blant annet Mosebøkene, salmene og profetbøkene. NT inneholder 27 bøker: de fire evangeliene om Jesu liv (Matteus, Markus, Lukas og Johannes), Apostlenes gjerninger, brevene – hvorav størsteparten tilskrives apostelen Paulus – og Johannes’ åpenbaring. I noen sammenhenger brukes de mer nøytrale betegnelsene «Det første» og «Det andre testamentet». Du kan lese mer om de enkelte bøkene i oversikten over Bibelens bøker.

Hvor mange bøker er det i Bibelen – 66 eller 73?

Antallet avhenger av tradisjon. Protestanter regner 66 bøker: 39 i GT og 27 i NT. Katolikker regner 73, fordi de har med syv såkalte deuterokanoniske bøker i GT. Ortodokse kirker har et noe varierende antall.

Forskjellen mellom protestantisk og katolsk kanon går tilbake til hvilken grunntekst man bygger på. De ekstra bøkene finnes i Septuaginta, den eldste greske oversettelsen av den hebraiske bibelen fra det 2. århundre f.Kr., men ikke i den jødiske Tanak. Jødiske lærde avviste dem ifølge tradisjonen på et møte i Jamnia ca. 90 e.Kr. – om det møtet faktisk var en formell kanonavgjørelse, er omdiskutert blant forskere.

Hva er apokryfene?

Apokryfene er skriftene som skiller den katolske og ortodokse GT fra den protestantiske. Ordet er gresk og betyr «bortgjemt» eller vanskelig å forstå; katolikker kaller dem heller «deuterokanoniske», altså «norm av andre rang». Betegnelsen «apokryfer» ble først brukt av bibeloversetteren Hieronymus.

De gammeltestamentlige apokryfene omfatter Tobit, Judit, tillegg til Ester, Første- og Andre Makkabeerbok, Visdommens bok, Sirak, Baruk og tillegg til Daniels bok. I katolsk og ortodoks tradisjon regnes de som hellig skrift. I protestantisk tradisjon regnes de ikke som kanoniske, men Martin Luther karakteriserte dem som nyttige og gode å lese – det var lenge vanlig å trykke dem i en egen seksjon i protestantiske bibler.

Det finnes også nytestamentlige apokryfer – evangelier, brev og åpenbaringsskrifter, stort sett fra 3.–5. århundre. Disse regnes ikke som hellig skrift i noen kirke, men gir innsyn i de første århundrenes kristendom.

Hvordan finner man frem i Bibelen?

Bibelens bøker er delt inn i kapitler og vers, slik at man kan henvise nøyaktig til et tekststed. Denne inndelingen finnes ikke i de opprinnelige tekstene – den ble lagt til senere nettopp for henvisningsbruk.

Et bibelhenvisning har tre ledd: bok, kapittel og vers. «Joh 3,16» betyr Johannes’ evangelium, kapittel 3, vers 16. «1 Mos 1,1» er Første Mosebok, kapittel 1, vers 1 – de første ordene i Bibelen. Noen ganger ser du en henvisning som «Sal 23», som viser til hele salme 23 i Salmenes bok.

1. Finn boken i innholdsfortegnelsen – bøkene stort sett står i samme rekkefølge i protestantiske bibler.
2. Finn kapittelet – de store tallene i teksten.
3. Finn verset – de små tallene.

Vil du slå opp på nettet, kan du søke direkte i en gratis nettbibel på norsk.

Hvilke norske oversettelser finnes?

Bibelen foreligger i flere norske oversettelser. Den første hele oversettelsen fra grunnspråkene kom i 1904. (GT kom i 1891 i en fornorsket utgave av den danske bibelteksten, ikke oversatt fra grunnspråkene.) 1904-bibelen ble revidert i 1930 og var offisiell kirkebibel i Norge til 1978.

Bibelselskapets oversettelse fra 2011 er i dag offisiell kirkebibel i Norge, på både bokmål og nynorsk. I 2024 kom en revidert utgave, Bibel 2024. Den er mer konkordant enn 1978-oversettelsen – det vil si at den gjengir grunnteksten mer ord for ord. Bibelselskapet ga ut NT på nytt i 2005.

Den første oversettelsen fra grunntekstene til norsk (landsmål) var Ivar Aasens oversettelse av historien om den bortkomne sønnen i 1859. Hele Bibelen på nynorsk kom i 1921.

Hva forteller Bibelen – og hvorfor er den så viktig?

Kristne regner Bibelen som normgivende for tro og liv – i mange tradisjoner som Guds ord – det kalles kanon, som betyr «målestokk». GT forteller om skapelsen, pakten med Israels folk og profetene. NT forteller om Jesus, hans liv, død og oppstandelse, og om den første menigheten.

Bibelens tekster brukes hver søndag i gudstjenesten i Den norske kirke, og bibelhistoriene står sentralt i KRLE-faget i skolen. Mange kjenner også bibelfortellingene igjen i kultur, språk og navn – noe du kan lese mer om i oversikten over bibelske navn.