Mormonene – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

«Mormon» er kallenavnet de fleste bruker om medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Kallenavnet kommer fra kirkens hellige skrift Mormons bok, men kirken selv ber om at folk bruker det fulle navnet. Trossamfunnet ble grunnlagt i USA i 1830 og har i dag medlemmer over hele verden.

Hvorfor heter de mormoner?

Navnet «mormon» er hentet fra Mormons bok. Ifølge kirken var Mormon en profet og historiker som levte i det gamle Amerika og som forkortet og samlet de opptegnelsene som senere ble til boken. Boken handler ifølge kirken lite om Mormon selv – den er ment som et vitne om Jesus Kristus.

Mormonerne dyrker altså ikke en person som heter Mormon. Kirken har i de senere årene bedt medier og andre om å bruke det fulle navnet, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, fordi navnet peker mot det medlemmene ser som kirkens kjerne: troen på Jesus Kristus. Kallenavnet lever likevel videre i dagligtale, også i Norge.

Hvem var Joseph Smith?

Joseph Smith (1805–1844) var kirkens grunnlegger og første president. Kirken ble formelt opprettet 6. april 1830 i Fayette i delstaten New York, med Smith som leder. Ifølge kirkens egen fremstilling fikk Smith i 1823 besøk av den oppstandne profeten Moroni, som viste ham hvor gamle metallplater med religiøse opptegnelser lå skjult.

Smith fullførte ifølge kirken nesten hele oversettelsen av platene mellom april og juni 1829, ved «Guds gave og kraft», ved å diktere teksten til skrivere. Resultatet ble Mormons bok, som kom ut i 1830. Tre vitner – Martin Harris, Oliver Cowdery og David Whitmer – vitnet ifølge kirken at en engel viste dem platene, og at oversettelsen skjedde med Guds hjelp.

Smiths ettermæle er omstridt. Han innførte også flerkoneri (polygami) i kirken tidlig i 1830-årene, en praksis hovedkirken senere har forlatt. Etter Smiths død i 1844 fulgte en splittelse, og flertallet fulgte Brigham Young vestover til Utah, der kirkens hovedkontor ligger i Salt Lake City i dag.

Hva er Mormons bok?

Mormons bok beskrives av kirken som en guddommelig inspirert opptegnelse av oldtidsprofeter. Ifølge kirken forteller boken om tre folkegrupper som emigrerte fra den gamle verden til det amerikanske kontinentet, og om hvordan Jesus Kristus skal ha besøkt folket der etter sin oppstandelse. Profeten Moroni skal ha forseglet og skjult opptegnelsene rundt år 421 e.Kr.

Kirken understreker at Mormons bok og Bibelen ikke erstatter hverandre, men utfyller hverandre – slik de fire evangeliene gir ulike perspektiver på Jesus. I kirkens åttende trosartikkel heter det at Bibelen er Guds ord så langt den er riktig oversatt, og at Mormons bok er Guds ord.

Forskere ser dette annerledes. De fleste historikere og arkeologer anser ikke fortellingene om Mormon, Moroni, nephittene og lamanittene som historiske, og det finnes ikke arkeologiske, biologiske eller genetiske beviser som støtter bokens fremstilling. Smithsonian Institution har omtalt boken som fiksjon. Kirken selv holder fast på at boken er guddommelig oversatt.

Hva tror mormonene – og hva skiller dem fra andre kristne?

Kirkens standardverker omfatter fire skrifter: Bibelen, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle. Joseph Smith skrev også 13 trosartikler som oppsummerer mye av kirkens lære. Medlemmene kaller seg «siste dagers hellige» fordi de tror at kirken er gjenopprettet av Gud i «de siste dager» før Kristi gjenkomst – ikke en ny religion, men den opprinnelige kirke gjenreist etter det medlemmene ser som en lang periode med frafall.

Dette er hovedforskjellen fra andre kristne trossamfunn: Mens den katolske kirke og de protestantiske kirkene ser seg som en fortsettelse av den gamle kirken, mener siste dagers hellige at en gjenopprettelse var nødvendig. Kirkens syn på Gud og frelse skiller seg også fra den klassiske treenighetslæren, og mange kirkesamfunn anser derfor fortsatt ikke trossamfunnet som kristent i tradisjonell forstand. Selve spørsmålet om kirken er «kristen» er omstridt.

Kirken bygger templer som brukes til blant annet forseglinger – ekteskap som inngås for tid og evighet. Tempelet er ikke det samme som vanlige kirkebygg, og adgangen er begrenset til medlemmer i god stand.

Misjonærene med de hvite skjortene

Kirken driver utstrakt misjonsvirksomhet. De unge misjonærene som går to og to i mørke dresser og navneskilt, er kanskje det mange nordmenn forbinder med mormonene. Unge menn tjenestegjør som regel i to år, unge kvinner i 18 måneder.

Mormonene i Norge

De første misjonærene kom til Norge i 1851 og døpte det første medlemmet i Risør samme år. De første norske menighetene ble organisert i Risør, Brevik og Fredrikstad i 1852. Etter dissenterloven ble menighetene i 1853 av Høyesterett erklært for ikke-kristne, etter at søknadene om godkjenning som «kristne dissentere» ble avslått.

I dag har kirken menigheter i alle landsdeler av Norge. Kirken er medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, og inngår dermed i det samme offentlige systemet som andre registrerte trossamfunn i Norge, slik reglene for religion i Norge legger til rette for.

Har mormonere flere koner?

Nei – ikke i hovedkirken. Joseph Smith innførte flerkoneri på 1830-tallet, men kirken forlot praksisen i 1890, og den som praktiserer polygami i dag, ekskluderes. Misforståelsen lever likevel, blant annet fordi enkelte utbrytergrupper – som FLDS-kirken i USA – fortsatt praktiserer flerkoneri. Disse gruppene står helt utenfor Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Hvilke regler gjelder for mat og drikke?

Kirkens helselære, kjent som Visdomsordet, fraråder alkohol, tobakk, kaffe og te. Medlemmer oppfordres ellers til å leve nøkternt, betale tiende til kirken og sette av en fast månedsdag til faste og bønn. Reglene har sin bakgrunn i kirkens egne åpenbaringstekster, men kan minne om praksis i andre tradisjoner, for eksempel halal- og haram-reglene i islam.