Hvem var Jesus? Den historiske personen og troens Kristus

Jesus fra Nasaret er en av de mest omtalte personene i verdenshistorien, men også én av de vanskeligste å skrive historie om. Kildene er få, og de fleste er skrevet av tilhengere lenge etter hans død. Samtidig er det i forskningen liten tvil om at Jesus har levd som et virkelig menneske – spørsmålet er heller hva man kan vite om ham, og hvordan troen har tolket ham.

Hva er historikere rimelig sikre på?

Fagmiljøene er bredt enige om en del grunnleggende punkter om Jesus. Han var en jøde fra Nasaret i Galilea, og han forsto seg selv innenfor den jødiske tradisjonen. Jesus-bevegelsen var i starten en protest- og fornyelsesbevegelse innenfor jødedommen, ikke en egen religion.

Jesus var rundt 30 år gammel da han lot seg døpe av Johannes døperen og begynte sitt offentlige virke, ifølge Lukasevangeliet. Virket varte kort – kanskje bare ett år ifølge de tre første evangeliene, og ikke mer enn tre år ifølge Johannesevangeliet. Det foregikk hovedsakelig i Galilea. Jesus etablerte seg ikke med kone og barn, i motsetning til det som var vanlig for jødiske menn på den tiden, og ifølge Store norske leksikon hadde han flere søsken.

Hvorfor ble Jesus korsfestet?

Korsfestelse var en romersk avrettingsmetode, ikke en jødisk. Siden Jesus ble korsfestet, må dommen ha blitt felt av den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus. Korsfestelsen regnes som et av de sikreste faktene om Jesus: Historikeren John Crossan har uttalt at Jesu korsfestelse er «så sikkert som noe historisk kan bli».

Korsinnskriften «Jesus fra Nasaret, kongen av jødene» (forkortet I.N.R.I.) kan tyde på at Jesus ble avrettet som messiaspretendent – altså fordi han ble oppfattet som en trussel mot romersk orden. En vanlig hypotese er at tempelrensingen i Jerusalem utløste arrestasjonen, men dette er ikke sikkert. Det er også sterkt omdiskutert hvordan ansvaret skal fordeles mellom jødiske og romerske instanser. Kildene har hatt interesse av å mildne Pilatus’ rolle, og påstanden om at «jødene alene» var ansvarlige, har ingen historisk dekning og ble brukt til antisemittisk propaganda i århundrer.

Hvilke kilder finnes om Jesus?

De viktigste kildene er de fire evangeliene i Det nye testamentet – Matteus, Markus, Lukas og Johannes. De ble trolig skrevet mellom 70 og 90 e.Kr., altså 40–60 år etter Jesu død, av ukjente forfattere som bygde på muntlig overleverte fortellinger. Evangeliene er derfor ikke øyenvitneskildringer, og de gir ulike bilder av Jesus – noe som viser at de første kristne forsto ham på mange måter. Du kan lese mer om tekstene i oversikten over Bibelen og bibelens bøker.

Utover evangeliene finnes det ikke-kristne kilder. De viktigste er to romerske og jødiske historieskrivere:

Josefus er den første ikke-kristne forfatteren som nevner Jesus, og han forteller at Jesus ble korsfestet under Pontius Pilatus og oppfattet som Messias. Den lengre passasjen, Testimonium Flavianum, er med stor sikkerhet delvis et kristen tillegg – de fleste forskere mener likevel den har en autentisk kjerne. Jesu korsfestelse er dessuten omtalt i flere kilder utover evangeliene, blant andre Paulus’ brev, Lucian av Samosata og et vers i Talmud – både kristne og ikke-kristne.

Hvordan ser kristne på Jesus?

I kristen tro er Jesus Guds sønn – både Gud og menneske. Kristne tror at han ved sin død på korset bragte frelse til alle mennesker, basert på Guds nåde, og at han sto opp fra de døde. Ordet «Kristus» er ikke et etternavn, men den greske formen av den jødiske tittelen Messias, «den salvede». Denne troen er formulert i trosbekjennelsen, og læren om Jesus som både Gud og menneske henger tett sammen med treenigheten.

Etter korsfestelsen og beretningene om oppstandelsen vokste Jesus-bevegelsen gradvis til en egen religion. En sentral person i spredningen var Paulus, som aldri hadde møtt Jesus i levende live, men som formet den tidlige kristne teologien. Beretningene om Jesu siste dager feires fortsatt i påsken, og nattverden i gudstjenesten bygger på det siste måltidet Jesus delte med disiplene.

Hvordan ser jøder og muslimer på Jesus?

Innen jødedommen anerkjennes Jesus ikke som Messias. Jødedommen venter fortsatt på den Messias som profetene har varslet, og Jesus-bevegelsen utviklet seg etter hans død gradvis til en egen religion – kristendommen. Det betyr ikke at jødedommen benekter at Jesus har levd; det er trosspørsmålet om hvem han var, som skiller.

I islam regnes Jesus – under navnet Isa – som en viktig profet, den siste før Muhammed. Ifølge Koranen ble Jesus ikke korsfestet, men tatt levende opp til himmelen. Muslimer ærer Jesus som en av de største profetene, men ser ham ikke som Guds sønn – det ville stride mot islams lære om Guds enhet. Også jomfru Maria har en sentral plass i islam.

Hva er forskjellen på den historiske Jesus og troens Kristus?

Forskningsfeltet «den historiske Jesus» søker å rekonstruere Jesu liv med historisk-kritiske metoder, adskilt fra trosutsagn. Historikeren kan si at Jesus ble korsfestet ca. år 30 – men om han sto opp fra de døde, er et trosspørsmål som historisk metode verken kan bekrefte eller avkrefte.

For kristne er oppstandelsen selve grunnlaget for troen, ikke et historisk anliggende. For en elev i KRLE-faget eller en nysgjerrig voksen er poenget å skille de to spørsmålene: hva kildene kan si om mannen fra Nasaret, og hva millioner av troende mener om ham. Begge deler er verdt å forstå – de svarer bare på ulike spørsmål.