Vielse – kirkelig, borgerlig og humanistisk bryllup

I Norge inngås ekteskap ved at to personer offentlig, i vitners nærvær og for en godkjent myndighet avgir løfte til hverandre om å leve sammen i ekteskap. Myndigheten kan være kirkelig eller borgerlig – det juridiske resultatet er det samme. Kirken vigsler, kommunen vigsler, og flere livssynsorganisasjoner har også vigselsrett.

Før vielsen må imidlertid alle par gjennom samme offentlige kontroll: prøvingen av ekteskapsvilkårene hos Skatteetaten.

Hva er prøvingsattesten, og hvordan får du den?

Prøving betyr at Skatteetaten undersøker om paret oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap – for eksempel at ingen av partene allerede er gift, og at begge er gamle nok. Dette gjelder uansett om du skal gifte deg i kirken, på rådhuset eller humanistisk.

Prøvingsattesten lastes ned fra Altinn og er gyldig i fire måneder, fordi opplysningene må være ferske. Ved kirkelig vielse må attesten sendes til presten før vielsen kan gjennomføres. Forloverne må også fylle ut en forlovererklæring på Skatteetatens nettsider.

Hvem kan vie i Norge?

Begrepet vigslere dekker alle som har vigselsrett i Norge:

• Prester og andre som er vigselsbemyndiget i trossamfunn med vigselsrett, som Den norske kirke
• Kommunale vigslere – for eksempel ordførere, varaordførere og andre kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret gir myndighet
• Sertifiserte vigslere i livssynsorganisasjoner med vigselsrett, som Human-Etisk Forbund

En vanlig misforståelse er at kirkelig vielse ikke er juridisk bindende. Det er feil – kirkelig vielse er en juridisk handling på lik linje med borgerlig vielse.

Hvordan foregår kirkelig vielse i Den norske kirke?

Et kirkebryllup varer normalt mellom 30 og 45 minutter og omfatter prosesjon, prekentale, bibellesning, bønn, salmer og ekteskapsløfter. Lesningene tas fra Bibelen, og mange par velger selv salmer og musikk i samråd med prest og kirkemusiker.

Den norske kirke stiller ingen krav til tro eller livssyn for å bli viet, men én av partene må være medlem av kirken for at vielsen skal være gratis. Gratisordningen gjelder der paret er folkeregistrert, og inkluderer prest, kirkemusiker og kirkerom. Alle medlemmer kan inngå ekteskap i sin lokale kirke. Du kan lese mer om kirken i oversikten over Den norske kirkes organisering og medlemsutvikling.

Kan likekjønnede par gifte seg i kirken?

Ja. Kirkemøtet vedtok 30. januar 2017 en ny vigselsliturgi som gir likekjønnede par adgang til kirkelig ekteskapsinngåelse. Vedtaket hadde et klart flertall. Liturgien, kalt Vigsel 2017, kunne brukes fra 1. februar 2017 og gjelder i hele Den norske kirke.

Den norske kirke har dermed to vigselliturgier: Vigsel 2003 er forbeholdt ulikekjønnede par, mens Vigsel 2017 kan brukes av både like- og ulikekjønnede par.

Det finnes fortsatt indre uenighet i kirken. Mindretallet i Kirkemøtet anbefaler Vigsel 2003 og mener likekjønnet vigsel strider mot deres ekteskapsforståelse. Prester har frihet til å velge om de vil vie likekjønnede par – ingen prest tvinges til å utføre en slik vigsel. Siden liturgien gjelder hele kirken, skal paret som hovedregel kunne vigsles i sin lokale kirke – men hvis soknepresten nekter, må paret finne en annen prest som vil vie dem.

Hva er borgerlig vielse?

En borgerlig vielse er en livssynsnøytral seremoni i kommunal regi, ofte på rådhuset. Den varer normalt 15–20 minutter og inneholder ingen religiøse elementer. Vigslere er kommunalt ansatte, og seremonien er juridisk fullverdig.

Borgerlig vielse er normalt kostnadsfri så lenge én av partene er bostedsregistrert i kommunen. Noen kommuner tar betalt for vielser utenfor normal arbeidstid.

Flere kristne trossamfunn har åpnet for likekjønnet ekteskap, og borgerlig vielse har vært åpen for likekjønnede par siden ekteskapsloven ble kjønnsnøytral i 2009.

Hva er humanistisk vigsel?

Humanistisk vigsel er en seremoni i regi av en humanistisk livssynsorganisasjon, oftest Human-Etisk Forbund (HEF). Forbundet fikk vigselsrett i 2004, og de første humanistiske vigslene fant sted kort tid etter at forbundet fikk vigselsrett.

En humanistisk bryllupsseremoni varer normalt rundt en halvtime og omfatter musikk, kulturelle innslag, vigslerens tale og ekteskapsinngåelse med forbundets vigselsformular. HEF kan ikke holde vigsler i rådhus og bruker ikke kirker, men ellers står paret fritt til å velge sted.

Merk forskjellen fra borgerlig vielse: Humanistisk vigsel er livssynsbasert – human-etisk – mens borgerlig vielse er livssynsnøytral og kommunal. Også organisasjonen Humanistene tilbyr humanistisk vigsel med vigselsrett; deres seremoni presenteres som livssynsnøytral. Du kan lese mer om Human-Etisk Forbund her.

Kirkelig, borgerlig eller humanistisk – oversikten

Kan man få kirkelig velsignelse etter borgerlig vielse?

Ja. For par som allerede er gift, er det vanlig med kirkelig velsignelse av ekteskapet eller en forbønnshandling i stedet for ny vielse. Dette er en vanlig løsning for par som gifter seg borgerlig først – for eksempel av praktiske grunner – og som ønsker en kirkelig markering i etterkant.

En velsignelse er ikke en ny vielse, men en kirkelig handling der kirken ber for og velsigner ekteskapet som allerede er inngått.

Hva med andre trossamfunn?

Flere trossamfunn i Norge har vigselsrett, og par kan gifte seg i sitt eget trossamfunn i stedet for i Den norske kirke.

I den katolske kirken og de ortodokse kirkene regnes ekteskapet som et sakrament, mens protestantiske trossamfunn ikke regner det som sakrament. Dette påvirker hvordan seremonien utformes. I katolsk kirkerett kreves det i utgangspunktet biskoppelig tillatelse når bare én av partene er katolikk.

Muslimske, jødiske, hinduistiske og buddhistiske trossamfunn i Norge holder egne bryllupsseremonier, men for at ekteskapet skal være juridisk gyldig i Norge, må vielsen enten utføres av en vigslere med norsk vigselsrett, eller suppleres med borgerlig vielse. Mange par velger derfor en borgerlig vielse i tillegg til den religiøse seremonien, eller at en person med vigselsrett i trossamfunnet deltar i den religiøse seremonien.

Siden ekteskapsinngåelse er et livsrituale på linje med dåp og konfirmasjon, varierer valgene mellom kirkelig, borgerlig og humanistisk form – men det juridiske innholdet er det samme. Andre sentrale livsriter er gravferd i ulike religioner og livssyn og navnefest for barn.