Hinduisme

Hinduismen er en samlebetegnelse for en rekke beslektede religiøse tradisjoner med opprinnelse på det indiske subkontinentet. Religionen har ingen kjent grunnlegger og oppsto ikke til én bestemt tid eller på ett bestemt sted – den vokste fram over flere tusen år. Hinduer kaller selv tradisjonen sin sanatana dharma, «den evigvarende orden». Hinduismen er først og fremst knyttet til India og Nepal, der den er dominerende, og store hindubefolkninger finnes også på Sri Lanka, på Fiji, i Sør-Afrika, på Trinidad, i Surinam og på Mauritius. Fordi religionen tradisjonelt er knyttet til India, har den vært lite misjonerende.

Én religion eller mange?

En vanlig misforståelse er at hinduismen er én enhetlig religion med fast lære. I virkeligheten er den en mosaikk av tradisjoner uten felles sentrum, felles trosartikler eller sentral organisasjon, og fagmiljøene drøfter om «hinduisme» i det hele tatt er én religion eller en fellesetikett for beslektede retninger. Hinduismen kommer dessuten mer til uttrykk gjennom handling enn gjennom trosartikler: daglig rituell praksis regnes ofte som viktigere enn metafysiske spekulasjoner. De enkelte religionssamfunnene kalles sampradayaer.

Et hovedtankemotiv i upanishadene – hinduismens filosofiske tekster – er at Brahman, verdenssjelen og den ultimate virkeligheten, er identisk med atman, sjølvet i hvert enkelt menneske. Dette uttrykkes i formelen tat tvam asi – «det er du». Moksha, frigjøringen, handler nettopp om å erkjenne denne enheten.

Hovedlinjene: guder, karma og dharma

De siste to tusen åra har tre guddommer dominert: Vishnu, som griper inn og retter opp den gode ordenen gjennom en avatar hver gang dharma trues, Shiva, som veksler mellom livet som asket og samlivet med gudinnen Parvati, og Devi (gudinnen), særlig i skikkelsene Durga og Kali. De eldste, vediske gudene som Indra og Varuna fikk etter hvert mindre å si. Mange hinduer føler et nært forhold til én gud eller gudinne, men ser samtidig de mange gudene som uttrykk for én og samme guddom. Guiden om hinduismens guder går gjennom dem alle.

Hovedlinjene i hinduismens livssyn binder disse temaene sammen: karma er den moralske årsaksloven som bestemmer gjenfødselen i samsara, gjenfødingenes kretsløp, og moksha – frigjøringen fra kretsløpet – regnes som hinduismens høyeste mål. Dharma uttrykker at universet opprettholdes gjennom menneskets handlinger: plikt, orden og den riktige måten å handle på, ut fra hvem og hva man er. Se guidene om karma, samsara og moksha og dharma for mer. Et begrep som knytter dharma til hverdagen, er ahimsa – ikke-skade-prinsippet – som omfatter respekt for alt liv og går igjen i indisk religion generelt, også i buddhismen og jainismen.

Skrifter, praksis og høytider

Hinduismen har ingen tilsvarende til én «hovedbok» slik kristendommen har Bibelen eller islam har Koranen. Skriftgrunnlaget er et mangfold av tekster samlet over flere tusen år: Vedaene med de eldste hymnene og ritualtekstene, de filosofiske upanishadene, Bhagavadgita, der Krishna underviser Arjuna om dharma og hengivenhet, og de fortellende puranaene. Guiden om hellige tekster i hinduismen gir en samlet gjennomgang.

I praksis står det daglige tilbedelsesritualet puja sentralt, utført både i tempelet og i hjemmet med blomster, røkelse, oljelamper og mat. Et hindutempel er gudenes bolig, og gudestatuene behandles som levende – de vaskes, stelles og mates. Et sentralt tempelritual er darshan, der tilbederen utveksler blikk med gudestatuen og mottar guddommens velsignelse. Les mer om puja og templer.

Festkalenderen er stor og variert. De mest kjente høytidene er divali, lysfesten, og holi, fargefesten. Den største av alle er Kumbh Mela, som arrangeres hvert tredje år og regnes som verdens største religiøse festival. Se oversikten over hinduistiske høytider eller hele høytidskalenderen.

Retninger og omgivelsene

Hinduismens retninger deles vanligvis i tre grupper etter hvilken guddom som står i sentrum: vaishnavismen (Vishnu, ofte som Krishna), shaivismen (Shiva) og shaktismen (Devi, særlig Durga og Kali). Retningene overlapper i praksis: mange hinduer ærer guder fra flere tradisjoner, og grensene mellom dem er flytende.

Buddhismen vokste fram på det indiske subkontinentet og deler flere begreper med hinduismen, som samsara og karma. Men buddhismen bygger ikke på Vedaene, og har ikke Brahman eller gudsdyrkelse i sentrum – målet er nirvana snarere enn moksha.

Hinduisme i Norge

Det finnes hinduistiske trossamfunn og templer i flere norske byer, blant annet Sanatan Mandir i Oslo-området. Hinduistiske trossamfunn kan søke om registrering og statsstøtte etter tros- og livssynssamfunnsloven fra 2020, på samme måte som andre tros- og livssynssamfunn i Norge. Artikkelen om hinduisme i Norge gir mer om tamilske hinduer, templer og trossamfunn, og oversikten over religion i Norge i tall setter det hele i sammenheng. I skolen behandles hinduismen blant annet i KRLE-faget.