Den norske kirke – organisering, medlemskap og historie

Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke og det største trossamfunnet i Norge. Ifølge SSB hadde kirken 3 431 223 medlemmer i 2025. Kirken var statskirke i over 470 år, men fra 1. januar 2017 er den et eget rettssubjekt skilt fra staten – likevel beholder den en særstilling som «Norges folkekirke» i Grunnloven § 16.

Kirken bekjenner troen på den treenige Gud og bygger på Bibelen og de lutherske bekjennelsesskriftene. Som luthersk kirke regnes den som protestantisk; du kan lese mer om skillet mot katolisismen i artikkelen om protestantisme og om reformasjonen som brakte den lutherske læren til Norge.

Hvordan er Den norske kirke organisert?

Kirken er bygget opp i tre nivåer: lokalt, regionalt og nasjonalt. Den geografiske grunnenheten er soknet – 1146 sokn i 2024 – der menigheten hører til. Soknene er samlet i 92 prostier, og hele landet er delt inn i elleve bispedømmer. I tillegg kommer sju døvemenigheter, Bymenigheten Sandnes, Saemien Åålmege (samisk menighet) og Svalbard kirke.

Bispedømmerådet består av biskopen, sju leke representanter valgt av menighetsmedlemmene, én prest valgt av prestene og én lek kirkelig tilsatt valgt av de leke tilsatte i bispedømmet. Kirkemøtet velger også et eget Mellomkirkelig råd som ivaretar internasjonale kirkelige saker.

Hvilke bispedømmer finnes?

De elleve bispedømmene dekker hele landet, med Nidaros (Trondheim) som det historiske tyngdepunktet:

• Nord-Hålogaland
• Sør-Hålogaland
• Nidaros
• Møre
• Bjørgvin (Bergen)
• Stavanger
• Agder og Telemark
• Tunsberg
• Hamar
• Borg (Fredrikstad)
• Oslo

Hva er preses?

Preses er lederen av Bispemøtet og kirkens fremste representant. Siden 2011 er preses en fast stilling med sete i Trondheim; tidligere gikk vervet på omgang mellom biskopene. Olav Fykse Tveit har vært preses siden 2020. Preses regnes som den tolvte biskopen i Bispemøtet.

Hva er forskjellen på Kirkemøtet og Kirkerådet?

Kirkemøtet er det øverste valgte organet og opptrer på vegne av rettssubjektet Den norske kirke. Det består av bispedømmerådsmedlemmene og fem andre medlemmer. Kirkerådet, opprinnelig opprettet i 1969 og omdefinert i 1984, fungerer som styret i rettssubjektet og iverksetter Kirkemøtets vedtak mellom samlingene. Kirkemøtet velger Kirkerådets 16 medlemmer, mens preses sitter i rådet automatisk.

Hvordan er forholdet til staten etter 2017?

Statskirkeordningen ble avskaffet ved grunnlovsendring 21. mai 2012. Fram til da var kongen kirkens øverste leder, en arv fra 1537, da Christian III la grunnlaget for statskirkesystemet under reformasjonen. Fra 1. januar 2017 opptrer Den norske kirke som et eget rettssubjekt skilt fra staten, og prester, biskoper og ansatte som tidligere var statstjenestemenn, ble overført til det nasjonale rettssubjektet.

I 2019 vedtok Kirkemøtet en ny kirkeordning, og i april 2020 vedtok Stortinget trossamfunnsloven, som trådte i kraft 1. januar 2021 og erstattet kirkeloven av 1996. Loven gjelder alle tros- og livssynssamfunn i Norge, men har et eget kapittel om Den norske kirke. Du kan lese mer om utviklingen i artikkelen om statskirken og om reglene for alle tros- og livssynssamfunn.

Grunnloven § 16 slår fortsatt fast at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten». Kirken er i praksis fullfinansiert over offentlige budsjetter, og mottar statsstilskudd via Barne- og familiedepartementet. Omfanget av denne særstillingen er politisk omstridt: kritikere mener den strider mot likebehandling av trossamfunn.

Hvem er medlem, og hvordan blir man det?

Man blir medlem av Den norske kirke gjennom dåp. Barn av kirkens medlemmer ble tidligere automatisk registrert som tilhørige, men denne ordningen opphørte i 2021; kirkeordningen sier likevel at barn anses å høre til kirken fra fødselen dersom foreldrene er medlemmer. Man kan ikke samtidig være medlem av Den norske kirke og av et annet trossamfunn, og bare personer bosatt i riket, samt norske statsborgere bosatt i utlandet, kan være medlemmer. Medlemskapet registreres i kirkens egne registre. Vil du melde deg inn eller ut, forklarer denne veiledningen prosessen.

Medlemstall og utvikling

Medlemstallet har falt jevnt i flere tiår. Ifølge SSB hadde kirken 3 938 723 medlemmer i 2005, 3 655 556 i 2020 og 3 431 223 i 2025. Samtidig vokser tros- og livssynssamfunnene utenfor kirken: i 2025 var 775 307 personer medlemmer av samfunn som søker offentlig tilskudd, mot 383 510 i 2006. Den samlede utviklingen er beskrevet nærmere i oversikten over religion i Norge.

I 2025 meldte 14 783 seg ut av kirken og 4 455 seg inn, ifølge SSB. Samme år ble 28 740 døpt, 33 420 konfirmert, 7 080 vigslet og 36 096 gravferder holdt i kirken. Til sammenligning ble det i 2005 døpt 43 016 og konfirmert 42 110. Julaftensgudstjenestene samlet 455 506 deltakelser i 2025 – medlemstallene sier altså ikke alt om hvor mange som faktisk deltar.

Kort historie: fra 1537 til i dag

• 1537: Kong Christian III legger grunnlaget for statskirkesystemet ved å overta ledelsen av kirken under reformasjonen; Norge får en evangelisk-luthersk statskirke.
• 1814: Grunnloven fester kirken til staten; kongen blir kirkens øverste leder.
• 1969: Kirkerådet opprettes, senere omdefinert i 1984 sammen med opprettelsen av Kirkemøtet.
• 2012: Grunnlovsendring 21. mai avskaffer statskirkeordningen; Grunnloven § 16 gir kirken status som folkekirke.
• 2017: Fra 1. januar er kirken et eget rettssubjekt skilt fra staten.
• 2021: Trossamfunnsloven trer i kraft og erstatter kirkeloven av 1996; automatisk registrering av barns tilhørighet opphører.

Kristendommen kom til Norge langt tidligere, gjennom kristne konger som Håkon den gode og Olav den hellige – den eldre historien er beskrevet i artikkelen om kristningen av Norge.

Hvem eier Den norske kirke?

Spørsmålet er ikke helt enkelt å svare på. Fra 2017 eier ingen stat kirken: den er et eget rettssubjekt med Kirkemøtet som øverste representative organ. Mange kirkebygg og gravplasser forvaltes imidlertid av kommunene gjennom de kirkelige fellesrådene, en arv fra den gamle ordningen. Kirken definerer seg selv som en «folkets kirke» – den består av sine døpte medlemmer og styres av valgte organer, ikke av staten eller eiere.

Hva skjer i kirken – og for hvem?

Medlemmer møter kirken mest gjennom gudstjenesten og dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd. Oppbygningen av selve gudstjenesten er forklart i artikkelen om gudstjenesten i Den norske kirke. Kirken har også en tydelig plass i skolen gjennom KRLE-faget, der elevene lærer om den dominerende religiøse tradisjonen i landet.