Religiøse høytider

Religiøse høytider flytter på seg fordi religionene regner tid på ulike måter. Noen følger solen, noen månen, og noen en kombinasjon. Denne siden gir hovedlinjene: hvordan kalenderne virker, hvordan høytidene henger sammen, og hvilke regler som gjelder i Norge.

Hvordan regner religionene tid?

Det finnes tre hovedmåter å dele året på:

• Solår (gregoriansk kalender): Året følger solen, med faste datoer for de fleste høytider. Julen 25. desember er et eksempel.
• Månekalender (islamsk hijra-kalender): Året følger månefasene og er rundt 11 dager kortere enn solåret. Derfor faller muslimske høytider tidligere hvert år i forhold til den gregorianske kalenderen.
• Lunisolar kalender (jødisk og flere asiatiske kalendere): Både sol og måne tas i bruk, med skuddmåneder som holder høytidene omtrent på samme årstid. Den jødiske pesach ligger derfor alltid om våren.

Kirkeåret er en egen variant: de bevegelige høytidene regnes ut fra påsken, som beregnes lunisolart – men etter en matematisk formel med en tenkt, syklisk måne, ikke den virkelige månen. Konkrete datoer finner du i kalenderen over religiøse høytider 2026 og 2027.

Hva er kirkeåret?

Kirkeåret er kristendommens ordnede rekke av årets søndager og helligdager, med faste bibeltekster knyttet til hver dag. Det utviklet seg gradvis gjennom flere århundrer, og pave Gregor den store (ca. 540–604) regnes blant dem som preget det. Første dag i kirkeåret er første søndag i advent.

De viktigste periodene er juletiden, åpenbaringstiden, påsketiden, pinsen og treenighetstiden. Påsken er den eldste kristne høytiden, og på kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at den kristne påsken skulle være uavhengig av den jødiske kalenderen. Regelen for påskedatoen ble presist utformet av Dionysius Exiguus på 500-tallet.

I treenighetstiden, fra pinse til advent, markeres blant annet sankthans 24. juni og olsok 29. juli, til minne om Olav den helliges død ved Stiklestad i 1030. Den norske kirke har dessuten lagt merkedager som Samefolkets dag, 1. mai og 8. mars inn i kirkeåret. Hele systemet med tider og farger er forklart i oversikten over kirkeåret.

Hvorfor flytter påsken på seg?

Påskedagen er første søndag etter første fullmåne på eller etter 21. mars, og kan falle mellom 22. mars og 25. april. Derfor flytter både påske, skjærtorsdag, langfredag, Kristi himmelfartsdag og pinse på seg hvert år – de regnes alle ut fra påskedagen.

Det har gjentatte ganger vært foreslått å fastsette påsken til en bestemt søndag, men den tradisjonelle beregningen holder stand. Et kuriosum fra Norge: I perioden 1700–1776 fulgte Danmark-Norge de astronomiske tidspunktene for vårjevndøgn og fullmåne, etter Ole Rømer, i stedet for påskeformelen – men dette gjorde praktisk utslag bare i 1744.

Feirer ortodokse kristne på andre datoer?

Ja. Den ortodokse kirken følger den julianske kalenderen, noe som forskyver jul med rundt to uker (for tiden 13 dager) sammenlignet med den gregorianske kalenderen. Ortodoks jul feires derfor i januar, i mange ortodokse kirker 7. januar, og den ortodokse påsken faller ofte senere enn den vestlige. Dette gjelder også ortodokse trossamfunn i Norge. Les mer om ortodoks kristendom.

Hvilke dager er helligdager i Norge?

Norges helligdager er fastsatt i lov om helligdager og helligdagsfred fra 1995. Helligdagene omfatter blant annet skjærtorsdag, langfredag, påske- og pinsedagene, Kristi himmelfartsdag og juledagene. Alle helligdagene unntatt nyttårsdag er knyttet til det kristne kirkeåret.

En vanlig misforståelse: Julaften og påskeaften er ikke helligdager etter loven – det er 1. juledag og 1. påskedag som er det. Julaften er likevel fridag for de fleste, men det følger av avtaler og praksis, ikke av helligdagsloven. Se hele listen i oversikten over helligdager i Norge.

Helligdagsfred er lovfestet fred og ro på helligdager. Mellom kl. 06 og 13 på helligdager er offentlige tilstelninger forbudt, og utsalgssteder som selger varer til forbrukere skal holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal slike utsalgssteder stenge kl. 16.

Har jeg rett til fri på andre religioners høytider?

De lovfestede helligdagene i Norge følger det kristne kirkeåret, men religionsfriheten gir også rettigheter for andre trossamfunn. Etter trossamfunnsloven § 18 (lov 24. april 2020 nr. 31) har personer som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, rett til fri fra arbeid, skolegang, tjenesteplikt og lignende i opptil to selvvalgte dager hvert år. Retten gjelder ikke bare medlemmer av trossamfunn. For elever i grunnskolen som tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, gir opplæringslova § 2-2 rett til permisjon de dagene trossamfunnet har helgedag, forutsatt at foreldrene sørger for nødvendig opplæring. Vi har en egen gjennomgang av retten til fri på religiøse høytider.