Slik jobber jeg: kilder, datoer og rettelser

Kildene

Hver guide bygger på kilder som er lenket nederst på siden. Jeg prioriterer i denne rekkefølgen:

1. Primærkilder: lovtekster på Lovdata, statistikk fra SSB, offentlige dokumenter fra regjeringen og Statsforvalteren, og trossamfunnenes egne sider (for eksempel Den norske kirke, Islamsk Råd Norge, Det Mosaiske Trossamfund, Human-Etisk Forbund og Buddhistforbundet).
2. Oppslagsverk og fagstoff: Store norske leksikon, NDLA, universitetenes publikasjoner, Bibelselskapet og HL-senteret.
3. Internasjonale referanser for globale fakta, for eksempel Encyclopaedia Britannica.

Nyhetsmedier brukes bare når en primærkilde mangler, og andre nettsteders sammendrag brukes ikke som kilde for fakta. Skrivemåten for religiøse begreper følger i hovedsak Store norske leksikon.

Arbeidsflyt

Hver guide går gjennom de samme stegene: kartlegging av hva leserne faktisk spør om, innsamling av fakta fra kildene over, skriving, redigering for språk og nøytralitet, og til slutt en egen faktasjekk av konkrete påstander. Alle sidene ble publisert samlet da nettstedet ble relansert 3. oktober 2026, og datoene «Publisert» og «Faktasjekket» viser derfor den samme dagen på de fleste sidene. Når en side senere kontrolleres eller endres, oppdateres datoene.

Faktasjekk

Før en side publiseres, kontrolleres konkrete påstander – årstall, tall, navn, lovparagrafer og regler – mot kildene. Datoen «Sist faktasjekket» på hver side viser når dette sist ble gjort. Den endres bare når siden faktisk er kontrollert på nytt. Lovhenvisninger kontrolleres direkte mot Lovdata.

Hvordan høytidsdatoene beregnes

Religionene regner tid på ulike måter. Datoene i høytidskalenderen og i datotabellene på hver side kommer fra én felles datafil, slik at samme høytid aldri har to ulike datoer på nettstedet.

• Kristne høytider: Påskedagen er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, regnet etter den gregorianske kalenderen (Gauss’ påskeformel). Fastelavn, askeonsdag, Kristi himmelfart og pinse regnes ut fra påskedagen. Faste datoer som jul, olsok og lucia er lagt inn direkte, og allehelgensdag følger norsk praksis med første søndag i november. Ortodoks påske følger den julianske beregningen.
• Islamske høytider: Den islamske kalenderen følger månen, og hver måned begynner ved nymåne. I Norge fastsettes datoene for ramadan og id i en felles hijrikalender som publiseres av Islamsk Råd Norge på hijrikalender.no. For 2026 og 2027 bruker jeg disse datoene. Senere år er beregnet etter Umm al-Qura-kalenderen og kan avvike med en dag. I tabellene står det om en dato er fastsatt, forventet eller beregnet.
• Jødiske høytider: Den jødiske kalenderen er lunisolar. Datoene er hentet fra Hebcal, som beregner den jødiske kalenderen. Jødiske høytider begynner ved solnedgang kvelden før datoen som oppgis.
• Hinduistiske, buddhistiske og sikhiske høytider: Disse følger månekalendere som kan variere mellom regioner og tradisjoner. Hver dato er kontrollert mot minst to uavhengige kalendere. Der tradisjonene feirer på ulike dager, står det i merknaden.

Merkelappene i datotabellene betyr: Fast dato – høytiden har samme dato hvert år. Beregnet etter regel – datoen følger en fast beregningsregel, som påskeberegningen eller den jødiske kalenderen. Bekreftet – datoen er fastsatt i Norge av dem som feirer høytiden. Foreløpig – datoen er varslet eller beregnet og kan flytte seg med en dag. Passerte datoer merkes «Var». Jødiske høytider begynner ved solnedgang kvelden før datoen, og det står i tabellene. Høytidskalenderen kan også lastes ned som en kalenderfil (.ics).

Tall og statistikk

Medlemstall er hentet direkte fra SSB (tabell 06326 for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, tabell 06929 for Den norske kirke og tabell 07459 for befolkningen). Tallene viser registrerte medlemmer i samfunn som søker statstilskudd. De sier ikke noe om hva folk tror eller praktiserer, og det står alltid hvilket år tallene gjelder.

Nøytralitet og respekt

Jeg skriver om alle tradisjoner med samme saklige tone. Det betyr å beskrive troen på dens egne premisser («I islam regnes …», «Ifølge kristen tro …»), å vise at det finnes ulike retninger, og å skille mellom etymologi, historie og fromme tolkninger. Jeg avbilder ikke hellige personer og bruker ikke religiøse symboler som pynt.

Rettelser

Finner du en feil, skriv til info@samfunnsblikk.com. Vesentlige feil rettes så raskt som mulig og føres i loggen under, med dato, side og hva som ble endret. Små språkfeil rettes uten notat.

Rettelseslogg

Ingen rettelser er registrert siden relanseringen 3. oktober 2026. Nye rettelser føres her med dato, side, hva som var feil og hva som er rettet.