Paulus – apostelen som spredte kristendommen

Paulus er den personen som i størst grad gjorde kristendommen til en verdensreligion. Han var ikke en av Jesu tolv disipler, og han møtte aldri Jesus i levende live – likevel er brevene hans de eldste skriftene i Bibelen, skrevet før evangeliene.

I kristen tro regnes Paulus som apostel, det vil si utsending, kalt av Jesus selv til å forkynne for hedningene – ikke-jødene. Ordet «apostel» kommer av gresk apostolos, som betyr «utsending». Uten ham er det slett ikke sikkert kristendommen hadde spredd seg utover jødedommen.

Hvem var Paulus, og hvor vokste han opp?

Paulus ble født rundt år 1 e.Kr. (eller litt senere) i Tarsos, en storby på sørkysten av dagens Tyrkia. Han var jøde, fra en familie tilhørende Benjamins stamme, og fikk grundig opplæring i jødisk tro – ifølge tradisjonen studerte han hos den kjente rabbineren Gamaliel i Jerusalem, men dette er usikkert.

Som voksen arbeidet han som telt- og salmaker eller vever. Håndverket ga ham et stort nettverk og mulighet til å reise, noe som skulle vise seg nyttig. Han hadde også romersk borgerskap, noe som senere ga ham visse rettslige fordeler.

Hva skjedde på veien til Damaskus?

Rundt år 35 e.Kr. var Paulus på vei til Damaskus for å forfølge de kristne. Underveis opplevde han ifølge Apostlenes gjerninger at Jesus viste seg for ham i en åpenbaring. I beretningen blir Paulus blind av synet og får synet tilbake først etter at disippelen Ananias legger hendene på ham.

Opplevelsen snudde livet hans fullstendig: forfølgeren ble selv forfulgt. Det er likevel en misforståelse at Paulus «konverterte» fra jødedom til kristendom som to separate religioner. Jesus-troen var den gang fortsatt en retning innenfor jødedommen, og Paulus så fortsatt på seg selv som jøde – nå kalt til apostel for hedningene.

Tidslinje over Paulus’ liv

Hvordan spredte Paulus kristendommen?

Etter apostelmøtet i Jerusalem rundt 48 e.Kr., der man ble enig om forholdet mellom jødiske og hedningekristne, reiste Paulus omkring i byene rundt det østlige Middelhavet. Han etablerte menigheter i by etter by og knyttet til seg mange medarbeidere – både kvinner og menn, blant andre Timoteus, Barnabas, Apollos og Føbe.

Strategien hans var enkel, men svært effektiv: forkynne for ikke-jøder, grunnlegge menigheter i nye byer og følge opp med brev. Dette var avgjørende for at den tidlige kirken vokste raskt.

Paulus tok ikke betalt for det kristne arbeidet, men forsørget seg selv som håndverker. Underveis opplevde han fengsling, tortur og alvorlige ulykker – han omtaler selv mye av dette i 2. Korinterbrev.

Hvilke brev skrev Paulus faktisk selv?

Det nye testamentet inneholder 13 brev med Paulus’ navn. Forskningen regner bare sju av dem som autentiske, altså skrevet av Paulus selv. De ble til i tidsrommet 48–58 e.Kr., hovedsakelig i Korint og Efesos, og er dermed de eldste skriftene i Det nye testamentet – eldre enn evangeliene.

Tidligere regnet man Paulus som forfatter av Brevet til hebreerne, men få forskere støtter dette i dag. Det finnes også andre brev i Paulus’ navn fra 100–300-tallet, som Brevet til laodikeerne, som både den tidlige kirken og moderne forskning regner som uekte.

Hva skrev Paulus om i brevene sine?

Brevene handler om konkrete problemer i menighetene han hadde grunnlagt: splittelser, moralske spørsmål, hvordan hedningekristne skulle forholde seg til jødisk lov, og når Jesus skulle komme tilbake. Kjernen i budskapet er at frelse kommer gjennom tro på Jesus Kristus, ikke gjennom å følge den jødiske loven.

Paulus formulerte mye av det som senere ble kristen grunnlagstenkning – blant annet om nattverden, kjærligheten som høyeste verdi (1. Korinterbrev 13) og tanken om at de kristne utgjør ett legeme med mange lemmer. Tekstene hans leses og forkynnes i norske kirker til daglig, og utgjør en stor del av tekstgrunnlaget i Det nye testamentet.

Hvordan døde Paulus?

Paulus ble arrestert i Jerusalem – grunnen er uklar i kildene – og satt fengslet i Cæsarea i cirka to år. Som romersk borger kunne han kreve å dømmes av keiseren, og ble sendt til Roma. Der satt han i husarrest i påvente av dom, og led ifølge tradisjonen martyrdøden en gang mellom 60 og 64 e.Kr. Den katolske kirken daterer døden til ca. 67 e.Kr. Martyrsymbolet hans er et sverd. Ifølge tradisjonen ble han halshogd – henrettelsesmåten for romerske borgere, i motsetning til korsfestelse.

Kilder: Hvor pålitelige er beretningene om Paulus?

De to viktigste kildene til Paulus’ liv er hans egne brev og Apostlenes gjerninger. Brevene regnes som historisk mest pålitelige, fordi Paulus skrev dem selv mens hendelsene fant sted. Apostlenes gjerninger ble til noen tiår etter hans død og er preget av forfatterens egne teologiske interesser – beretningene kan derfor sprike med det brevene forteller.

Denne kildekritiske tilnærmingen skiller akademisk forskning fra tradisjonell kirkelig lesning, der begge kildene gjerne behandles som likeverdige.

Hva sa Paulus om kvinner – og hvorfor er det omdiskutert?

Paulus har blitt kritisert for kvinnefiendtlighet, blant annet for utsagnet om at kvinner skal «tie når menigheten samles» (1. Kor 14,33–34). Samtidig peker andre på at kvinner hadde sentrale roller i menighetene hans: Føbe omtales som diakon, og Junia hilses som apostel (Rom 16,1 og 7).

Også Paulus’ omtale av homofil praksis (Rom 1,26–27; 1. Kor 6,9–11) har vært mye diskutert og kritisert i nyere tid. Hvordan disse tekstene skal tolkes og brukes i dag, er sterkt omdiskutert både teologisk og forskningsmessig, og ulike kirkesamfunn – fra Den katolske kirke til protestantiske fellesskap – tolker dem ulikt.

Hvorfor er Paulus så viktig for kristendommen?

Uten Paulus hadde kristendommen trolig blitt en retning innenfor jødedommen, ikke en egen verdensreligion. Tre ting gjør ham avgjørende:

• Han åpnet kristendommen for ikke-jøder, uten krav om å følge jødisk lov
• Han grunnla menigheter i byer rundt Middelhavet og skapte et nettverk som vokste videre av seg selv
• Brevene hans ble en del av Bibelen og har preget kristen tenkning gjennom to tusen år – Martin Luther bygget blant annet reformasjonen på Romerbrevet

I Norge merkes Paulus fortsatt: Tekstene hans inngår i prekentekstene i Den norske kirke, og hans brev står på pensum i KRLE-faget i skolen. Den katolske kirken minner ham 25. januar (omvendelsen) og 29. juni (martyrdagen, sammen med Peter).