Dåp i Den norske kirke – slik foregår det

Dåp er en seremoni med neddykking i vann eller overøsing med vann som markerer at et menneske blir en del av den kristne kirken. I Den norske kirke regnes dåpen som det første og viktigste sakramentet, og dåpen er selve kriteriet for medlemskap. Alle kan bli døpt, uansett alder – både barn og voksne.

Dåpen er fortsatt en av de mest utbredte livsritene i Norge.

Hva betyr dåpen i kristen tro?

I kristen tro er dåpen en gave fra Gud og en inntreden i den kristne kirken. Dåpen knytter den døpte til Jesus og til den treenige Gud – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Presten sier dåpsformularen «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn» mens vannet helles over hodet. Du kan lese mer om bakgrunnen i artikkelen om treenigheten.

Dåpen er ikke i første rekke en navneseremoni, selv om navnet brukes i handlingen. Den som døpes, blir medlem av kirken, og menigheten lover å følge den døpte videre i livet. Forutsetningen for barnedåp er at barnet oppdras i kristen tro, med foreldrene som har hovedansvaret.

Hvordan melder du deg på til dåp?

Påmelding skjer til kirken der du bor, ofte via digital påmelding på menighetens nettside eller et Kirketorg. Det koster ingenting å bli døpt i Den norske kirke. Før dåpen skal presten ha en samtale med foreldrene om dåpen og dåpsliturgien – den såkalte dåpssamtalen.

Regelverket for dåp er fastsatt av Kirkemøtet i «Alminnelige bestemmelser om dåp». Det vanligste i Den norske kirke er at barna døpes innen de er ett år, men det er ingen frist – mange døpes senere, og man kan døpes når som helst i livet.

Hvem kan være fadder?

Barnet skal ha minst to faddere. Fadderne må ha fylt 15 år, og foreldrene kan ikke være faddere. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen, og det er ingen øvre grense for antall faddere. Medlemmer av andre kirkesamfunn kan være faddere, så lenge de aksepterer barnedåp.

Fadderne sier ja til å følge barnet i troen, med omsorg og bønn. Under selve handlingen svarer fadderne på spørsmål fra liturgien, der de bekrefter dette løftet høyt og tydelig. En utbredt misforståelse er at faddere automatisk får ansvar for barnet hvis foreldrene dør – fadderrollen gir ingen rettslige forpliktelser etter dåpsdagen. Du kan lese mer i artikkelen om hva det innebærer å være fadder.

Slik foregår dåpshandlingen steg for steg

Dåpen forrettes normalt i hovedgudstjenesten, men kan også finne sted i en egen dåpsgudstjeneste. Selve handlingen følger en fast liturgi:

1. Familien og fadderne samles rundt døpefonten, der dåpsvannet helles.
2. Menigheten leser trosbekjennelsen høyt sammen med familien.
3. Fadderne svarer på spørsmålene fra liturgien og sier ja til omsorg og bønn for barnet.
4. Presten øser tre håndfuller vann over barnets hode og sier: «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»
5. Menigheten og fadderne bekrefter at de vil følge barnet videre i troen.
6. Dåpslyset tennes og gis til familien som et minne om dåpsdagen.

Etter dåpen hilser menigheten den døpte velkommen som medlem av kirken. Er du nysgjerrig på rammen rundt, forklarer artikkelen om gudstjenesten i Den norske kirke leddene i en vanlig messe.

Må barnet ha dåpskjole?

Nei, man må ikke bruke dåpskjole – antrekket velger familien selv. Den lange, hvite dåpskjolen symboliserer at barnet skal vokse inn i troen, og den hvite fargen står for glede, fest og renhet. Mange kirker har dåpskjoler til lån eller leie, men tilbudet varierer mellom menigheter, så avklar dette lokalt.

Kan voksne bli døpt?

Ja, voksne kan døpes i Den norske kirke. Før en voksendåp skal presten prøve dåpskandidatens kristne kunnskap og holdning, og sørge for tilpasset undervisning og veiledning. Voksne som allerede er døpt i et annet kristent trossamfunn, trenger ikke ny dåp – dåpen anerkjennes på tvers av kirkesamfunn.

Man må være døpt for å bli konfirmert i Den norske kirke. Udøpte konfirmanter døpes ofte underveis i konfirmasjonstiden, noen ganger på påskeaften. Se også artikkelen om konfirmasjon.

Hvordan skiller barnedåp og troendes dåp seg?

Ikke alle kristne kirkesamfunn har barnedåp. Baptistsamfunnet og pinsebevegelsen praktiserer troendes dåp – det vil si dåp av mennesker som selv har tatt stilling til troen. De døper ved full neddykking i vann, og krever ny dåp ved opptak i samfunnet, selv om personen er døpt som barn.

Også Den katolske kirke og de ortodokse kirkene har barnedåp, men med egne liturgiske tradisjoner. Den norske kirke anerkjenner dåp som er foretatt «i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn» i andre kirkesamfunn.

Hvor vanlig er dåp i Norge i dag?

Andelen som døpes, har gått ned over tid, og oppslutningen har vært jevnt synkende i flere tiår. Samtidig har flere foreldre valgt sekulære alternativer som navnefest.

Medlemskapet følger dåpen, og mange melder seg ut senere i livet. Utviklingen i medlems- og dåpstall er beskrevet nærmere i oversikten over religion i Norge.