Islam

Islam er verdens nest største religion etter kristendommen. Ordet «islam» kommer av arabisk og betyr underkastelse. En utbredt tolkning er at det innebærer å hengi seg til den ene Gud. «Allah» er rett og slett det arabiske ordet for Gud, samme gudsbegrep som i jødedommen og kristendommen.

Muslimer tror ikke at Muhammed grunnla en helt ny religion. De regner ham som den som gjenreiste den opprinnelige monoteistiske troen som tidligere profeter – deriblant Adam, Abraham og Jesus – allerede formidlet. Muhammed er i islam profet og menneske, ikke guddom.

Hva betyr tawhid?

Tawhid er læren om Guds absolutte enhet, og det mest grunnleggende prinsippet i islam. Det innebærer troen på én Gud og forkastelse av alle andre guddommer. Alt annet i islamsk tro og praksis bygger på dette.

Trosartiklene i islam omfatter foruten tawhid: englene, de hellige skriftene, profetene, dommedagen og skjebnen (qadr). Koranen forbyr dessuten omvending med tvang – tro skal være et fritt valg.

Hvem var Muhammed, og hva er Koranen?

Muhammed ble født omkring 570 evt. på Den arabiske halvøya og begynte å forkynne rundt 610, etter det muslimer regner som åpenbaringer fra Gud. I 622 utvandret han og tilhengerne fra Mekka til Medina. Utvandringen kalles hijra og er utgangspunktet for islams tidsregning – år 1 i den muslimske kalenderen. Muhammed døde i 632. Livet hans er gjennomgått i artikkelen om profeten Muhammed.

Koranen er islams hellige skrift, skrevet på arabisk, og muslimer regner den som Guds ord gitt til Muhammed gjennom åpenbaringer. Ved siden av Koranen står sunna – profetens eksempel og skikk, nedfelt i hadith-beretninger om hans ord og handlinger. Ulike retninger legger delvis ulik vekt på ulike hadith-samlinger. Se artiklene om Koranen for oppbygning og innhold.

Hva er de fem søylene?

Islams mest sentrale religiøse plikter er de fem søylene: trosbekjennelsen (shahada), de fem daglige tidebønnene (salah), den rituelle avgiften (zakat), fasten i ramadan (sawm) og pilegrimsreisen til Mekka (hajj). Ingen religiøs plikt er obligatorisk før etter puberteten. Søylene er forklart grundig i artikkelen om islams fem søyler.

Fasten i ramadan, måneårets niende måned, innebærer avhold fra mat, drikke og røyking fra daggry til etter solnedgang. Månedens datoer og praksis er forklart i artikkelen om ramadan. De to viktigste helligdagene knytter seg til fasten og pilegrimsreisen: id al-fitr, som avslutter ramadan, og id al-adha, offerhøytiden, som feires samtidig med hajj. Se artiklene om id al-fitr, id al-adha og hajj, eller oversikten over islamske høytider for hele året.

Sunni, sjia og andre hovedlinjer

Det store flertallet av muslimer tilhører de to hovedgruppene sunniislam og sjiaislam. Splittelsen handler om hvem som skulle lede muslimene etter Muhammeds død i 632 – kildene gir motstridende framstillinger, og det er kjernen i splittelsen. Begge grupper deler de samme grunnleggende trospunktene og søylene. Bakgrunnen og forskjellene er forklart i artikkelen om sunni og sjia.

Sharia innebærer å anvende islam til å regulere samfunnet, og dekker både religiøse ritualer og mange aspekter av dagliglivet. I praksis varierer sharia mye mellom land, retninger og lovskoler. Begrepet forklares i artikkelen om sharia.

Hvordan er islam i Norge?

Islamske trossamfunn er blant de største i Norge utenom Den norske kirke. Det samlede antallet muslimer er høyere enn de registrerte medlemstallene, fordi ikke alle er medlemmer i en moské. Den største andelen norske muslimer kom til Norge i løpet av 1970- og 1980-årene, og flertallet har innvandrerbakgrunn – men noen har også konvertert. Sunniislam er den dominerende retningen i Norge, og Islamsk Råd Norge er en paraplyorganisasjon for islamske trossamfunn i landet. Historien og tallene er samlet i artikkelen om islam i Norge, og du finner oversikten over religion i Norge et annet sted på siden.

I KRLE-faget i norsk skole er islam et av hovedområdene, sammen med kristendom og andre religioner og livssyn. Elevene lærer om tawhid, Muhammed, Koranen, de fem søylene og høytidene, og om hvordan muslimske elever i klassen praktiserer troen sin. Mange foreldre spør også om fri på religiøse høytider – elever kan søke fri på religiøse helligdager, men reglene varierer.

Guidene i denne seksjonen dekker også bønn i islam, bønnetider i Oslo, halal og haram, hijab og tildekking, moskeer i Norge og islamske symboler.