Jomfru Maria i kristendom og islam

Jomfru Maria er en av de viktigste personene i kristendommen, og hun er også den eneste kvinnen som nevnes ved navn i Koranen. Ifølge Det nye testamentet var hun en ung jødisk kvinne fra Nasaret, forlovet med tømreren Josef, som ble mor til Jesus. På hebraisk het hun Miriam eller Mariam – samme navn som profetinnen Miriam, søster til Moses. Ordet «jomfru» i navnet kommer av den kristne troen på at Maria ble gravid ved Den hellige ånd, uten mann.

Hva sier Det nye testamentet om Maria?

Den eldste omtalen av Maria finnes i Paulus’ brev til galaterne, skrevet ca. 50–55 e.Kr. Der heter det at Gud sendte sin sønn, «født av en kvinne» (Gal 4,4) – hun nevnes ikke ved navn. Maria er omtalt i alle de fire evangeliene, men Johannesevangeliet nevner henne aldri ved navn.

Lukasevangeliet kapittel 1–2 beskriver bebudelsen, jomfrufødselen og Jesu fødsel: Erkeengelen Gabriel forteller Maria at hun skal føde Guds sønn. Matteusevangeliet kapittel 1–2 forteller det samme fra Josefs side, med vismennene, flukten til Egypt og bosettingen i Nasaret. Både Matteus (1,18–25) og Lukas (1,34–38) legger vekt på at unnfangelsen skjedde ved Den hellige ånd.

Johannesevangeliet (19,25–27) forteller at Maria sto ved korset, og at Jesus rett før sin død overlot henne og «disippelen han elsket» til hverandre som mor og sønn. Etter dette tier kildene: Det nye testamentet gir ingen direkte opplysninger om Marias videre liv eller død. Du kan lese tekstene selv på Bibelen på nett.

Hvor gammel var Maria, og hadde Jesus søsken?

Maria var antakelig svært ung da hun fødte Jesus. Det er en antakelse basert på at jødiske kvinner på den tiden vanligvis ble gift unge – Bibelen oppgir ingen alder.

Det nye testamentet nevner flere ganger Jesu «brødre og søstre». Dette er omstridt: Protestantiske kirker tolker det ofte som at Maria hadde flere barn enn Jesus, mens ortodoks tradisjon regner dem som Josefs barn fra et tidligere ekteskap, og katolsk tradisjon gjerne som søskenbarn eller nære slektninger.

Hva betyr «Guds mor» (theotokos)?

På konsilet i Efesos i 431 ble Maria gitt tittelen theotokos – gresk for «Gud-føderske» eller «Guds mor». Dette er det eldste fastlagte Maria-dogmet. Tittelen handler ikke om at Maria er guddommelig, men om hvem Jesus er: Kirken fastslo at barnet hun fødte, var sann Gud og sant menneske, slik treenighetslæren uttrykker det.

Kirkemøtet i Nikea i 787 presiserte skillet mellom tilbedelse og ære: Bare Gud skal tilbes, men Maria skal æres sterkere enn helgenene. I kristen tro er Maria dermed ikke en gudinne, men et alminnelig menneske med en særstilling – den fremste blant helgenene.

Katolsk og ortodoks ære for Maria

I Den katolske kirken og de ortodokse kirkene har Maria en sentral plass i fromhetslivet. Katolikker ber til Maria – nærmere bestemt ber de henne om å gå i forbønn overfor Gud på menneskenes vegne. Kjente bønner er «Vær hilset, Maria» og rosenkransen. Ortodokse kristne ærer Maria i ikonene og i liturgien, ofte under tittelen «Guds mor».

Læren om Maria som evig jomfru (gresk aeiparthenos) – at hun forble jomfru også etter Jesu fødsel – var allment akseptert i øst og vest fra 400-tallet. Den katolske kirken har senere fastlagt to egne Maria-dogmer:

• Marias ubesmittede unnfangelse (dogme 1854): Maria ble selv unnfanget uten arvesynd. Dette er ikke det samme som jomfrufødselen.
• Marias opptakelse i himmelen (dogme 1950): Maria ble hentet til himmelen med legeme og sjel.

Den ortodokse kirken feirer «Guds mors innsovning» 15. august, men har aldri fastslått himmelfarten som dogme. Du finner mer om den ortodokse tradisjonen i artikkelen om ortodoks kristendom.

Katolske Maria-fester i Norge

Hvordan ser protestanter på Maria?

Protestantiske kirker forkaster ikke Maria – de ærer henne som Jesu mor og som et forbilde i tro. Men etter reformasjonen ble de mer tilbakeholdne med det katolikkene gjør. Bønner til Maria og helgenæringer avvises av mange, fordi de ser det som konkurrerende med troen på Jesus som den eneste veien til Gud.

De reformerte kirkene avviste doktrinen om evig jomfru og mener Maria hadde flere barn enn Jesus. Også moderne lutherske teologer regner det som sannsynlig. Samtidig har Maria fått en viss fornyet plass i lutherske kirker: Den norske kirke markerer Maria budskapsdag som liturgisk festdag på søndagen nærmest 25. mars, en feiring som har blitt mer populær de siste tiårene. Les mer om forskjellene i artikkelen om protestantisme.

Maryam i Koranen – Maria i islam

Også i islam har Maria en særstilling, under navnet Maryam. Hun regnes som mor til profeten Jesus (Isa), og Koranen forteller om bebudelsen og jomfrufødselen i sure 19, som bærer hennes navn – hun er den eneste kvinnen som har en sure oppkalt etter seg. Koranen (sure 3,42) kaller Maria Guds utvalgte fremfor alle jordens kvinner.

I motsetning til kristendommen regner ikke muslimer Jesus som Guds sønn – han er et menneske og en av de største profetene. Dermed er Maryam mor til en profet, ikke Guds mor. Likevel spiller hun en rolle i muslimsk fromhetsliv, særlig i sufismen, den mystiske retningen i islam. Du kan lese mer om de muslimske skriftene i artikkelen om Koranen.

Maria i kristendom og islam – oversikt

Felles for alle tradisjonene er respekten for Maria som en usedvanlig kvinne. Uenigheten gjelder hva slags rolle hun har – og hvor sterk æren skal være.