Gudstjenesten i Den norske kirke – leddene forklart

Gudstjenesten er menighetens hovedsamling, og i Den norske kirke er det vanligste tidspunktet søndag kl. 11. Gudstjeneste betyr egentlig «tjeneste for Gud» – det er menigheten som tjener Gud med lovsang, bønn og takk, ikke omvendt. Alle mennesker er velkommen, det er gratis å delta, og det stilles ingen krav om medlemskap eller dåp.

Kirkens gudstjenester følger en felles ordning for hovedgudstjeneste, forordnet av biskopen. Det betyr at hovedinnholdet er det samme i alle landets kirker, men hver menighet har en lokal grunnordning med egne salmer og tilpasninger. Hovedgudstjenesten kalles også tradisjonelt messe – de to ordene betegner det samme, og «høymesse» er bare den mest fullstendige varianten, der alle ledd er med.

Hvilke ledd følger etter hverandre?

Ordningen har fem hoveddeler. Ordets del har røtter i den jødiske synagogegudstjenesten med lesninger og preken, mens nattverden bygger på Jesu siste måltid med disiplene.

Detaljene kan variere lokalt. Syndsbekjennelsen kan ligge i samlingsdelen eller rett før forbønnen, og takkofferet kan samles inn på ulike tidspunkter. Enklere former, som familiegudstjenester, kan utelate nattverden, selv om den normalt feires i hovedgudstjenesten. Du kan lese mer om selve måltidet i artikkelen om nattverden.

Hva slags gudstjenester finnes?

• Høymesse: den fullstendige formen med alle ledd, vanligvis med nattverd.
• Familiegudstjeneste / familiemesse: tilpasset barn og familier, ofte med forenklet liturgi.
• Ung messe: rettet mot unge.
• Kveldsmesse og meditative gudstjenester: for eksempel «Stille Natt»-gudstjenester på kveld.
• Fastegudstjeneste: hverdagsmesse i fastetiden, gjerne onsdag eller fredag, ofte forenklet med nattverd.

Gudstjenester kan også holdes utenfor kirkebygget, på kvelden eller midt på dagen, og hvilken som helst dag i uken. Menighetsrådet kan vedta at andre gudstjenester på søn- og helligdager også regnes som hovedgudstjenester, og den lokale grunnordningen bestemmer utforming. Tekstene gudstjenesten bygger på, følger kirkeåret.

Du er ny i kirken – hva gjør du?

1. Kom i god tid. Sett deg der du vil; det er ingen reserverte plasser. Salmeboken ligger i benkene – salmenumrene settes opp på en tavle eller vises på skjerm.
2. Følg med på de andre. Menigheten reiser seg og setter seg etter liturgens anvisning. Det er helt greit å bare gjøre som naboen.
3. Salmer og bønner. Du trenger ikke synge eller be høyt hvis du ikke vil. Å sitte stille er helt akseptert.
4. Takkoffer. Det går rundt en kollektbøsse. Å gi er frivillig.
5. Nattverd. Alle døpte kan normalt gå frem til nattverd i Den norske kirke. Er du usikker, kan du bli sittende – ingen kommenterer det.
6. Etterpå. Bli stående en prat, eller følg med på kirkekaffen.

Er du nysgjerrig på hva prekenen bygger på, kan du slå opp tekstene selv – Bibelen finnes gratis på nett. Kan du ikke komme, sender NRK Radio regelmessig gudstjenester fra norske kirker.

Hva er kirkekaffe?

Kirkekaffe er en enkel fellesskapssamling etter gudstjenesten, med kaffe, kaker og prat i kirken eller menighetslokalet. Den arrangeres av menigheten, ofte på dugnad, og alle er velkommen – også de som ikke var i gudstjenesten. I noen menigheter kalles det soknebud, et enkelt måltid menigheten inviterer til. Kirkekaffen er en god anledning til å bli kjent med folk i menigheten.

Hva med barna?

Kirkens ordninger slår fast at barn bør delta fullt ut i gudstjenesten, ut fra sine forutsetninger – de er ikke bare tilskuere. Den lokale gudstjenesteordningen bør regelmessig gi rom for gudstjenester med særlig fokus på barn, for eksempel familiegudstjenester der liturgien er enklere og prekenen rettes mot barn.

Barn som skal døpes, er en del av gudstjenesten – dåpen skjer normalt i samlingsdelen. Barneløyper som barnekor og familiegudstjenester varierer fra menighet til menighet; sjekk menighetens nettside.

Vil du vite mer om kirken som organisasjon, finner du det i oversikten over Den norske kirke.