Religion og samfunn i Norge

Norge er på mange måter et sekulært samfunn, men religionen står fortsatt sterkt i loven, i offentlige ritualer og i skolen. Den norske kirke er det klart største trossamfunnet, og staten finansierer både kirken og en lang rekke andre tros- og livssynssamfunn. Denne siden samler hovedlinjene i religionens plass i det norske samfunnet – og lenker videre til guidene som forklarer hver del i detalj.

Er Norge fortsatt en kristen stat?

Nei – statskirkeordningen ble avviklet i 2012, og fra 1. januar 2017 er Den norske kirke et eget rettssubjekt skilt fra staten. Prester og biskoper er ikke lenger statstjenestemenn, og kongen er ikke lenger kirkens overhode. Men kongen må fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religionen.

Samtidig har kirken en særstilling. Grunnloven § 16 slår fast at Den norske kirke forblir Norges folkekirke og understøttes av staten, og Grunnloven § 2 fastslår at verdigrunnlaget forblir den kristne og humanistiske arven. Om Norge kan kalles en genuint sekulær stat, er derfor omdiskutert. Hele utviklingen fra 1537 og fram til skillet i 2012 og 2017 er forklart i guiden om statskirken, og om kirkens organisering og historie i guiden om Den norske kirke.

Hvor mange tilhører et trossamfunn?

Ifølge SSB er over 4,2 millioner nordmenn medlem av et tros- eller livssynssamfunn, rundt 75 prosent av befolkningen. Den norske kirke er klart størst med 3 431 223 medlemmer i 2025, men har mistet omtrent 368 000 medlemmer på ti år. De andre tros- og livssynssamfunnene vokste i samme periode med over 216 000 medlemmer – kristne samfunn utenfor kirken, islam og livssynssamfunn er de største av dem.

Medlem er ikke det samme som troende. Den formelle medlemsandelen er langt høyere enn andelen som selv oppgir at de tilhører en religion, og mange står oppført som kirkemedlemmer uten å praktisere troen. Flere velger derfor å melde seg ut av kirken – i 2025 meldte flere seg ut enn inn. Alle tallene og utviklingen over tid finner du i guiden om religion i Norge i tall.

Religionsfrihet, tilskudd og skolen

Religionsfriheten er fastslått i Grunnloven § 16, som sikrer alle retten til å danne trossamfunn og utøve religionen sin. Fram til Dissenterloven av 1845 var det ikke tillatt å etablere trossamfunn utenfor den evangelisk-lutherske kirken. Friheten omfatter også retten til å stå utenfor alle trossamfunn, og den setter grenser for hva staten kan kreve. Guiden om religionsfrihet i Norge forklarer hva friheten omfatter, og hvor grensene går.

Statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn ble opprettet i 1969, og Human-Etisk Forbund har hatt samme rett siden 1981. Fra og med 2026 kreves det minst 100 medlemmer for å få tilskudd, og antall registrerte samfunn falt fra 776 til 690 på ett år, ifølge SSB. Om kirkens særstilling og fullfinansiering er forenlig med likebehandling av alle samfunn, er omdiskutert. Reglene for registrering og tilskudd er samlet i guiden om tros- og livssynssamfunn.

Religionen preger også skolen. KRLE – kristendom, religion, livssyn og etikk – er et obligatorisk fag i grunnskolen, og har vært omstridt flere ganger, blant annet fordi kristendommen har en særstilling i læreplanen. Guiden om KRLE-faget viser hva elevene faktisk lærer. Elevene og arbeidstakere har dessuten rett til fri på religiøse høytider etter nærmere regler.

Hvilke debatter står om religion i Norge?

Religion er sjelden langt unna i norsk offentlighet. Noen gjentakende debatter er:

• Religiøse symboler og praksis: hodeplagg som hijab og kippa, bønn i løpet av dagen og religion på arbeidsplassen
• Kirkens særstilling: om folkekirkeordningen og fullfinansieringen er forenlig med likebehandling
• Fordommer og hat: antisemittisme og muslimhat er dokumenterte problemer i Norge

Internasjonale konflikter med religiøse dimensjoner preger også norske nyheter, blant annet Israel–Palestina-konflikten og kampen om Jerusalem. Religion i nyhetene handler ofte like mye om identitet og politikk som om tro.

Religion i hverdagen – og hvor du finner mer

Religionen viser seg kanskje tydeligst i overgangene i livet. Hvert år blir mange tusen barn døpt og konfirmert i Den norske kirke, kirken står for en stor del av gravferdene, og mange velger humanistisk konfirmasjon eller borgerlige seremonier. Kalenderen er preget av kristne høytider som jul og påske, som er offentlige fridager, mens muslimer markerer ramadan og id al-fitr, og jøder feirer rosj hasjana og jom kippur. Oversikten over religiøse høytider viser hva som feires når i løpet av året.

Vil du gå dypere, har Samfunnsblikk egne oversikter over kristendommen, islam, jødedommen, hinduismen og buddhismen, samt egne guider om sikhismen, bahá'í og religionene og pengespill. Artikkelen om sekularisering forklarer utviklingen mot et mindre religiøst Norge.