Julen i kristendommen 2026 – hva kristne feirer

Julen er kristendommens fest for Jesu fødsel. Det kristne budskapet i julen er ikke først og fremst at et barn ble født, men at Gud selv ble menneske – det teologerne kaller inkarnasjonen.

Hva er inkarnasjonen – julens teologiske kjerne?

Inkarnasjonen betyr «i kjøtt bli» og er det kristne dogmet om at Gud ble menneske i Jesus Kristus. I kristen tro er ikke Jesus bare et godt menneske eller en profet, men Gud selv som gikk inn i menneskelivet – med alt det innebærer av sult, kulde og sårbarhet.

De første kristne feiret ikke Jesu fødselsdag som slik. De markerte underet at Gud ble menneske, og knyttet Jesu unnfangelse til hans dødsdag. Fødselsfesten vokste fram senere. Dette henger tett sammen med treenighetslæren om at Gud er Fader, Sønn og Hellig Ånd – i Jesus møter mennesket ifølge kristen tro Gud selv.

Hva står det i juleevangeliet?

Juleevangeliet er fortellingen om Jesu fødsel i Betlehem, og leses i norske kirker hver julaften. Teksten står i Bibelen, i Lukasevangeliet kapittel 2, vers 1–14 (fortellingen fortsetter til vers 20).

• Keiser Augustus befaler at alle skal skrives inn i manntall, og Josef drar med Maria til Betlehem.
• Det er ikke rom i herberget, og Maria føder barnet og legger ham i en krybbe.
• Engler viser seg for gjeterne på marken og forkynner: «Frykt ikke! Jeg forkynner dere en stor glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser.»
• En englehær priser Gud med ordene som er blitt stående som julens fredsbudskap: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har hans velbehag.»

Fortellingen er enkel og jordnær: Guds sønn blir født i et fjøs, av en fattig mor, og de første som hører budskapet, er gjeterne – samfunnets laveste. Det er dette møtet mellom det guddommelige og det helt hverdagslige som er julens kjerne. Du kan lese teksten selv via oversikten over Bibelen på nett.

Hvorfor feirer kristne jul 25. desember?

Verken Bibelen eller tradisjonen oppgir noen dato for Jesu fødsel. De første kristne feiret ikke fødselsdagen i det hele tatt. På 200-tallet ble fødselen enkelte steder feiret 20. mai, andre steder 19. eller 20. april, og i østkirken vokste det på 200-tallet fram en fest 6. januar.

Den første omtalen av feiring 25. desember finnes i et dokument fra 354, som antas å bygge på en tekst fra 336. Forskerne er ikke enige om hvorfor akkurat denne datoen ble valgt. Mulige forklaringer er at keiser Aurelian i 274 erklærte 25. desember som fest for solguden Sol Invictus, at datoen var solverv i romersk kalender, eller at den romerske saturnalia-festen (17.–23. desember) lå tett på. En annen teori er at man regnet seg fram fra Jesu antatte dødsdag. Du finner mer om dette i artikkelen om når Jesus ble født.

Hva skjer i julenatten?

Julenatten – natten mellom 24. og 25. desember – er kirkens høydepunkt. Fra 500-tallet ble skikken med nattmesse i Fødselsgrotten i Betlehem tatt opp i Roma, der paven feiret messe i basilikaen Maria Maggiore «ad presepe» – «nær krybben». Dette er utgangspunktet for de tre julemesser i katolsk liturgi, der midnattsmessen offisielt kalles messen «om natten».

I Norge er det blitt en fast tradisjon med gudstjeneste på julaften, gjerne med lys i kirkerommet og juleevangeliet lest fra alteret. Mange kirker holder også gudstjeneste 1. juledag, som er hoveddagen i de fleste andre land. Slik en gudstjeneste er bygget opp, forklarer vi i en egen artikkel.

Hvorfor ringes julen inn kl. 17 i Norge?

I Norge ringes julen inn med kirkeklokker klokka 17.00 på julaften. Forklaringen er verdslig snarere enn teologisk: Julaften var lenge dagen man vasket og ryddet, og folk fikk fri fra klokka 17 for å ta julehelg. Klokkene markerte at arbeidet var gjort og julen kunne begynne. Skikken lever fortsatt.

Hvor lenge varer juletiden – og hva er de 12 juledagene?

Juletiden varer ikke bare julaften. De «12 juledagene» er en gammel tradisjon der dagene regnes fra 1. juledag til 5. januar, med 6. januar (hellig tre kongers dag) som trettende dag. Det er ikke en fast religiøs norm, og lengden varierer mellom tradisjonene.

I katolsk liturgi har juletiden flere høytidsdager og festdager: Herrens fødsel (25. desember), Stefanus (26. desember), Johannes (27. desember), de uskyldige barn (28. desember), juleoktaven (de åtte første dagene), Guds Hellige Mor Maria (1. januar), Herrens åpenbaring (6. januar) og Herrens dåp (søndagen etter 6. januar).

Den norske tradisjonen med å feire juletrettende dag, 6. januar, henger sammen med innføringen av den gregorianske kalenderen i Norge i 1700. Da ble datoene flyttet tolv dager, og mange fortsatte å markere «gamle jula» på de gamle datoene. Les mer om 6. januar i artikkelen om hellig tre kongers dag.

Hvordan feirer katolikker, ortodokse og lutherske kristne jul?

Alle de tre hovedretningene feirer Jesu fødsel, men med ulik dato, liturgi og lengde på juletiden.

Den katolske kirken har den mest utbygde juleliturgien, med tre messer og en lang rekke festdager. Den ortodokse kirken feirer 25. desember som alle andre – men fordi mange ortodokse kirker følger den julianske kalenderen, faller dagen på 7. januar i vår gregorianske kalender. Fra 2023 har ortodokse kristne i Ukraina flyttet julefeiringen til 25. desember i vår kalender.

Lutherske kirker, som Den norske kirke, feirer jul enklere liturgisk, men med juleevangeliet i sentrum. I Norden er det skikk at julemiddagen og gaveutdelingen skjer på julaften 24. desember, mens 1. juledag er den viktigste dagen i mange andre land.

Hvordan ble julen kristen i Norge?

Ordet «jul» er norrønt og er eldre enn kristendommen. Før kristendommen var jul en midtvinterfest med øl, mat og bloting. Ifølge Heimskringla fikk Håkon den gode på midten av 900-tallet lovfestet at alle skulle holde jul på samme tid som de kristne, og kirken videreførte det norrøne navnet «jul» i stedet for det kirkelige «Nativitas domini» (Herrens fødsel).

Kristenretten, de gamle norske lovtekstene, påbød at juleølet skulle drikkes av bonden og bondekona julenatta «til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred». Den norske jula ble dermed en blanding: norrøn midtvinterfest, romerske skikker og det oldkirkelige innholdet om Jesu fødsel. Les mer om overgangen i artikkelen om kristningen av Norge.

Er julen kun for kristne?

I Norge feires jul av langt flere enn medlemmene av kirken. Mange markerer julen som en familiehøytid uten religiøst innhold, mens andre deltar i julaftensgudtjenesten uten å tro. Samtidig er julen for mange den eneste gangen i året de er i en kirke. Julen viser dermed hvordan en religiøs høytid kan leve videre i en sekularisert befolkning – med både kristent innhold og gamle verdslige tradisjoner side om side. 1. og 2. juledag er helligdager og offentlige fridager i Norge, jf. oversikten over helligdager i Norge.