Når ble Jesus født? Årstall, dato og hvorfor vi feirer 25. desember

Jesus ble trolig født rundt 6–4 f.Kr. – altså noen år «før Kristus». Paradoksen skyldes en regnefeil: Munken Dionysius Exiguus laget tidsregningen etter Jesu fødsel i Roma i år 525, og han bommet med minst fire år. Bibelen oppgir verken fødselsår eller fødselsdato.

De eldste fortellingene om fødselen finnes i Matteus- og Lukasevangeliet, som begge plasserer den i Betlehem på Herodes den stores tid. Men de to fortellingene utfyller og delvis motsier hverandre, og ingen av dem nevner desember.

Hvordan vet vi at Jesus ble født ca. 6–4 f.Kr.?

Matteusevangeliet (2,1) og Lukasevangeliet (1,5) plasserer fødselen mens Herodes den store var konge over Judea. Herodes døde i 4 f.Kr., og det setter en øvre grense: Jesus må være født før det. De fleste forskere lander derfor på ca. 6–4 f.Kr., og mange mener rundt 5 år «før Kristus» er mest sannsynlig.

Lukasevangeliet skaper samtidig et problem. Det knytter fødselen til folketellingen under Kvirinius, romersk stattholder i Syria 6–12 e.Kr. – altså rundt ti år etter Herodes’ død. Kildene motsier delvis hverandre, og det finnes ingen enighet blant forskere om eksakt år.

Hvorfor bommet Dionysius Exiguus?

Før Dionysius regnet mange i Europa tiden etter keiser Diokletians tronbestigelse i år 284. Dionysius ville erstatte dette systemet med en tidsregning etter Kristi fødsel, og satte år 1 e.Kr. til å begynne 1. januar etter en antatt fødsel 25. desember 1 f.Kr. Systemet har ikke noe år null – man går direkte fra år 1 f.Kr. til år 1 e.Kr.

Regnestykket var minst fire år feil, siden Herodes døde i 4 f.Kr. Dionysius’ Kristi-tidsregning ble likevel dominerende fra 700-tallet, spredt blant annet via Beda, og fortrengte andre systemer på 900–1000-tallet. Derfor kan Jesus altså være født «før Kristus».

Står det noe om datoen i Bibelen?

Nei. Det står ingenting i Bibelen om at Jesus ble født i desember. Den eldste kjente angitte fødselsdatoen er 28. mars, nevnt i en tekst av en biskop mer enn 200 år etter Jesu liv. Enkelte tradisjoner har pekt mot andre tidspunkter, som mars eller Hanukka, men det finnes ingen enighet om årstid.

Fortellingene i Matteus og Lukas er også svært ulike: Matteus har vismennene og flukten til Egypt, Lukas har hyrdene og folketellingen. Du kan lese tekstene selv via Bibelen på nett eller se oppbygningen av skriftene i oversikten over Bibelens bøker.

Hvorfor feirer vi jul 25. desember?

I den tidlige kirken ble Jesu fødsel og dåp feiret sammen 6. januar. Vestlige kirker begynte å skille ut fødselsdagen og feire den 25. desember på 300-tallet. Den eldste dokumenterte julefeiringen i Roma er fra senest år 336, nedtegnet i den Liberianske katalogen (Kronografen av 354). Omkring år 400 var datoen festdag også i øst, blant annet etter en preken av Johannes Krysostomos i Antiokia i 386.

Hvorfor akkurat 25. desember? Datoen falt sammen med vintersolverv etter den julianske kalenderen og romernes solfest – dagen da solguden ble sagt å bli «født på ny». En vanlig forklaring er at kristne tok over dagen og knyttet den til Jesus. En utbredt from tolkning er at Jesus er «verdens lys». En konkurrerende teori er at datoen ble regnet ut fra en antatt unnfangelse 25. mars. Forskerne er ikke enige om hvilken forklaring som er riktig.

Hvorfor feirer ortodokse kristne jul 7. januar?

Det er to grunner. Kirker som Den russisk-ortodokse kirke og den serbiske kirke holder fast ved den julianske kalenderen, mens koptere og etiopiere bruker sine egne gamle kalendere, der datoene faller 13 dager senere enn i den gregorianske. Deres 25. desember faller derfor på 7. januar hos oss. I tillegg har noen østkirker beholdt den gamle tradisjonen med å feire Jesu fødsel og dåp 6. januar.

Kristne verden over feirer altså Kristi fødsel enten 24./25. desember eller 6./7. januar. Du kan lese mer i oversikten over ortodoks kristendom.

Julefeiringen i Norge

Da kristendommen kom til Norge på 900-tallet, var den kristne jula allerede en etablert institusjon med adventstid og etterfest. Kirka tok i bruk det norrøne navnet «jul» i stedet for det latinske Nativitas domini – og det navnet har holdt seg til i dag.

Da Norge innførte den gregorianske kalenderen i 1700, ble datoene flyttet 11 dager. «Gamle julaften» falt deretter på 4. januar (og fra år 1900 på 5. januar), og 6. januar ble epifani- og trettendedagsfest – opphavet til uttrykket «Trettendedags Knut jager jula ut». Mer om høytidene finner du i oversikten over julen i kristendommen og i kalenderen over religiøse høytider.