Kristne symboler – korset, fisken, duen og flere

Kristendommen har utviklet en rik symbolverden over to tusen år. Noen tegn, som fisken, stammer fra de aller første kristne i Romerriket; andre, som krusifikset, ble vanlig først i middelalderen. Ordet «symbol» brukes i kristen sammenheng på to måter: om trosbekjennelser (som trosbekjennelsen) og om de synlige tegnene som forklares her.

Korset er det viktigste og mest utbredte kristne symbolet. Det viser til Jesu lidelse, død og seier over døden. I Romerriket var korsfestelse en særlig nedverdigende henrettelsesform, og nettopp derfor ble korset et sterkt tegn på Kristi offer. Ifølge tradisjonen lot keiser Konstantin Chi-Rho-monogrammet avbilde på soldatenes skjold etter en drøm i 312 e.Kr., og etter at kristendommen ble lovlig i 313 ble korset i økende grad kristendommens hovedsymbol. Før den tid var fisken, hyrden og Chi-Rho vanligere tegn blant kristne.

Hvilke korsformer finnes det?

Det finnes en lang rekke ulike korsformer. Tre sentrale former er:

• Latinsk kors: Den loddrette bjelken er lengre enn tverrbjelken. Dette er den vanligste formen i vestkirken, altså i katolske, lutherske og andre protestantiske tradisjoner.
• Gresk kors: Fire like lange armer. I Den norske kirke kalles dette «nakkekorset», og det er sammen med det latinske korset de formene som skal brukes på presters stola.
• Ortodoks kors: Har gjerne tre bjelker – en øvre, en tverrbjelke og en skrå fotbjelke nederst. En utbredt tolkning er at den skrå bjelken viser til de to røverne som ble korsfestet sammen med Jesus. Korsformen er vanlig i ortodoks kristendom.

I middelalderkunsten fremstilles korset noen ganger som «livets tre», med bladverk og Adams hodeskole ved korsets fot. En utbredt from tolkning er at dette uttrykker at også Adam frelses ved Jesu blod.

Hva er forskjellen på kors og krusifiks?

Et krusifiks er et kors med en fremstilling av Kristus festet til det. De eldste kjente gjengivelsene er fra 400-tallet, men motivet fikk ikke allmenn utbredelse før rundt år 1000. I romansk tid fremstilles Kristus som levende og seierrik, med krone. Fra begynnelsen av 1200-tallet ble den lidende, døende Kristus med tornekrans og korslagte føtter vanlig.

Forskjellen er også teologisk: Et krusifiks vektlegger lidelsen og det frelsende offeret, mens det tomme korset vektlegger oppstandelsen og seieren. Derfor finner du ofte krusifiks i katolske kirker og i norske middelalderkirker, mens mange protestantiske tradisjoner foretrekker det tomme korset.

Hvorfor er fisken et kristent symbol?

Fisken, på gresk «ikhtys», er et akronym for «Iesous Khristos Theou hyios Soter» – Jesus Kristus, Guds sønn, frelser. Ifølge tradisjonen tegnet forfulgte kristne en fisk i sanden for å kjenne igjen hverandre i Romerriket. I hvor stor grad dette faktisk skjedde, er vanskelig å dokumentere historisk – fortellingen er delvis legendeaktig tradisjon.

Fisken henger også sammen med evangelienes fortellinger om at flere av disiplene var fiskere, og om Jesus som kalte dem til å være «menneskefiskere». I dag brukes fisken som klistremerke på biler og som smykke, ofte uten at bakgrunnen som hemmelig tegn er kjent.

Hva betyr Chi-Rho, alfa og omega?

Chi-Rho er et monogram av de greske bokstavene chi (Χ) og ro (Ρ) – de to første bokstavene i ordet «Khristos», Kristus. Det er et av de eldste kristussymbolene, ofte omgitt av en laurbærkrans som seierstegn.

Alfa og omega er første og siste bokstav i det greske alfabetet. De symboliserer Kristus som «begynnelsen og slutten», etter Åpenbaringsboken (Åp 21,6). Du finner bokstavparet i kirkedekorasjon, på gravsteiner og i Bibelens illuminerte håndskrifter.

Hva symboliserer duen og flammene?

Den hellige ånd symboliseres oftest ved en due, med henvisning til Jesus’ dåp, der ånden kom ned som en due (Matt 3,16). Ånden vises også ved ild, flammer og lys, etter pinseunderet der tunger av ild kom over disiplene – bakgrunnen for pinsefeiringen.

I Den norske kirkes veiledning for kirketekstiler skilles det mellom to typer due: Hellig Ånd-duen flyr alltid nedover og har glorie, mens Noah-duen flyr opp eller bortover og symboliserer fred og håp gjennom olivengrenen fra Noahs ark (1. Mos 8,11).

Lammet, hyrden og andre bilder på Jesus

Lammet, «Guds lam», viser til Kristus som bærer verdens synd og ofres til frelse for verden. Jesus kalles også «den gode hyrde» som bærer et får på skuldrene – et motiv som forekommer flere ganger i den eldste kristne kunsten. Andre klassiske symbolpar er:

• Ankeret: Håpets symbol. Kors, anker og hjerte sammen uttrykker tro, håp og kjærlighet (1. Kor 13,13).
• De fire evangelistene: Engelen (Matteus), løven (Markus), oksen (Lukas) og ørnen (Johannes) – skikkelsene beskrevet hos profeten Esekiel og i Johannes’ åpenbaring.
• Trekanten: En likesidet trekant symboliserer treenigheten, gjerne kombinert med en sirkel som uttrykk for evigheten.
• Guds hånd: I middelalderkunsten vises Gud ofte som en hånd som kommer ned fra himmelen, på grunn av bildeforbudet i Det gamle testamente.

Hva betyr de liturgiske fargene?

De liturgiske fargene er fargene på tekstiler og presters klær gjennom kirkeåret. Hver farge har fast funksjon:

Fargebruken følger kirkeåret, og du kan lese mer om sammenhengen i oversikten over kirkeåret og dets tider. I eldre norsk tradisjon ble svart også brukt ved begravelser, men denne bruken er omdiskutert og delvis avviklet.

Hvordan brukes symbolene i Norge i dag?

I norske kirker møter du symbolene overalt: krusifiks over alteret i middelalderkirker, due i glassmalerier, evangelistsymboler på døpefonter og liturgiske farger på alterduker og stola. Stolaen – det lange båndet prester bærer over skuldrene – er selv et symbol på vigsling til tjeneste.

Symbolene lever også utenfor kirkerommet: kors på gravsteiner, fiskemerker på biler, kors i flagg og våpen. I KRLE-faget i skolen er kristne symboler et av temaene elevene møter, og kunnskapen gjør det lettere å lese både kirkekunst og nyheter der symbolene dukker opp – for eksempel når kors står sentralt i langfredagens gudstjeneste.