De ti bud – tekst, nummerering og betydning

De ti bud (også kalt dekalogen, fra gresk deka logos – «ti ord») er ifølge Bibelen de budene Gud ga Moses på Sinaifjellet. Fortellingen sier at Gud selv skrev dem på to steintavler, som senere ble oppbevart i paktkisten. Budene utgjør kjernen i pakten mellom Gud og Israelsfolket: Holder folket budene, vil Herren være deres Gud og verne om dem.

En vanlig misforståelse er at det finnes én «riktig» nummerering. Bibelens tekst nummererer ikke budene – det gjør tradisjonene etterpå, og de teller forskjellig. Alle bygger likevel på samme tekst, som du kan lese i Bibelen på nett.

Hvor i Bibelen står De ti bud?

De ti bud står to steder: i 2. Mosebok kapittel 20, vers 1–17, og på nytt i 5. Mosebok kapittel 5, vers 4–21. De to versjonene er i all hovedsak like, men begrunnelsen for sabbatsbudet er helt ulik:

• 2. Mosebok 20,8–11: Sabbaten begrunnes med at Gud hvilte på den sjuende dagen etter skapelsen.
• 5. Mosebok 5,12–15: Sabbaten begrunnes med humane hensyn – slaver, familie og dyr trenger hvile – og med minnet om utferden fra Egypt, der folket selv var slaver.

De fleste av budene er formulert negativt («du skal ikke»). Bare to er positive påbud: sabbatsbudet og foreldrebudet («du skal ære din far og din mor»). Les mer om hviledagen i artikkelen om sabbat.

Slik lyder De ti bud i luthersk nummerering

Den norske kirke bruker den augustinske nummereringen, som er felles med Den katolske kirke. Her slås forbudet mot andre guder og gudebildeforbudet sammen til ett bud, mens begjærsbudet deles i to mot slutten.

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.
3. Du skal holde hviledagen hellig.
4. Du skal ære din far og din mor.
5. Du skal ikke slå i hjel.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
7. Du skal ikke stjele.
8. Du skal ikke tale usant om din neste.
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, arbeidsfolk, husdyr eller noe som hører ham til.

Luthersk, reformert og jødisk nummerering – forskjellen

Uenigheten gjelder to ting: skal gudebildeforbudet være et eget bud, og skal begjærsbudet deles i to? Tabellen viser de viktigste tellemåtene side om side.

I jødisk tradisjon regnes «Jeg er Herren din Gud» som det første budet, og det finnes to alternative tellemåter som begge skiller seg fra de kristne. Den reformerte nummereringen følger de greske kirkefedre og holder gudebildeforbudet som eget bud, med begjærsbudet som ett bud til slutt. Også ortodokse kirker holder gudebildeforbudet som eget bud, men i motsetning til de reformerte deler de begjærsbudet i to – slik lutheranere og katolikker gjør.

Hva betyr budene i Luthers lille katekisme?

Martin Luther utarbeidet sin lille og store katekisme i 1529 som undervisningsmateriell, blant annet fordi folk flest ikke kunne lese og skulle lære tekstene utenat. Lille katekisme er fortsatt grunnlaget for katekismeundervisning i norske lutherske menigheter.

Luther gir hvert bud en kort forklaring som begynner med «Vi skal frykte og elske Gud, så vi …». Dermed tolkes budene som påbud, ikke bare forbud. Det første budet – «Du skal ikke ha andre guder enn meg» – forklares slik: vi skal frykte og elske Gud over alle ting og sette vår lit til ham.

• Sabbatsbudet blir et påbud om å gå til kirke for å høre evangeliet – se også gudstjenesten i Den norske kirke.
• Foreldrebudet blir et påbud om å respektere all øvrighet.
• Det femte budet («ikke slå i hjel») blir et påbud om sosial omsorg.

Gjelder De ti bud fortsatt?

Blant kristne er dette omstridt. Luthersk tradisjon ser budene som et speil som viser menneskets synd og behov for Guds nåde, snarere enn en vei til frelse. Adventistene derimot regner De ti bud som gjeldende normer for alle mennesker, og bygger sin sabbatshelgelse (lørdag) på budet om hviledagen – det skiller dem fra de fleste andre kirkesamfunn i Norge, som holder søndag.

De ti bud er heller ikke identiske med «den mosaiske loven». I jødisk tradisjon utgjør de en del av et større lovmateriale som tradisjonelt regnes som 613 bud, og forstås som kjernen i pakten på Sinai. Budene handler om tilbedelse av Gud og om samfunnsordninger som ekteskap, familie, eiendom og rettsvesen – temaer som fortsatt preger både den jødiske toraen og kristen etikk.

De ti bud i Norge

I Norge møter de fleste De ti bud i den lutherske formen, gjennom Den norske kirke og KRLE-faget i skolen. Frikirkelige miljøer er imidlertid uenige om nummereringen, som nevnt over. Katolske menigheter bruker samme augustinske tellemåte som Den norske kirke, mens ortodokse, reformerte og jødiske trossamfunn teller annerledes – uten at noen av dem bygger på en annen bibeltekst.