De ti bud er kjernen i pakten mellom Gud og Israelsfolket, gitt til Moses på Sinaifjellet ifølge 2. Mosebok 20 og 5. Mosebok 5. Bibelen nummererer ikke budene – jødisk, katolsk/luthersk, ortodoks og reformert tradisjon teller dem forskjellig ut fra samme tekst.
Innhold på siden
Fakta i korte trekk
- Hellig skrift
- 2. Mosebok 20,1–17 og 5. Mosebok 5,4–21
- Antall bud
- Ti (men ulike tradisjoner teller ulikt)
- Luthersk/katolsk nummerering
- Bud 1 slår sammen «ingen andre guder» og bildeforbudet; begjærsbudet deles i 9 og 10
- Reformert/ortodoks nummerering
- Bildeforbudet er eget bud 2; begjærsbudet er ett bud (10) hos de reformerte, delt i to hos de ortodokse
- Norsk praksis
- Den norske kirke bruker den augustinske (lutherske) nummereringen
- Luthers lille katekisme
- 1529 – forklaring til hvert bud, fortsatt brukt i katekismeundervisning
De ti bud (også kalt dekalogen, fra gresk deka logos – «ti ord») er ifølge Bibelen de budene Gud ga Moses på Sinaifjellet. Fortellingen sier at Gud selv skrev dem på to steintavler, som senere ble oppbevart i paktkisten. Budene utgjør kjernen i pakten mellom Gud og Israelsfolket: Holder folket budene, vil Herren være deres Gud og verne om dem.
En vanlig misforståelse er at det finnes én «riktig» nummerering. Bibelens tekst nummererer ikke budene – det gjør tradisjonene etterpå, og de teller forskjellig. Alle bygger likevel på samme tekst, som du kan lese i Bibelen på nett.
Hvor i Bibelen står De ti bud?
De ti bud står to steder: i 2. Mosebok kapittel 20, vers 1–17, og på nytt i 5. Mosebok kapittel 5, vers 4–21. De to versjonene er i all hovedsak like, men begrunnelsen for sabbatsbudet er helt ulik:
- 2. Mosebok 20,8–11: Sabbaten begrunnes med at Gud hvilte på den sjuende dagen etter skapelsen.
- 5. Mosebok 5,12–15: Sabbaten begrunnes med humane hensyn – slaver, familie og dyr trenger hvile – og med minnet om utferden fra Egypt, der folket selv var slaver.
De fleste av budene er formulert negativt («du skal ikke»). Bare to er positive påbud: sabbatsbudet og foreldrebudet («du skal ære din far og din mor»). Les mer om hviledagen i artikkelen om sabbat.
Slik lyder De ti bud i luthersk nummerering
Den norske kirke bruker den augustinske nummereringen, som er felles med Den katolske kirke. Her slås forbudet mot andre guder og gudebildeforbudet sammen til ett bud, mens begjærsbudet deles i to mot slutten.
- Du skal ikke ha andre guder enn meg.
- Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.
- Du skal holde hviledagen hellig.
- Du skal ære din far og din mor.
- Du skal ikke slå i hjel.
- Du skal ikke bryte ekteskapet.
- Du skal ikke stjele.
- Du skal ikke tale usant om din neste.
- Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
- Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, arbeidsfolk, husdyr eller noe som hører ham til.
Luthersk, reformert og jødisk nummerering – forskjellen
Uenigheten gjelder to ting: skal gudebildeforbudet være et eget bud, og skal begjærsbudet deles i to? Tabellen viser de viktigste tellemåtene side om side.
| Innhold | Katolsk/luthersk (augustinsk) | Reformert | Jødisk tradisjon |
|---|---|---|---|
| Ingen andre guder | Bud 1 (sammen med bildeforbudet) | Bud 1 | Bud 2 |
| Ingen gudebilder | Bud 1 | Bud 2 | Bud 2 |
| Ikke misbruke Guds navn | Bud 2 | Bud 3 | Bud 3 |
| Holde sabbaten/hviledagen | Bud 3 | Bud 4 | Bud 4 |
| Ære far og mor | Bud 4 | Bud 5 | Bud 5 |
| Ikke slå i hjel | Bud 5 | Bud 6 | Bud 6 |
| Ikke bryte ekteskapet | Bud 6 | Bud 7 | Bud 7 |
| Ikke stjele | Bud 7 | Bud 8 | Bud 8 |
| Ikke tale usant om din neste | Bud 8 | Bud 9 | Bud 9 |
| Ikke begjære | Bud 9 og 10 (delt i to) | Bud 10 (ett bud) | Bud 10 |
I jødisk tradisjon regnes «Jeg er Herren din Gud» som det første budet, og det finnes to alternative tellemåter som begge skiller seg fra de kristne. Den reformerte nummereringen følger de greske kirkefedre og holder gudebildeforbudet som eget bud, med begjærsbudet som ett bud til slutt. Også ortodokse kirker holder gudebildeforbudet som eget bud, men i motsetning til de reformerte deler de begjærsbudet i to – slik lutheranere og katolikker gjør.
Hva betyr budene i Luthers lille katekisme?
Martin Luther utarbeidet sin lille og store katekisme i 1529 som undervisningsmateriell, blant annet fordi folk flest ikke kunne lese og skulle lære tekstene utenat. Lille katekisme er fortsatt grunnlaget for katekismeundervisning i norske lutherske menigheter.
Luther gir hvert bud en kort forklaring som begynner med «Vi skal frykte og elske Gud, så vi …». Dermed tolkes budene som påbud, ikke bare forbud. Det første budet – «Du skal ikke ha andre guder enn meg» – forklares slik: vi skal frykte og elske Gud over alle ting og sette vår lit til ham.
- Sabbatsbudet blir et påbud om å gå til kirke for å høre evangeliet – se også gudstjenesten i Den norske kirke.
- Foreldrebudet blir et påbud om å respektere all øvrighet.
- Det femte budet («ikke slå i hjel») blir et påbud om sosial omsorg.
Gjelder De ti bud fortsatt?
Blant kristne er dette omstridt. Luthersk tradisjon ser budene som et speil som viser menneskets synd og behov for Guds nåde, snarere enn en vei til frelse. Adventistene derimot regner De ti bud som gjeldende normer for alle mennesker, og bygger sin sabbatshelgelse (lørdag) på budet om hviledagen – det skiller dem fra de fleste andre kirkesamfunn i Norge, som holder søndag.
De ti bud er heller ikke identiske med «den mosaiske loven». I jødisk tradisjon utgjør de en del av et større lovmateriale som tradisjonelt regnes som 613 bud, og forstås som kjernen i pakten på Sinai. Budene handler om tilbedelse av Gud og om samfunnsordninger som ekteskap, familie, eiendom og rettsvesen – temaer som fortsatt preger både den jødiske toraen og kristen etikk.
De ti bud i Norge
I Norge møter de fleste De ti bud i den lutherske formen, gjennom Den norske kirke og KRLE-faget i skolen. Frikirkelige miljøer er imidlertid uenige om nummereringen, som nevnt over. Katolske menigheter bruker samme augustinske tellemåte som Den norske kirke, mens ortodokse, reformerte og jødiske trossamfunn teller annerledes – uten at noen av dem bygger på en annen bibeltekst.
Spørsmål og svar
Hvordan lyder De ti bud?
I luthersk nummerering: ikke ha andre guder, ikke misbruke Guds navn, holde hviledagen hellig, ære far og mor, ikke slå i hjel, ikke bryte ekteskapet, ikke stjele, ikke tale usant om din neste, og ikke begjære din nestes eiendom eller ektefelle. Teksten står i 2. Mosebok 20 og 5. Mosebok 5.
Hvor i Bibelen står De ti bud?
De står to steder: 2. Mosebok kapittel 20, vers 1–17, og 5. Mosebok kapittel 5, vers 4–21. Versjonene er nesten like, men begrunnelsen for sabbatsbudet er ulik.
Hva er forskjellen på luthersk og reformert nummerering?
I luthersk og katolsk tradisjon slås «ingen andre guder» og bildeforbudet sammen til bud 1, og begjærsbudet deles i bud 9 og 10. Reformert tradisjon har bildeforbudet som eget bud 2 og begjærsbudet som ett bud (10). Ortodoks tradisjon har også bildeforbudet som bud 2, men deler begjærsbudet i 9 og 10.
Hvorfor holder adventister lørdag som sabbat?
Adventistene regner De ti bud som gjeldende normer for alle mennesker og bygger sin sabbatshelgelse på budet om hviledagen, som de holder på den sjuende dagen – lørdag.
Gjelder De ti bud fortsatt for kristne?
Det er omstridt. Luthersk tradisjon ser budene som et speil som viser synd og behov for nåde, mens adventister og andre grupper regner dem som bindende normer, særlig sabbatsbudet.
Hva er forskjellen mellom 2. Mosebok 20 og 5. Mosebok 5?
Tekstene er i hovedsak like, men sabbatsbudet begrunnes ulikt: i 2. Mosebok med at Gud hvilte etter skapelsen, i 5. Mosebok med at folket selv var slaver i Egypt og trenger hvile.
Kilder
- De ti bud – Store norske leksikon – Store norske leksikon
- Martin Luthers lille katekisme – Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK)
- 5. Mosebok 5 – Nettbibelen – Det Norske Bibelselskap
- Annen del: De ti bud – Katekismen i den katolske kirke – Den katolske kirke i Norge
- Guds ni bud? – Norsk Bibelinstitutt
- De ti bud – normer for alle – Syvendedagsadventistene i Norge
- De ti bud – Wikipedia (no) – Wikipedia
Kildene ble lest og kontrollert 3. oktober 2026.