Reformasjonen – hva skjedde, og hvordan kom den til Norge?

Reformasjonen er betegnelsen på den religiøse, politiske og kulturelle omveltingen som delte den vestlige kristendommen i en katolsk, en luthersk og en reformert kirke. Utgangspunktet var tyske Martin Luther, som i 1517 offentliggjorde sine 95 teser mot kirkens misbruk – særlig avlatshandelen. I Norge kom omveltingen ovenfra: Kong Christian 3. innførte den nye læren ved påbud i 1536–37, samtidig som Norge mistet status som eget rike.

Hvorfor oppsto reformasjonen?

Den katolske kirken var på 1500-tallet Vest-Europas største institusjon, med makt over tro, skoler og enorme eiendommer. Misbruk som salg av avlat – betaling for å forkorte straff for synd – skapte voksende kritikk. Samtidig gjorde boktrykkerkunsten det mulig å spre Bibelen og kritiske skrifter på folkets eget språk, i store opplag.

Luthers hovedbudskap var at mennesket frelses av tro alene, ikke av gjerninger eller kjøpte avlatsbrev. Skriften alene – Bibelen – skulle være normen for troen, ikke kirkens tradisjoner eller pavens avgjørelser. Dette angrep grunnleggende deler av den katolske kirkeordningen, og bruddet ble uunngåelig.

Hvem var Luther, Zwingli og Calvin?

Reformasjonen var ikke én bevegelse, men flere parallelle. De tre viktigste reformatorerne var:

I 1529 ble det brudd mellom Luther og Zwingli etter en disputats i Marburg. Uenigheten gjaldt nattverden: Luther mente Kristus var fysisk til stede i brødet og vinen, mens Zwingli og Calvin tolket det symbolsk. Splittelsen mellom den lutherske og den reformerte (kalvinske) retningen ble dermed varig.

Calvins tilhengere, kalvinistene eller de reformerte, fikk stor innflytelse i Sveits, Nederland, Skottland og deler av Frankrike. Den lutherske læren ble dominerende i Tyskland og Norden. Felles for protestantene var avvisningen av pavens myndighet – mer om forskjellene i artikkelen om protestantisme.

Hva var motreformasjonen?

Den katolske kirken svarte på utfordringen med en motoffensiv, ofte kalt motreformasjonen. Gjennom Tridentinerkonsilet (1545–1563) ble misbruk ryddet opp i, kirkens lære presisert og presteutdanningen forbedret. Jesuittordenen, grunnlagt i 1540, ble ledende i arbeidet med å vinne tilbake områder og spre katolsk tro gjennom skoler og misjon.

Motreformasjonen nådde også Norge. Den mest kjente norske jesuitten var Laurids Nielsen fra Tønsberg, kalt «Kloster-Lasse», som i flere tiår virket som motreformator i Norden – særlig i Sverige. I 1624 ble det innført dødsstraff for katolske munker i Norge – et tydelig tegn på at myndighetene anså katolisismen som en reell trussel. Den katolske kirken i Norge ble gjenopprettet på 1800-tallet, lenge etter reformasjonen; les mer om den katolske kirken.

Hva skjedde i Norge i 1536–37?

Norge er et atypisk tilfelle i reformasjonshistorien. I motsetning til i Tyskland var det minimalt reformatorisk forkynnelse her før 1536 – reformasjonen ble ingen folkelig bevegelse, men innført ved kongelig påbud ovenfra.

Kong Christian 3. av Danmark-Norge var overbevist lutheraner og hadde selv møtt Luther. Da han tok makten etter borgerkrigen Grevefeiden, brukte han anledningen til to ting på én gang: å innføre reformasjonen og å underlegge seg Norge. I 1536 ble det norske riksrådet avskaffet, og Norge ble i praksis regnet som en dansk provins. Fra 1537 var landet et lydrike styrt fra København – en status som varte helt til 1814.

Erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros, den siste katolske erkebiskopen i Norge, ledet motstanden mot kongen. Han måtte flykte fra landet første påskedag 1537, og med ham forsvant det siste katolske bispesetet i Norge. Samme år, i september, utstedte Christian 3. Kirkeordinansen, som regulerte den lutherske kirkens juridiske, økonomiske og konfesjonelle forhold i Danmark-Norge.

Hvilke konsekvenser fikk reformasjonen i Norge?

Endringene var dramatiske, både for kirken og for samfunnet:

• Kirkegodset ble konfiskert: Kirken eide store deler av jorden i Norge. Dette godset ble lagt under staten, og kongen ble en av landets største jordeiere.
• Statskirken ble grunnlagt: Christian 3.s overtakelse av kirkeledelsen i 1537 la grunnlaget for statskirkesystemet i Danmark-Norge. Biskoper og prester ble statlig ansatte embetsmenn utnevnt av kongen.
• Norge mistet selvstendigheten: Riksrådet forsvant, og landet ble styrt fra København til 1814.
• Bibelen på folkets språk: Boktrykkerkunsten var en forutsetning for å få Bibelen ut til de troende på deres eget språk – et kjernebudskap i reformasjonen.

Overføringen av kirkelig makt til staten ble forsterket over tid. På 1600-tallet solgte staten deler av krongodset til borgere og embetsmenn da kassen var tom, og med eneveldet i 1660 ble overføringen av kirkelig autoritet til staten fullført. Grunnloven av 1814 fastsatte at den evangelisk-lutherske tro skulle være kongerikets offisielle religion – det gjaldt helt til 2012. Hvordan statskirkeordningen utviklet seg og til slutt ble avviklet, kan du lese mer om i artikkelen om statskirken.

Hvorfor tok det så lang tid før den nye troen slo rot?

Reformasjonen var politisk fullført i 1536–37, men religiøst og kulturelt knapt begynt. Det tok minst to generasjoner før katolske rester forsvant fra det offisielle kristenlivet i Norge.

Folk fortsatte å be helgener om forbønn i århundrer etter reformasjonen, og det fantes lenge en katolsk undergrunnskirke. Pilegrimsvandringer til blant annet Røldal stavkirke og krusifikset der skal ha forekommet så sent som på 1800-tallet. Helgenbilder, pilegrimsferder og gamle skikker levde videre i skyggen av den offisielle lutherske kirken.

Hvordan påvirket reformasjonen Norge på lang sikt?

Reformasjonen formet Norge i århundrer. Den lutherske statskirken ble en bærebjelke i samfunnet, og Den norske kirke er en direkte arving etter reformasjonen av 1537. Samtidig var det reformasjonens politiske side – avskaffelsen av riksrådet og lydrikeordningen – som la forholdene til rette for 1814, da Norge fikk sin egen grunnlov og selvstendighet i union med Sverige.

For elever i KRLE og historie er reformasjonen et nøkkeltema nettopp fordi den knytter sammen religion, politikk og nasjonal historie. Bakgrunnen for at Norge var katolsk fra middelalderen av, kan du lese om i artikkelen om kristningen av Norge.