Verdensreligionene sammenlignet
De fem store verdensreligionene side om side: hvem som grunnla dem, hva de tror om Gud og livet etter døden, hvilke skrifter og høytider de har – og hvor mange medlemmer de har i Norge. Tabellen forenkler: hver tradisjon har retninger som avviker, og guidene forklarer nyansene.
| Tema | Kristendom | Islam | Jødedommen | Hinduisme | Buddhisme |
|---|---|---|---|---|---|
| Oppstod | Palestina, 1. århundre e.Kr. | Den arabiske halvøy, 600-tallet e.Kr. | Midtøsten, utviklet seg gjennom 1. årtusen f.Kr. | India, røtter tilbake til vedisk tid (ca. 1500 f.Kr.) | Nord-India, ca. 500-tallet f.Kr. |
| Grunnlegger / sentral skikkelse | Jesus Kristus | Profeten Muhammed (ca. 570–632) | Abraham og Moses regnes som stamfar og lovgiver | Ingen grunnlegger | Siddhartha Gautama, Buddha |
| Gudsbilde | Én Gud i tre personer (treenigheten) | Én Gud (Allah), strengt udelelig (tawhid) | Én Gud (JHWH), som har inngått pakt med Israels folk | Mange guder, ofte forstått som uttrykk for én guddommelig virkelighet (Brahman) | Ingen skapergud står sentralt |
| Hellige skrifter | Bibelen (Det gamle og Det nye testamente) | Koranen, i tillegg hadith | Tanakh med Toraen, Talmud | Vedaene, Upanishadene, Bhagavad Gita | Tipitaka (palikanon), mahayana-sutraer |
| Livet etter døden | Oppstandelse og evig liv hos Gud | Oppstandelse, dom, paradis eller helvete | Varierer; vekt på livet her og nå, tro på oppstandelse finnes | Gjenfødsel (samsara) inntil befrielse (moksha) | Gjenfødsel (samsara) inntil oppvåkning (nirvana) |
| Gudshus | Kirke | Moské | Synagoge | Tempel (mandir, koil) | Tempel, kloster |
| Viktige høytider | Jul, påske, pinse | Ramadan, id al-fitr, id al-adha | Sabbat, pesach, jom kippur, hanukka | Divali, holi, navaratri | Vesak |
| Viktige livsriter | Dåp, konfirmasjon, vielse | Navngiving, vielse (nikah), gravferd mot Mekka | Omskjæring (brit mila), bar/bat mitsva | Samskaraer, blant annet navngiving og vielse; kremasjon | Ordinasjon av munker og nonner; kremasjon |
| Symbol | Korset | Halvmåne og stjerne (kulturelt, ikke påbudt) | Davidsstjernen, menoraen | Om (aum) | Dharmahjulet |
| Medlemmer i trossamfunn i Norge (SSB 2025) | 3 431 223 i Den norske kirke + 384 324 i andre kristne samfunn | 197 390 | 763 | 14 320 | 22 176 |
Tabellen forenkler. Innenfor hver religion finnes store forskjeller mellom retninger og mellom enkeltpersoner. Medlemstall: SSB tabell 06929 og 06326 (2025), registrerte medlemmer i samfunn som søker statstilskudd.
Slik leser du tabellen
Tabellen samler de fem religionene som ofte kalles verdensreligionene i norsk skole. Den er laget for å gi oversikt, ikke for å rangere. Hver rad lenker videre til en egen guide der du får forklaringen og nyansene.
Et par ting er verdt å merke seg. Religionene er ikke bygget likt: Hinduismen har ingen grunnlegger og ingen felles trosbekjennelse, og buddhismen har ingen skapergud i sentrum. Jødedommen, kristendommen og islam kalles de abrahamittiske religionene fordi alle tre regner Abraham som stamfar.
Andre tradisjoner i Norge
Norge har også andre religioner og livssyn med egne trossamfunn, blant annet sikhisme, bahá’í og livssynshumanismen i Human-Etisk Forbund. Hvor mange som er medlemmer, ser du i oversikten over religion i Norge i tall.
Vil du vite når høytidene faller i år, finner du alle i høytidskalenderen.