Id al-fitr (eid) 2027 – festen etter ramadan

Id al-fitr betyr «fastebrytingsfesten» og er den muslimske høytiden som markerer at fastemåneden ramadan er over. Den feires på den første dagen i måneden shawwal i den islamske hijri-kalenderen, måneden som følger ramadan. Sammen med id al-adha er dette de to store høytidene som feires av hele det muslimske fellesskapet. Når folk sier bare «eid», er det som regel id al-fitr de mener.

Hvorfor flytter datoen seg?

Islamske høytider flytter seg omtrent ti til elleve dager tidligere hvert år i den gregorianske kalenderen, fordi hijri-kalenderen er en månekalender som er kortere enn solkalenderen. Id al-fitr faller alltid på den første dagen i shawwal, måneden etter ramadan.

Den nøyaktige datoen er omstridt fordi det finnes ulike prinsipper for å fastsette den nye måneden. Noen følger tradisjonell observasjon av nymånen med det blotte øye, andre bruker astronomiske utregninger. I tillegg er det uenighet om hele den muslimske verden regnes som én enhet, eller om hver region gjør sine egne observasjoner. Derfor kan ulike land – og til tider ulike moskeer – feire id på forskjellige datoer. I Norge er datoene fastsatt i en felles hijrikalender (hijrikalender.no, Islamsk Råd Norge).

Hvordan feirer man id al-fitr?

Id-dagen begynner med at man kler seg i festklær og går til moskeen for en rituell fellesbønn, etterfulgt av en preken (khutba). Bønnen holdes gjerne i store forsamlingsrom eller utendørs for å romme alle. Etter bønnen er det vanlig å omfavne dem man står ved siden av, og be om tilgivelse og nåde for alle muslimer.

• Morgen og forberedelser: Festklær og forberedelser hjemme.
• Id-bønnen: Fellesbønn og khutba i moskeen eller utendørs.
• Gaver (idi): Barn under pubertetsalderen får gaver av penger eller gjenstander fra voksne.
• Måltid: Etter bønnen spiser familien sammen, gjerne med tradisjonelle festretter og søtsaker.

Ifølge en hadith etter al-Bukhari bør man følge en annen vei hjem fra bønnestedet enn den man kom. Hvert muslimske land har sine egne festretter og søtsaker som serveres til id.

Hva er zakat al-fitr?

Før id-bønnen må alle som har anledning gi en egen almisse, zakat al-fitr, til trengende. Det er en obligatorisk avgift for hvert familiemedlem – også barn – og skal gis før fellesbønnen. Zakat al-fitr må ikke forveksles med vanlig zakat, som er den religiøse skatten som utgjør én av islams fem søyler. Id-almissen er altså et eget tillegg.

Hvordan feires id al-fitr i Norge?

Id er ikke offentlig helligdag i Norge. Elever i grunnskolen som tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, har etter opplæringslova § 2-2 rett til permisjon de dagene trossamfunnet har helgedag, forutsatt at foreldrene sørger for nødvendig opplæring. For voksne gir trossamfunnsloven § 18 rett til fri fra arbeid i opptil to selvvalgte dager hvert år i forbindelse med religiøse høytider. Reglene for fri på religiøse høytider i skole og arbeidsliv er forklart her.

Id-feiringen i Norge har fått et stadig mer offentlig preg. Ordførere, statsministeren og sentrale politikere hilser ofte offisielt muslimene på festdagen. Islamsk Råd Norge kunngjør datoene for id i Norge.

Det finnes ikke én norsk id-rett – muslimene i Norge kommer fra svært forskjellige land og matkulturer. Norske tradisjoner har likevel utviklet seg, blant annet ramadan-kalendere med luker og gaver for barn, og id-arrangementer med leker i flere byer. I noen familier er det også tradisjon at barn gir små gaver til foreldrene, eller at voksne gir idi til yngre søsken.

Flere moskeer i Norge holder id-bønn i flere runder for å få plass til alle, og noen har delt ut id-gaver til barn fra økonomisk vanskeligstilte familier.

Hva er forskjellen på id al-fitr og id al-adha?

En oversikt over hele årets muslimske høytider finner du her, og datoer for alle religiøse høytider i høytidskalenderen.

Er det «id» eller «eid»?

Etter norsk rettskrivning er id al-fitr den anbefalte skrivemåten, og det er denne som brukes i ordbøkene og Store norske leksikon. «Eid» er en annen transkripsjon av det arabiske ordet, og denne skrivemåten er vanlig i nyheter og sosiale medier.