Holi 2027 – fargefesten i hinduismen

Holi er en hinduistisk festival som feires i store deler av Nord-India og av nordindere bosatt i resten av verden. Den kalles ofte «fargefesten» eller «kjærlighetsfesten», og feirer fargenes og kjærlighetens seier over det svarte og mørke. Samtidig er Holi en vårfeiring: Den faller ved overgangen mellom månedene phalguna og chaitra i hindukalenderen, og markerer at våren er på vei.

Festivalen varer i to dager. Kvelden før fargeleken brennes det bål mange steder i Nord-India, og selve fargeleken foregår dagen etter. Holi er en av flere viktige høytider i hinduismen, ved siden av divali og andre festdager i oversikten over hinduistiske høytider.

Hvorfor feires Holi? Myten om Prahlad og Holika

Den mest kjente fortellingen bak Holi handler om gutten Prahlad, som tilbad guden Vishnu – i stedet for sin egen far, kongen Hiranyakashipu. Faren ble sint og forsøkte å drepe sønnen. Kongens søster Holika hadde fått et løfte om at ild ikke kunne skade henne, og hun prøvde å drepe Prahlad ved å lokke ham med seg inn i et bål.

Men løftet gjaldt bare når Holika satt i bålet alene. Hun ble selv drept av flammene, mens Prahlad overlevde. Vishnu drepte deretter den onde Hiranyakashipu. Bålbrenningen kvelden før fargeleken – kalt Holika Dahan – feirer denne seieren over ondskapen. En utbredt tolkning er at festivalen har fått navnet sitt etter dette ritualet.

Krishna og Radha: den andre myten

For tilbedere av Krishna har Holi en annen betydning. Da feirer man leken mellom Krishna og hans elskede Radha og gjeterjentene (gopiene) i Vrindavan. Naturens vårblomstring forstås som Krishnas lek med farger.

Krishna regnes som en av Vishnus viktigste avatarer, og hans forhold til Radha oppfattes i hinduistisk tradisjon som uttrykk for tilbederens lengsel etter forening med gud. Ordet Krishna betyr «svart», og en utbredt tolkning er at hans blåfarge har opphav i fargen til monsunregnets svartblå skyer – en av grunnene til at blått er en sentral farge i Holi. I hinduismen omtales guddommelig lek som lila: formålsløs lek som uttrykker gudens natur.

Hvordan feires Holi? De to dagene

Holi er ikke én dag, men to. Kvelden før tenner folk store bål for å markere ødeleggelsen av ondskap og det godes seier. Dagen etter, kalt Rangwali Holi, samles folk til selve fargeleken.

Hinduer feirer Holi ved å kaste fargepulver og sprute farget vann på hverandre – i hjemmet, i templer og i det offentlige rom. Etter fargeleken skifter folk til rene klær og går på besøk til familie og venner. I noen templer, som Krishnatemplet i Nathdwara, lekes holi i hele 40 dager, men ellers varer fargeleken vanligvis bare én dag.

Feiringen knyttes også til rusmiddelet bhang, en cannabis-drikk. Hvor utbredt bruken er i moderne feiring, varierer mellom regioner.

Hva betyr fargene i Holi?

Fargene er ikke tilfeldige. Blått symboliserer guden Krishna, mens rødt står for kjærlighet og fruktbarhet. Fargelekens gledelige kaos – der alle blir like fargerike – tolkes ofte som et uttrykk for at sosiale skillelinjer viskes ut i løpet av festen.

Når er Holi? Datoene følger månekalenderen

Holi faller alltid på den siste fullmånedagen i den hinduistiske måneden Falgun. Derfor varierer datoen fra år til år etter månesyklusen, men den ligger vanligvis i starten av mars etter vestlig kalender. Dette er samme prinsipp som gjør at også ramadan og andre høytider fra månekalendere flytter seg i forhold til den gregoriske kalenderen.

Hvordan feires Holi i Norge?

Det bor hinduer i Norge, mange med bakgrunn fra Sri Lanka, og de har egne templer flere steder i landet. Holi feires også her i landet – blant annet på Festplassen i Bergen, der deltakere kaster fargepulver på hverandre og danser til indisk musikk. Du kan lese mer om hinduismen i Norge og om puja og templer på egne sider.

I skolen inngår Holi i KRLE-fagets emner om høytider og feiring i ulike religioner, sammen med andre tradisjoner som id al-fitr og hanukka.