Koranen – oppbygning, innhold og norske oversettelser

Koranen er islams hellige skrift. Muslimer regner den som en samling åpenbaringer sendt fra Gud til profeten Muhammed, som ifølge muslimsk historieskriving mottok dem muntlig over rundt 22 år – fra omkring 610 til sin død i 632. Ordet «koran» kommer fra det arabiske qara’a, som betyr å «lese» eller «resitere». Det peker mot hvordan boken brukes: Koranen leses høyt, resiteres i bønn og memoreres – ikke bare leses i stillhet.

Hvordan er Koranen bygd opp?

Koranen består av 114 surer – kapitler – som hver er delt inn i vers, kalt ayaer. Surene har navn som henspiller på et ord eller et egennavn i teksten, for eksempel «Lyset» (sure 24) eller «Abraham» (sure 14).

Rekkefølgen er ikke kronologisk. Surene er ordnet etter lengde, med de lengste først og de korteste til slutt. Unntaket er den første suren, al-Fatiha («åpningen»), en kort bønn som brukes i alle de fem daglige bønnene. De siste surene er svært korte og utgjør til sammen bare en liten del av hele teksten.

Dette skiller Koranen fra Bibelen, som er ordnet i bøker etter en grov kronologi og sjanger. Der Bibelen har kapittel- og versnumre, har Koranen surenavn og nummer. Muslimer henviser ofte til surer ved navn (f.eks. al-Baqara), mens skriftlige henvisninger gjerne bruker formatet sure:vers, for eksempel 2:1.

Hva står det i Koranen?

Innholdet spenner fra trosbekjennelser og fortellinger om tidligere profeter – blant annet Abraham, Moses og Jesus – til regler om ekteskap, arv, faste og rettsvesen. Surene som ble åpenbart i Mekka, er stort sett korte og handler mest om Guds enhet, dommen og tro. De lengre surene fra Medina inneholder mer rettsregler og fellesskapsliv.

Koranen omtaler Jesus (Isa) som en viktig profet og Messias, men ikke som Guds sønn – et tydelig skille fra kristen tro, der treenighetslæren står sentralt. Jomfru Maria omtales med respekt, og flere av Koranens fortellinger har paralleller i Bibelen.

Hva er forskjellen på Koranen og hadith?

Koranen og hadith er to ulike ting, men de forveksles ofte. Koranen er åpenbaringsteksten – det muslimer regner som Guds ord til Muhammed. Hadith er muntlige, senere nedskrevne fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde, og utgjør et mye større og mindre avgrenset materiale enn Koranen.

De viktigste hadith-samlerne var Muhammad al-Bukhari og Muslim ibn al-Hajjaj, begge døde i 870-årene. Hadith fungerer som supplement og fortolkningsgrunnlag til Koranen, og summen av lover og regler i Koranen og hadith kalles sharia. Mens Koranen er én fast, avgrenset tekst, varierer hadith-samlingene mellom ulike retninger – noe som er en av kilde­ne til forskjellene mellom sunni og sjia.

Hvordan behandles Koranen?

Koranlesing inngår i de fem daglige bønnene, i ramadan, ved syke- og dødsleie og som innledning til arrangementer. Mange muslimer memorerer hele teksten – en person som kan Koranen utenat, kalles hafiz. Koranens vers brukes også i kalligrafi, en viktig form for utsmykning i islam, siden islam tradisjonelt har unngått avbildninger av hellige personer.

En fysisk Koran behandles med respekt. Mange muslimer vasker hendene før de tar fatt på boken, oppbevarer den høyt og rent, og ødelagte eksemplarer begraves eller brennes i stedet for å kastes. Praksisen varierer, men respekten for teksten er felles.

Er oversettelser av Koranen hellige?

Nei – ikke etter flertallets syn. I islamsk tradisjon betraktes koranteksten som åpenbaring bare i sin arabiske form, med henvisning til flere steder i Koranen selv (bl.a. sure 12:2, 41:3 og 43:3), der det understrekes at den er gitt på «tydelig arabisk». De fleste muslimer regner derfor oversettelser som tolkninger av Koranen, ikke som hellige skrifter.

Hvilke norske oversettelser finnes?

Per 2022 finnes det fire fullstendige, publiserte koranoversettelser på norsk, ifølge SNL – i tillegg til flere oversettelser i utdrag eller under arbeid. (Oversetterforeningen regner tre fullstendige bokmålsoversettelser; tallet avhenger av hvordan man teller.) Norge kom sent i gang: Sverige fikk sin første koranoversettelse allerede i 1843, og Karl Vilhelm Zetterstéens svenske oversettelse kom i 1917. I Danmark kom Abdus Salam Madsens oversettelse i 1967. Den første fullstendige oversettelsen til norsk kom først i 1980.

Bergs oversettelse er ikke alvorlig utfordret, og er den du med størst sannsynlighet møter i lærebøker og faglitteratur. 2000-utgaven inneholder et innledende essay av religionshistoriker Kari Vogt (1939–2024). Vogt har imidlertid ikke utgitt noen egen fullstendig koranoversettelse – hun var bidragsyter til Bergs utgave.

På nett finner du lesbare norske versjoner hos ahmadiyya.no og norskkoran.no. Vær oppmerksom på at disse er konfesjonelle tilbud: De bygger på ulike tolkningstradisjoner, og det er ikke alltid oppgitt hvilken oversettelse du faktisk leser.

Koranen i Norge

Koranen brukes daglig av muslimske elever og studenter i Norge, og er et sentralt emne i KRLE-faget i skolen. I undervisning brukes som regel Bergs oversettelse. Koranlesing inngår i livet til de fleste av landets muslimer gjennom bønn, ramadan og høytider som id al-fitr, og teksten er en synlig del av livet i norske moskeer.