Sabbat – den jødiske hviledagen forklart

Sabbaten er jødedommens ukentlige hviledag og regnes som religionens viktigste helligdag. Den varer fra solnedgang fredag til lørdag kveld, tradisjonelt til tre stjerner er synlige på himmelen. Ordet kommer fra det hebraiske verbet schabbath, som betyr «å opphøre» – i den forstand at arbeidet opphører.

I jødisk tro peker sabbaten tilbake på skapelsesberetningen: Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den syvende. En utbredt tolkning er også at sabbaten minner om frigjøringen fra slaveriet i Egypt. Sabbatsbudet er det fjerde av de ti bud, og står i 2. Mosebok 20,8–11 og 5. Mosebok 5,12–15.

Når begynner og slutter sabbaten?

Sabbaten følger ikke klokkeslett, men solen. Den begynner ved solnedgang fredag og slutter lørdag kveld ved «stjernenes frembrudd» (hebraisk tzeit hakochavim), altså når tre stjerner er synlige. I jødisk tradisjon regnes kvelden som begynnelsen på dagen, derfor starter sabbaten fredag kveld og ikke lørdag morgen.

Nøyaktig sluttidspunkt varierer litt mellom tradisjonene – noen holder seg til solnedgang, andre til at solen er en viss grad under horisonten, og atter andre til tre synlige stjerner.

Hvordan feires sabbaten – time for time?

Havdalah betyr «adskillelse» og markerer skillet mellom sabbaten og den vanlige uken. Ifølge tradisjonell jødisk tro får mennesket en «ekstra sjel» (neshama yeteira) under sabbaten, som legges bort igjen ved havdalah.

Hva er forbudt å gjøre på sabbaten?

Rabbinerne har utledet 39 arbeidsforbud, kalt melakha, fra Mosebøkene. Disse reguleres i Mishna, den muntlige Toraen, og omfatter langt mer enn fysisk arbeid. Blant forbudene er å tenne ild, skrive og – i moderne tolkning – å betjene elektriske apparater.

For ortodokse jøder tolkes arbeid bredt: ingen bruk av elektrisitet, motorisert transport, telefon eller fysisk arbeid på sabbaten. I mange ortodokse miljøer brukes tekniske løsninger for å unngå å bryte budene, for eksempel heiser som stopper automatisk i hver etasje.

Praksisen varierer mellom jødedommens retninger. Reformerte jøder følger ofte en friere tolkning, mens ortodokse og konservative holder strengere på de tradisjonelle reglene. Sabbatsreglene gjelder fra jødisk myndighetsalder: jenter over 12 år og gutter over 13 år.

Hva betyr shabbat shalom?

«Shabbat shalom» er den vanlige sabbatshilsenen og betyr omtrent «fredfull sabbat». Den brukes også i norske jødiske menigheter. Ordet shabbos er den askenasiske (østeuropeisk-jødiske) uttalen av shabbat og brukes ofte i ortodokse miljøer.

Hvordan praktiseres sabbaten i Norge?

I Norge følger sabbaten solen, og det gir store forskjeller gjennom året. Om sommeren kan sabbaten vare til etter klokka 23, spesielt nordpå, mens den om vinteren kan starte midt på ettermiddagen. Lokale synagoger, som Det mosaiske trossamfunn i Oslo og synagogen i Trondheim, publiserer sabbatstider for sin by.

Sabbaten er først og fremst en hjemmets helligdag, der familien har tid til hverandre og til åndelige aktiviteter, med kvinnen i en sentral rolle. Jødisk Museum i Trondheim og HL-senteret formidler sabbatstradisjoner i norsk kontekst.