Pesach 2027 – den jødiske påsken

Pesach er jødenes minne om utgangen fra Egypt, der israelittene ifølge Bibelen ble fridd fra slaveriet under Moses. Ordet pesach betyr «å gå forbi», og viser til at Gud ifølge 2. Mosebok gikk forbi israelittenes hus da de førstefødte i Egypt ble slått ihjel. Høytiden feires den 15. nisan i den jødiske kalenderen, som tilsvarer mars–april i den gregorianske.

Pesach kalles ofte «jødisk påske» på norsk, fordi det norske ordet påske er avledet av pesach. Men innholdet i de to høytidene er helt forskjellig – det står mer om lenger ned.

Når er pesach?

Pesach begynner alltid ved solnedgang, fordi den jødiske dagen regnes fra kveld til kveld. En fullstendig oversikt over datoer for pesach og andre høytider de kommende årene vises automatisk i datotabellen på denne siden.

Datoene «vandrer» i den gregorianske kalenderen fordi den jødiske kalenderen er en lunisolarkalender – månedene følger månen, mens skuddår holder året i takt med årstidene.

Hvorfor varer pesach sju eller åtte dager?

I Israel og blant reformjøder varer pesach sju dager. I diasporaen – altså blant jøder utenfor Israel, som i Norge – feirer ortodokse og konservative jøder åtte dager. Dette gjelder også de norske jødiske miljøene.

De første og siste dagene er fulle helligdager med arbeidsforbud, tilsvarende sabbat. I diasporaen er de to første og to siste dagene fulle helligdager, mens dagene imellom er halvhelligdager med noe lettere regler.

Hva skjer under seder-måltidet?

Pesach innledes med seder, et rituelt kveldsmåltid der hele familien samles. Seder er hebraisk for «orden», og måltidet følger en fast rekkefølge der det leses og synges fra haggadaen – en bok som forteller om flukten fra Egypt.

Det yngste tilstedeværende barnet stiller eller synger «De fire spørsmålene»: Hva er det som skiller denne natten fra alle andre netter? Slik blir barna aktivt med i fortellingen. Hensikten er at enhver jøde skal betrakte seg selv som en som selv har unnsluppet fra Egypt – ikke bare som en som minnes noe for lenge siden.

Hver deltaker drikker fire glass vin i løpet av kvelden, og det er tradisjon å sette frem et ekstra glass til profeten Elia. Sederen avsluttes tradisjonelt med ordene «Neste år i Jerusalem».

Sedertallerkenens symbolske retter

Maten på bordet er full av symboler knyttet til slavetiden og flukten:

Hvorfor spiser man matsa under pesach?

Under pesach er det forbudt å spise syret brød. I stedet spises matsa – usyret brød av bare mel og vann. Det minner om at israelittene måtte flykte så raskt at de ikke rakk å la brødet heve.

Det er påbudt å spise matsa de to første kveldene av pesach. I Israel og blant reformjøder er det bare den første kvelden som markeres med seder. Mange jødiske hjem gjør huset grundig rent for alt syret (chamets) før høytiden – brød, kaker og annen syret mat fjernes eller selges.

Feires det lam under pesach?

I den bibelske påsken ble et lam slaktet og spist. Men etter at tempelet i Jerusalem ble ødelagt i år 70, opphørte tempelofrene – og det er ikke lenger jødisk tradisjon å spise lam under pesach. Lammebeinet (zeroa) på sedertallerkenen står igjen som en minning om offerdyret.

Hva er forskjellen på pesach og kristen påske?

Ordene er beslektet, og høytidene faller ofte omtrent samtidig på våren. Men innholdet er helt forskjellig:

De to høytidene kan falle på ulike tidspunkt fordi jødedommen og kristendommen bruker ulike kalendere. I noen år treffer de sammen, i andre år ligger de flere uker fra hverandre.

Hva har pesach med Jesus å gjøre?

Jesus var jøde, og ifølge evangeliene feiret han pesachmåltidet med disiplene rett før sin død – det som i kristen tradisjon minnes som skjærtorsdag og er opphavet til nattverden. Den siste natten foregikk altså i forbindelse med en sederlignende påskemåltid i Jerusalem.

Den kristne påsken vokste direkte ut av pesach, men fikk etter hvert sitt eget innhold. Du kan lese mer om den kristne høytiden i artikkelen om påsken.

Hvordan feires pesach i Norge?

Norge er en del av diasporaen, og jøder her feirer pesach i åtte dager med seder de to første kveldene – i tråd med ortodoks og konservativ praksis. Det Mosaiske Trossamfund organiserer jødisk liv i Oslo og Trondheim, men selve pesach feires først og fremst i hjemmet. Hjemmet er festens sentrum, ikke synagogen.

Pesach er en av de tre jødiske valfartsfestene, sammen med shavuot og sukkot. Den feires av de aller fleste jøder – også mange som ellers ikke praktiserer jødiske skikker ellers i året. Du finner en oversikt over hele det jødiske året i artikkelen om jødiske høytider.