Jom kippur 2027 – forsoningsdagen

Jom kippur er den helligste og mest alvorstunge dagen i det jødiske religiøse året. Dagen er en bots- og fastedag der jøder søker tilgivelse for synder og uoppfylte løfter fra det siste året. Overholdelsen er påbudt i Toraen, i tredje Mosebok kapittel 23 vers 26–32, og dagen faller på den 10. tishrei – i september eller oktober etter den gregorianske kalenderen.

Hva er jom kippur enkelt forklart?

Ordet betyr «forsoningsdagen». I jødisk tro skrives mennesket inn i Guds bok på rosj hasjana, det jødiske nyttåret, og på jom kippur forsegles dommen for det kommende året. De ti dagene imellom brukes til selvransakelse, anger og å ordne opp i forhold til andre.

Etter rabbinernes lære kan man få tilgivelse for synder begått mot Gud, men urett begått mot et medmenneske krever at man først søker forsoning med den det gjelder. Derfor forsøker mange jøder å be om unnskyldning og rette opp skader før jom kippur.

Hva skjer på jom kippur – de ti botsdagene?

Perioden fra rosj hasjana til jom kippur kalles «ærefryktens dager» (yamim noraim). Bønner om tilgivelse preger hele perioden, fordi anger og forsoning i disse dagene ifølge tradisjonen avgjør ens skjebne i det kommende året.

• Rosj hasjana (1. tishrei): Nyttåret innleder botsperioden.
• De ti botsdagene: Selvransakelse, og man søker forsoning med medmennesker.
• Jom kippur (10. tishrei): 25 timers faste og gudstjenester avslutter perioden.

Hvordan markeres dagen? Faste og forbud

Dagen markeres med en 25 timer lang faste, fra solnedgang til solnedgang. Det er ikke lov å spise eller drikke, og i tillegg gjelder alle de vanlige sabbatsforbudene – alt som ikke er livsnødvendig arbeid skal unngås. Mange avstår også fra sminke, bad og sex.

Ifølge halakha (jødisk religiøs lov) er alle kvinner over 12 år og menn over 13 år underlagt fasteplikten – samme alder som ved bar mitsva og bat mitsva. Barn under denne alderen er ikke forpliktet, men mange prøver likevel å faste deler av dagen; praksisen varierer mellom retningene i jødedommen.

Jom kippur er den eneste av de jødiske fastedagene som overholdes også når den faller på en sabbat.

Hva er Kol Nidre, og hva skjer i synagogen?

Dagen innledes med kveldsgudstjenesten i synagogen og den særegne bønnen Kol nidre («alle løfter»). I fellesskap søker menigheten tilgivelse for løfter gitt til Gud som ikke ble holdt. Bønnene holdes i «vi-form» for å markere at alle er ansvarlige for hverandre, men det er også rom for å bekjenne personlige overtredelser.

Det holdes fem gudstjenester i løpet av dagen, og mange ortodokse menn oppholder seg i synagogen kontinuerlig fra solnedgang til solnedgang. Dagen avsluttes med gudstjenesten Neila og blåsing i shofar (bukkehorn), og menigheten roper i kor «neste år i Jerusalem».

Hvorfor flytter jom kippur på dato?

Jom kippur faller alltid på 10. tishrei i den jødiske kalenderen, som er en lunisolar kalender med både måned- og solår. Derfor varierer datoen etter den gregorianske kalenderen, men faller alltid i september eller oktober. Dagen begynner alltid ved solnedgang kvelden før, fordi døgnet i jødisk tradisjon regnes fra solnedgang.

Hvordan markeres jom kippur i Norge?

Det jødiske trossamfunnet i Norge, Det Mosaiske Trossamfunn, markerer dagen med gudstjenester i synagogene i Oslo og Trondheim. Mange norske jøder har fri fra arbeid og skole denne dagen. Du kan lese mer om jødene i Norge og om de andre jødiske høytidene på Samfunnsblikk.

Jom kippur-krigen 1973 – hvorfor heter den det?

Jom kippur-krigen utspant seg 6.–24. oktober 1973 mellom Israel på den ene siden og Egypt og Syria på den andre. Krigen fikk navnet fordi angrepet startet på jom kippur, den 6. oktober 1973. Egypt skal blant annet ha valgt dagen fordi det da ikke var sendinger på radio og TV i Israel – detaljene om valg av angrepstidspunkt bygger dels på ettertidens rekonstruksjoner og varierer mellom kilder.

Krigen fikk konsekvenser langt utenfor Midtøsten: Stans i oljeleveransene fra araberlandene og mangedobling av oljeprisene utløste den globale oljekrisen. I Norge førte den til drivstoffrasjonering og bilfrie søndager vinteren 1973–74. Bakgrunnen for konflikten finner du i artikkelen om Israel–Palestina-konflikten.