Bahá’í – troen, historien og bahá’íer i Norge

Bahá’í er en selvstendig verdensreligion som vokste frem i Iran på 1800-tallet. Bahá’íer tror på én Gud, på at verdens religioner er uttrykk for samme guddommelige sannhet, og på hele menneskehetens enhet. Religionen har ingen prester, styres av valgte råd og har i dag sitt verdenssenter på Karmelberget i Haifa i Israel.

Et vanlig misgrep er å kalle bahá’í en islamsk sekt. Bahá’í vokste ut av babismen, en bevegelse i sjiaislamsk miljø, men regnes som en helt frittstående religion – på samme måte som kristendommen vokste frem i et jødisk miljø uten å være en del av jødedommen.

Hvem var Báb og Bahá’u’lláh?

I 1844 utropte Ali Muhammad (1819–1850) seg som Báb – «porten». Han forkynte at en større profet snart skulle komme, i tråd med sjiaislams endetidsforventninger. Báb ble henrettet i 1850, og ligger i dag begravd i et mausoleum på bahá’íenes tempelområde på Karmelberget i Haifa.

En av Bábs tilhengere var adelsmannen Mirza Husayn-Ali Núri (1817–1892). Han ble forvist fra Iran i 1853 og erklærte seg i 1863 i Bagdad som den profeten Báb hadde kunngjort. Han tok navnet Bahá’u’lláh – «Guds herlighet» – og religionen er oppkalt etter ham. Bahá’íer regner 21. april 1863 som religionens begynnelse.

Bahá’u’lláh levde resten av livet i eksil, først i Bagdad og Istanbul, til slutt i fangebyen Akko i Palestina. Der døde han 29. mai 1892. I sitt testament utpekte han sønnen ‘Abdu’l-Bahá som etterfølger og tolker av skriftene – ifølge bahá’í-tradisjonen første gang en religionsgrunnlegger har utpekt etterfølger i en skriftlig, ubestridelig tekst.

Hva tror bahá’íer på?

Kjernen i bahá’í-troen er en tredelt enhetstanke: én Gud, religionenes enhet og menneskehetens enhet. Bahá’íer regner verdens store religionsstiftere – blant andre Krishna, Buddha, Moses, Jesus og Muhammed – som budbringere fra samme Gud, som åpenbarer Guds vilje tilpasset sin tid. Bahá’u’lláh ses som den nyeste av disse budbærerne, ikke som en gud.

Av dette følger flere sentrale prinsipper: arbeid for verdensfred, likeverd mellom kjønn og etniske grupper, og harmoni mellom religion og vitenskap. Bahá’í-samfunnet samarbeider internasjonalt med FN om fred og utviklingsspørsmål.

Hva er Kitáb-i-Aqdas?

Kitáb-i-Aqdas – «Den Helligste Bok» – er Bahá’u’lláhs viktigste verk, åpenbart i Akko. Boken består av 190 vers med kommentarer og legger fram troens viktigste lover og prinsipper, samt grunnlaget for en global administrativ orden. Innen bahá’í regnes den som et slags verdenscharter for menneskeheten.

Hvordan styres bahá’í-samfunnet – har de prester?

Bahá’í har verken presteskap eller en pavelignende leder. Det åndelige liv er hvert individs ansvar, og religionen legger relativt liten vekt på felles kultus. Lokalt samles bahá’íer hver nittende dag til en «nittendagersfest» med bønn, rådslagning og fellesskap.

Samfunnet styres demokratisk av valgte råd. Øverst står Det universelle rettferdighetens hus – et demokratisk valgt råd på ni medlemmer med sete i Haifa. Bahá’í har fjorten templer rundt om i verden, alle med én kuppel (symbol på Guds og menneskehetens enhet) og ni inngangsdører. Templene er åpne for alle, uavhengig av religion.

Bahá’í-kalenderen og nyttår (naw-rúz)

Bahá’í-året deles i 19 måneder à 19 dager. I tillegg finnes ni høytider i løpet av året, hvorav ridvan (april–mai) er den viktigste – den minnes Bahá’u’lláhs erklæring i Bagdad i 1863.

Naw-rúz har røtter i det persiske nyttåret, men er i bahá’í en religiøs høytid. Du finner datoene i vår kalender over religiøse høytider.

Hvorfor forfølges bahá’íer i Iran?

Innenfor tradisjonell islam regnes bahá’í som kjetteri, fordi religionen anerkjenner en profet etter Muhammed. Mange muslimer regner Muhammed som «profetenes segl», den siste profeten, og en ny åpenbaring bryter med dette.

Bahá’í-troen ble offisielt forbudt i Iran i 1983. Siden da har bahá’íer i Iran levd med eiendomsberøvelser, fengslinger og henrettelser. Et kjent tilfelle er de ti kvinnene som ble henrettet i Shiraz i 1983 for sin tro, deriblant den 17 år gamle Mona Mahmudnizhad. Forfølgelsen fortsetter, og norske myndigheter har uttrykt bekymring over situasjonen for tros- og livssynsminoriteter i Iran. Mange iranske bahá’íer har flyktet, også til Norge.

Bahá’í i Norge – historie og medlemstall

Den første kjente omtalen av babiene i Skandinavia sto i Adresseavisen i 1852. Den første aktive bahá’íen i Norge var Johanna Schubarth, som vendte tilbake fra USA i 1927. Det første åndelige rådet i Norge ble grunnlagt i Oslo i 1948, og Det Norske Bahá’í-samfunnet ble stiftet i 1970.

Bahá’í-samfunnet er registrert som trossamfunn og mottar offentlig tilskudd etter samme ordning som andre tros- og livssynssamfunn. Medlemmene er spredt over hele landet, og samfunnet er representert i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Norge leder arbeidet.

Bahá’í i korte trekk – en tidslinje

• 1844: Báb utroper seg som «porten» til den kommende profeten.
• 1850: Báb henrettes i Iran.
• 1863: Bahá’u’lláh erklærer sitt oppdrag i Bagdad – bahá’í-troens begynnelse.
• 1868: Bahá’u’lláh forvises til fangebyen Akko i Palestina.
• 1892: Bahá’u’lláh dør i Akko; sønnen ‘Abdu’l-Bahá overtar som etterfølger.
• 1927: Johanna Schubarth blir den første aktive bahá’íen i Norge.
• 1948: Det første åndelige rådet i Norge grunnlegges i Oslo.
• 1970: Det Norske Bahá’í-samfunnet stiftes.
• 1983: Bahá’í-troen forbys i Iran.

Vil du sammenligne bahá’í med andre religioner i Norge, finner du oversikten i artikkelen om religion i Norge i tall.