Påske 2027 – datoer, påskeuken og hva som feires

Påsken er kristendommens viktigste høytid, og datoen flytter på seg hvert år. I 2026 falt 1. påskedag på søndag 5. april, med 2. påskedag 6. april. Neste gang er det tidlig: 1. påskedag 2027 kommer allerede søndag 28. mars, mens påsken 2028 ligger midt i april med 1. påskedag 16. april.

Påsken varer i kirken fra palmesøndag og hele påskeuken, og avsluttes med 2. påskedag. I Norge gir høytiden flere røde dager i kalenderen og vårhalvårets lengste sammenhengende ferie.

Hvorfor faller påsken på ulike datoer?

Påskedatoen følger en regel som ble fastsatt på kirkemøtet i Nikea i 325: 1. påskedag er første søndag etter første fullmåne på eller etter 21. mars. Regelen bygger på at Jesus ifølge Bibelen ble korsfestet og sto opp i forbindelse med den jødiske pesachfeiringen, som følger månekalenderen.

Fullmånen i formelen er en beregnet, «syklisk» fullmåne – ikke den faktiske astronomiske. Derfor kan påskedagen avvike fra det man skulle tro ved å se på nattehimmelen. Vårjevndøgn ligger alltid mellom 19. og 21. mars, og regelen bruker 21. mars som grense.

Resultatet er at 1. påskedag kan ligge hvor som helst mellom 22. mars og 25. april. Tidligst mulig dato, 22. mars, forekom svært sjelden – sist i 1818, neste gang i 2285. Senest mulig, 25. april, skjedde sist i 1943 og kommer igjen i 2038. Den norske kirke følger fortsatt vedtaket fra Nikea, og samme regel er skrevet inn i norsk lov. Fordi datoen flytter seg, havner påskehøytiden i ulike ukenummer fra år til år – i 2027 ligger hele høytiden i uke 12 og 13, mens påsken 2026 falt i uke 14.

Hvilke dager er røde dager i påsken?

Skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag er offentlige helligdager i Norge. Mange kalendere regner også palmesøndag som rød dag. Påskeaften er derimot en helt vanlig lørdag – mange tror det motsatte, men den er ikke helligdag.

Uken fra palmesøndag til påskeaften kalles den stille uken – kirkeårets mest alvorlige uke. Vil du se hvordan påsken henger sammen med resten av kirkeåret, finner du en oversikt på siden om kirkeåret og dets tider og farger.

Hva feires de ulike påskedagene?

Påskehøytiden følger beretningene om Jesu siste dager, slik de fortelles i evangeliene i Bibelen. Hver dag har sin egen betydning:

• Palmesøndag er siste søndag før 1. påskedag, til minne om Jesus – Jesu inntog i Jerusalem, der folk ifølge evangeliet la palmegrener på veien foran ham.
• Skjærtorsdag minnes at Jesus spiste det siste måltidet med disiplene og innstiftet nattverden. Navnet kommer fra gammelnorsk skira, «å rense», og viser til fotvasken Jesus utførte. Du kan lese mer på siden om skjærtorsdag og nattverden.
• Langfredag er til minne om Jesu korsfestelse. Det er årets mest stille kirkedag, uten gledesmarkeringer – se langfredag og korsfestelsen.
• 1. påskedag er kristendommens største festdag: I kristen tro sto Jesus opp fra de døde.
• 2. påskedag minnes at den oppstandne Jesus viste seg for disiplene.

Etter påsken følger i kirkeåret Kristi himmelfartsdag, 40 dager etter påskedag, og deretter Kristi himmelfartsdag og pinse, da kristne minnes at Den hellige ånd kom til disiplene.

Når er ortodoks påske?

De ortodokse kirkene, som den greske og den russiske, følger den julianske kalenderen i påskeberegningen. Derfor faller ortodoks påske som regel senere enn påsken i den vestlige kalenderen – enkelte år treffer de samme dato.

I de ortodokse kirkene forberedes påsken med en lang fastetid på rundt sju uker, og gjenoppstandelsen feires med midnattsliturgi på påskeaften. Les mer om den ortodokse tradisjonen på siden om ortodoks kristendom.

Hvordan feires påsken i Norge?

I norsk allmennkultur er påsken vårhalvårets store ferie: hytteferie, skiturer, påskeliljer, gåsunger og påskeegg. Lam er typisk påskemat, og påskeegget er et gammelt symbol på vår og livskraft – i kristen tradisjon også på oppstandelse og nytt liv.

Påskekrim er en særnorsk tradisjon. Den regnes som født i 1923, da Gyldendal markedsførte krimromanen «Bergenstoget plyndret i natt» med en falsk nyhetssak på forsiden av Aftenposten. Siden har aviser, forlag og TV fylt påsken med krim.

For mange er kortspill på hytta også en del av påsken. I eldre norsk folketro var påsken en tid full av magi: På påskeaften skjøt man inn helgen med pistolskudd for å verge seg mot hekser, og på skjærtorsdag hentet bønder «skirslevatn» fra bekker før fuglene våknet – vann som skulle virke mot alt ondt.

For mange er påsken i dag like mye fridag som festdag. Uansett hva du feirer – eller ikke feirer – er påsken for de fleste nordmenn årets første lengre pause fra arbeidshverdagen.