Fri på religiøse høytider – rettighetene i skole og arbeidsliv

Norges offentlige helligdager følger i praksis det kristne kirkeåret: 1. påskedag, 1. pinsedag, 1. juledag og flere. For muslimer, jøder, hinduer, buddhister, katolikker med ortodoks kalender og andre er de viktigste høytidene ofte andre dager. Derfor gir trossamfunnsloven rett til fri ved religiøse høytider som ikke er offentlige helligdager. Når du planlegger fridager, kan du sjekke datoene for offentlige helligdager i Dagsblikks oversikt over kalender og helligdager i Norge.

Hva sier loven om fri ved religiøse høytider?

Retten er regulert i trossamfunnsloven § 18 (lov 24. april 2020 nr. 31). Bestemmelsen avløste en tilsvarende regel i den eldre helligdagsloven. Den gir personer med andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene rett til fri fra arbeid, skolegang, tjenesteplikt og lignende i inntil to selvvalgte dager hvert år. Retten gjelder ikke bare medlemmer av trossamfunn.

Retten gjelder altså bare høytider som ikke allerede er offentlige helligdager. En muslim som ønsker fri under id al-fitr eller id al-adha, eller en jødisk person som skal holde jom kippur, kan bruke disse dagene. Mange religiøse høytider faller dessuten på ulike datoer hvert år, fordi flere trossamfunn følger andre kalendere enn den gregorianske. Oversikt over datoer finner du i kalenderen over religiøse høytider.

Hvordan fungerer det i arbeidslivet?

Reglene er enkle:

• Varsle arbeidsgiver senest 14 dager før høytidsdagen.
• Arbeidsgiver kan kreve at tapt arbeidstid tas igjen på et annet tidspunkt, fastsatt etter drøfting med arbeidstakeren.
• Tid som tas igjen regnes ikke som overtid, selv om den overstiger alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven.
• Retten gjelder inntil to dager per kalenderår.

Loven sier ikke selv hvordan lønn under fridagene skal håndteres – det avhenger av avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, for eksempel tariffavtale eller arbeidskontrakt.

Mange arbeidsgivere er mer romslige enn loven krever. If Skadeforsikring er et eksempel på en arbeidsgiver som lar ansatte feire egne kulturelt viktige dager, uten at valgfriheten er begrenset til religiøse helligdager. En «helligdagspott» der alle selv velger fridager, er imidlertid bare et debattforslag, ikke innført praksis hos arbeidsgivere.

Hvordan får barn og elever fri fra skolen?

Elever i grunnskolen som tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, har rett til permisjon de dagene trossamfunnet har helgedag, jf. opplæringslova § 2-2 (lov 9. juni 2023 nr. 30). Dette forutsetter at foreldrene sørger for nødvendig opplæring. Retten til fri ved religiøse høytider følger ellers av trossamfunnsloven § 18. I tillegg finnes en egen fritaksrett i skolen:

Opplæringsloven § 14-6 gir elever i grunnskolen rett til fritak fra aktiviteter i opplæringen som de med rimelig grunn opplever som utøvelse av en annen religion eller et annet livssyn enn sitt eget, eller som støtende eller krenkende. Dette er en annen rettighet enn fravær ved høytidsdager, og de to forveksles ofte.

Fritaket i skolen er begrenset til aktiviteter og arbeidsmåter skolen bruker for å formidle kunnskap. Elever kan ikke kreve fritak fra kompetansemål eller kunnskapsinnholdet i læreplanene. Elever som får fritak fra en aktivitet, skal i stedet få annen opplæring med tilsvarende faglig innhold. Dette henger sammen med formålet bak KRLE-faget og prinsippet om at skolen ikke skal påvirke elevenes tro.

Hva med skolegudstjenester og juleavslutninger?

Skolegudstjenester regnes ikke som forkynning eller religionsutøving, og deltakelse kan gi elevene kulturell innsikt. Men skolen kan ikke ha som formål å påvirke elevenes tro. Skoler som tilbyr skolegudstjeneste, må informere om fritaksretten og tilby et likeverdig alternativt pedagogisk opplegg for elever som ikke vil delta – for eksempel temadag, lesestund eller lysfest. Det samme gjelder ved besøk i moske eller andre religiøse miljøer i forbindelse med opplæringen.

Gjelder reglene også i videregående skole og på universitetet?

Fritaksretten i opplæringsloven § 14-6 er en fellesregel som gjelder både grunnskolen og den videregående opplæringen. Videregående elever må likevel kunne få godkjent fravær ved religiøse høytider, men Utdanningsdirektoratet krever da at eleven er medlem av et trossamfunn – en praksis som har vakt reaksjoner.

For studenter i høyere utdanning er det ingen felles lovregel. Det kan enkelte steder bli spurt om dokumentasjon av tilhørighet til et trossamfunn for å få fri ved religiøse høytidsdager, for eksempel i forbindelse med eksamen, og ordningene varierer mellom institusjonene.

Er to fridager nok?

Antallet fridager er omstridt. Et debattinnlegg i 2022 argumenterte for at to dager er utilstrekkelig, fordi flere trossamfunn har mange flere høytider, og foreslo en valgfri «helligdagspott» der alle selv velger hvilke dager de vil ha fri. Også kravet om trossamfunnsmedlemskap for videregående elever er kritisert for å stå i spenning til intensjonen bak rettigheten.

Norge er religiøst og livssynsmessig mangfoldig, med mange tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Dette mangfoldet er bakgrunnen for at spørsmålet om religionsfrihet i praksis også handler om kalenderen: hvem sine høytider skal gi fri?

Slik melder du fra om behov for fri

Prosedyren er kort, men den må følges:

1. Finn datoene for høytidene du vil ha fri – sjekk gjerne høytidskalenderen eller Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns årlige høytidshefte.
2. Varsle arbeidsgiver eller skolen i god tid – for arbeidstakere senest 14 dager før.
3. For fritak fra skoleaktiviteter: lever skriftlig melding (foreldre til eleven fyller 15 år, deretter eleven selv).
4. Drøft med arbeidsgiver når eventuell tapt arbeidstid skal tas igjen.

Blir du nektet fri du har rett til, kan du kontakte fagforeningen eller Arbeidstilsynet. I skolesaker kan du ta det opp med skolen og kommunen. Retten i trossamfunnsloven § 18 gjelder uavhengig av lokale avtaler, men mange arbeidsplasser har ordninger som er bedre enn lovens minimum.