Askeonsdag 2027 – starten på fastetiden

Askeonsdag er den første dagen i fastetiden, den lange forberedelsen mot påske i vestkirkelig kristendom. Dagen faller på onsdagen etter fastelavnssøndag, og det mest synlige kjennetegnet er asken: presten tegner et kors i pannen på dem som kommer til gudstjenesten.

Asken er et gammelt symbol på sorg, anger og dødelighet. Samtidig peker korset mot påskebudskapet – at kristen tro lover liv, ikke bare død.

Hvorfor flytter datoen seg fra år til år?

Datoen flytter seg hvert år fordi den følger påsken. Askeonsdag faller alltid 46 dager før 1. påskedag, og kan ligge mellom 4. februar og 10. mars.

Askeonsdag er ikke en offentlig høytidsdag i Norge. I motsetning til skjærtorsdag og 1. påskedag er den en vanlig arbeidsdag, selv om mange kirker holder gudstjeneste om kvelden.

Hvorfor får man aske i pannen?

Under ritualet sier presten tradisjonelt: «Menneske, kom i hu at du er støv og skal vende tilbake til støv; gjør bot så du kan ha evig liv.» Etter den katolske liturgireformen i 1969 kan presten også velge formuleringen «Vend om og tro på Evangeliet».

Asken lages av palmegrener fra fjorårets palmesøndag, som brennes kort tid før askeonsdag. Askekorset er dermed en lenke både bakover i kirkeåret og fremover mot palmesøndag og påske.

Askeonsdag er ikke omtalt i Bibelen, men aske brukes der som tegn på sorg og bot – for eksempel i Ester 4,3 og Jona 3,6.

Hvorfor varer fastetiden 40 dager?

Fastetiden varer 40 dager fordi den er til minne om Jesu 40 dager i ørkenen, der han ifølge evangeliene fastet og ble fristet. I kalenderen er det 46 dager fra askeonsdag til påske, men de seks søndagene regnes ikke som fastedager – søndag er alltid festdag i kristen tradisjon.

Fasten er en felles idé i flere religioner. Muslimer faster i ramadan, og jødedommen har jom kippur som bot- og fastedag.

Katolsk praksis: faste- og abstinensdag

I den katolske kirken er askeonsdag en faste- og abstinensdag. De troende skal spise minst mulig og helt unngå kjøtt. I norsk katolsk praksis gjelder fastebudet de som er over 18 år til de begynner sitt 60. år, mens abstinensbudet (kjøttavhold) gjelder alle over 14 år.

Askeonsdag er ikke et sakrament, og derfor kan også ikke-katolikker delta og motta aske.

Luthersk praksis i Norge

Også Den norske kirke markerer askeonsdag med gudstjenester der presten tegner askekors i pannen. I 2024 vedtok Kirkemøtet en egen liturgisk ordning for dagen.

I luthersk tradisjon er fastetiden ikke først og fremst en tid for å sulte. Martin Luther la vekt på daglig omvendelse fremfor den gamle offentlige botspraksisen, og i Norge i dag forstås fastetiden helst som en tid for stillhet, meditasjon og ettertanke før påsken.

Fastetradisjoner ble fulgt i Norge fram til 1800-tallet, men forsvant i stor grad ut av folkelig praksis.

Katolsk, luthersk, anglikansk og ortodoks – hvem feirer askeonsdag?

De ortodokse kirkene har altså en egen faste som starter tidligere, og askeseremonien finnes ikke der.

Kort historikk

• Opprinnelig startet de som skulle gjøre offentlig bot for grov synd botsperioden på onsdagen før første søndag i fasten – de ble overstrødd med aske og drevet ut av kirken, og tatt opp igjen på skjærtorsdag.
• Det tidligste beviset for askeseremonien er en liturgisk bok fra Mainz, ca. 960.
• Pave Urban II gjorde skikken universell i den katolske kirken ved synoden i Benevento i 1091.
• Etter reformasjonen beholdt mange lutherske kirker bots- og fastetanker, men med vekt på indre omvendelse fremfor ytre ritualer.

Hva skjer videre i kirkeåret?

Etter askeonsdag følger fastetidens seks søndager, palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påske. Du kan lese mer om hele forløpet i oversikten over kirkeåret.