Langfredag 2027 – korsfestelsen og den stille dagen

Langfredag er fredagen før påskedag og den dagen kristne minnes at Jesus ble korsfestet og døde på korset. Det er årets store sørgedag i kirkeåret – en dag preget av alvor og stillhet, uten fest og feiring. Dagen er offentlig fridag i Norge.

Hva minnes på langfredag?

Ifølge evangeliene ble Jesus arrestert om natten etter nattverden på skjærtorsdag, dømt av Pontius Pilatus og korsfestet på Golgata utenfor Jerusalem. Lidelseshistorien står i Matteus 26,30–27,50, med paralleller i Markus 14–15, Lukas 22–23 og Johannes 18–19.

Langfredag er den andre dagen i påskens hellige triduum – de tre dagene skjærtorsdag, langfredag og påskeaften/påskedag som utgjør kjernen i påsken. I kristen tro er Jesu død på korset soning for menneskenes synd, og uten langfredag gir påskemorgenens budskap om oppstandelse ingen mening.

Hvorfor heter det langfredag?

Ordet kommer fra norrønt langifriðagr, som bygde på gammelengelsk langa frīgedæg. En utbredt from tolkning er at navnet viser til Jesu lange lidelse på korset. En annen forklaring som sirkulerer, er at dagen føltes lang på grunn av botshandlingene som fulgte med den.

På engelsk heter dagen «Good Friday». Det betyr ikke at dagen er glad – «good» skal her forstås i betydningen «hellig». På tysk heter dagen Karfreitag – «den sørgelige fredag».

Hvordan markeres langfredag i kirken?

I Den norske kirke holdes det gudstjeneste på langfredag, men med en enklere liturgi enn vanlig. Hele lidelseshistorien leses og prekes over. Alterlysene er ikke tent, og mange steder synges salmene uakkompagnert, uten orgel eller andre instrumenter. Det innvies ingen nye nattverdselementer.

Langfredag er den eneste dagen i kirkeåret der den liturgiske fargen svart kan velges, men de fleste menigheter bruker likevel fiolett. Langfredag inngår i kirkeårets stille uke, uken mellom palmesøndag og påskedag.

Katolsk og ortodoks praksis

I den katolske kirken er langfredag en aliturgisk dag: Det feires ikke messe. I stedet holdes en egen langfredagsliturgi med bibellesninger, forbønner, korshyllasje og utdeling av nattverd som ble konsekrert på skjærtorsdag. Dagen er også en abstinensdag – de troende skal ikke spise kjøtt og holder seg til maksimalt ett fullt måltid og to små.

I oldkirken var langfredag en bots- og fastedag, og fra middelalderen av ble det holdt egen gudstjeneste denne dagen. På slutten av 300-tallet ble det i Jerusalem feiret en lang gudstjeneste som omfattet en vandring langs Via Dolorosa til Golgata – en tradisjon som fortsatt holdes levende der.

Norske skikker på langfredag

I folkelig norsk tradisjon var langfredag en sørgedag der man skulle holde seg i ro, ikke gå på besøk og ikke drive med lek og moro. Flere steder var det skikk å flagge på halv stang.

• Salt mat som sild og ertesuppe ble servert for å minnes Jesu tørst på korset.
• Langfredagsskjerpa eller «påskeris»: barn ble riset for å minnes Jesu lidelse.
• Langfredagsarbeidet: hardt og ubehagelig kroppsarbeid for å identifisere seg med lidelsen.

Disse tradisjonene er dokumentert i norske folkeminnesamlinger, men er i dag stort sett forsvunnet fra folklig praksis. Den salte maten – sild og ertesuppe – henger likevel igjen som påskemat hos mange.

Er butikkene stengt på langfredag?

Ja. Langfredag er helligdag og offentlig fridag i Norge, og helligdagsfreden gjelder. Det betyr at butikker skal holde stengt, i likhet med de andre helligdagene. Reglene følger helligdagsloven, som du kan lese mer om i oversikten over helligdager i Norge.

Helligdagsloven har unntak for arbeid som ikke kan utsettes, men dagen regnes som full fridag for de fleste.

Når er langfredag?

Langfredag har ikke fast dato. Den faller alltid på fredagen før påskedag, og påsken flytter seg etter påskefullmånen. Dermed kan langfredag falle hvor som helst mellom 20. mars og 23. april. Datoene for kommende år vises i datatabellen øverst på siden. Se også oversikten over religiøse høytider i 2026 og 2027.

Hvorfor er langfredag stille – og ikke en feiring?

Langfredag er en sørgedag fordi den minnes døden, ikke oppstandelsen. I kirken uttrykkes dette gjennom enkel liturgi, mørke kirker og avholdenhet fra fest. Først på påskedag snus stemningen til glede.

Samtidig er langfredag ikke en dag uten liturgi, slik mange tror. Det holdes egne gudstjenester – bare med enklere form og uten nattverdsinnvielse. Forskjellen ligger i formen og tonen, ikke i at det er gudstjeneste eller ikke.