Puja og templer i hinduismen – hjemmealter og tempelbesøk

Puja er rituell tilbedelse av en gud, der man ofrer og viser guden ære og hengivenhet. Det er det viktigste og mest vanlige ritualet i hinduismen, og det utføres hver dag – i tempelet og i en mindre versjon hjemme. Puja er også et uttrykk for respekt og gjestfrihet: man behandler guden som en æret gjest, med mat, lys, blomster og sang.

I hinduismen finnes det ikke noe fast ukentlig gudstjenestebesøk tilsvarende søndagsmessen i Den norske kirkes gudstjeneste. Gudsdyrkelsen foregår ofte i hjemmet, og tempelbesøk er frivillig – men puja er noe de fleste hinduer gjør hver dag.

Hva er puja, og hvordan utføres det?

Puja tok over for det vediske offerets sentrale rolle i løpet av de første århundrene e.Kr. Der de gamle vediske tekstene beskriver store offerceremonier med ild og presteskap, er puja et mer personlig ritual som alle kan utføre.

Det som ofres, er som regel blomster, røkelse, oljelamper og mat. Ritualene varierer, men en typisk hjemmepuja om morgenen kan omfatte:

• Å vekke gudens oppmerksomhet med en liten klokke
• Å tenne røkelse og oljelamper
• Å resitere hellige skrifter eller gudens navn
• Å legge frem ferske blomster og frukt foran gudebildet

Formålet er både ære og fellesskap: gaven gis til guden, og det som returneres – maten, velsignelsen, blikket – tas imot av den som ga.

Hva er et hjemmealter?

De fleste hinduer har et lite hustempel hjemme, med bilder eller statuer av de gudene som er viktige for familien. Alteret kan være et eget rom, en hylle eller et lite skap, og det holdes rent og ryddig.

Hvilke guder som står der, varierer. En familie kan dyrke Shiva, Vishnu eller en gudinne som sin hovedgud, side om side med andre guddommer. Mange har også et bilde av familiens personlige gud, ishta-devata, som de henvender seg til daglig.

Hva er en murti – er gudestatuer avguder?

En murti er en gudestatue eller et gudebilde som gjennom ritualer er påkalt og innviet, slik at guden antas å være fysisk til stede i avbildningen. Gudebildene behandles deretter som om de var levende: de vekkes om morgenen, vaskes, stelles, mates og legges til hvile om kvelden.

Dette blir av og til misforstått som «avgudsdyrkelse». I hinduisk forståelse er murtien ikke guddommen i seg selv, men et fysisk uttrykk for den guddommelige kraften – et medium som gjør det mulig å møte guden ansikt til ansikt. Samme tankemønster finner man i ortodoks kristendoms ærbødighet for ikoner: bildet æres fordi det peker mot det det avbilder.

Hva er prasad og darshan?

To ord møter man raskt i forbindelse med puja:

• Prasad er hellig mat – gavene som er ofret til guden, og som returneres til giverne og spises. Det regnes som velsignet mat.
• Darshan er å se og bli sett av gudebildet. Blikkutvekslingen mellom gud og tilhenger er selve kjernen i et tempelbesøk, og den gir velsignelse.

I tillegg høres ofte aarti, en lysseremon der lys bæres foran gudestatuene ledsaget av sang og bønn, og kirtan eller bhajan, felles lovsang med religiøse sanger.

Hva heter et hindutempel, og hvordan er det bygget opp?

Et hindutempel kalles mandir på hindi, og koil eller alayam på tamilsk. På kannada brukes ordene devasthan og gudi.

Templene er vanligvis dedikert til en bestemt hovedguddom, ofte sammen med underordnete guddommer som er knyttet til hovedguddommen. Det innerste helligrommet kalles garbhagriha – «livmorrommet» – og inneholder hovedgudens murti. I mange tempel kan bare prestene gå inn i det aller helligste; besøkende samler seg i rommet foran eller står i kø.

Brahminprester bor gjerne like ved tempelet og har ansvaret for gudenes daglige stell: de vekker gudene om morgenen, steller dem om dagen og legger dem til hvile om kvelden. Det finnes ikke noe standard tempelritual – praksis varierer mellom templer, regioner og tradisjoner.

Hjemmepuja og tempelpuja – hva er forskjellen?

Hvordan skal man oppføre seg i et hindutempel?

Skikkene varierer mellom templer og tradisjoner, men noen grunnregler gjelder stort sett overalt:

1. Ta av deg skoene før du går inn – tempelet er hellig grunn.
2. Ring i klokken ved inngangen om det finnes en; den varsler gudene om at du kommer.
3. Vask deg og vær pent kledd – anstendig klesdrakt med skuldre og knær dekket er en god norm. Noen steder dekker kvinner hodet, og i enkelte templer har menn bar overkropp.
4. Vær stille og rolig, og ha mobilen på lydløs.
5. Motta darshan – la blikket møte gudebildet, og bøy deg eller gjør en æresbevisning om du ønsker det.
6. Gå pradakshina – rundgang medsols rundt helligdommen, med det hellige alltid på høyre side.
7. Ta imot prasad om det tilbys, gjerne med høyre hånd.

Som besøkende er det i de fleste templer greit å sitte stille og observere uten å delta. Spør gjerne på forhånd om det er tillatt å ta bilder.

Finnes det hindutempler i Norge?

Ja. Blant de eldste hindutemplene i Norge finner vi: Sanatan Mandir Sabha på Slemmestad, Sivasubramaniar Alayam (Norges Hindu Kultursenter) på Ammerud i Oslo, Bergen Hindu Sabha i Bergen og Sri Tiller Ganesha Tempel i Trondheim. Siden er det kommet til flere, blant annet Hindu Sanatan Mandir ved Drammen, og antallet templer i dag er uvisst.

Mange av de norske templene ligger i bygg som tidligere har vært brukt til noe annet, og følger ikke de tradisjonelle hinduiske byggereglene for tempelarkitektur. Det hindrer ikke bruken: i Sanatan Mandir ved Drammen fungerer tempelet som daglig bønnerom med bønn morgen og kveld, aarti-lysseremoni, ukentlige felles samlinger med kirtan og mulighet for privat bønn.

Reglene der er typiske for norske templer: sko tas av i garderoben, anstendig klesdrakt med skuldre og knær dekket, vask hendene, vær stille og ha mobil på lydløs. Besøkende er velkomne til å sitte stille og se på. Du kan lese mer om dette i oversikten over hinduismen i Norge.

Hvordan feires de store høytidene i templene?

Templene er sentrale under de store hinduistiske høytidene, som divali og holi. Da fylles tempelområdet av folk, og ritualene utvides med felles måltider, sang og prosesjoner. Mange hinduer i Norge deltar i tempelfeilinger og familiefester til de viktigste høytidene.

Puja handler til slutt om det samme hjemme og i tempelet: å møte guden med respekt og gjestfrihet, gi en gave og ta imot velsignelsen tilbake.