Islamske høytider 2027 – oversikt over det muslimske året

Islams høytidsår styres av hijri-kalenderen, en ren månekalender der år én er profeten Muhammeds hijra – utvandringen fra Mekka til Medina i 622. De to store fellesfestene er id al-fitr etter fastemåneden ramadan, og offerfesten id al-adha. I tillegg finnes flere markeringer som feires ulikt av sunni- og sjiamuslimer.

Et fellestrekk for alle datoene: De flytter seg 10–11 dager tidligere hvert år i den gregorianske kalenderen, og ingen av høytidene har faste datoer i Norge eller ellers.

Hvorfor flytter de islamske høytidene seg hvert år?

Hijri-året er et måneår på 354 dager, 8 timer og 4,8 minutter, fordelt på tolv måneder. Det er omtrent 11 dager kortere enn solåret i den gregorianske kalenderen. Derfor kommer hver måned – og dermed hver høytid – 10–11 dager tidligere hvert år, og i løpet av rundt 33 år vandrer høytidene gjennom hele kalenderåret.

Månedene i hijri-kalenderen er muharram, safar, rabi’ al-awwal, rabi’ al-thani, jumada al-ula, jumada al-thania, rajab, sha’ban, ramadan, shawwal, dhu al-qa’da og dhu al-hijja. Alle månedene kan ha 29 eller 30 dager, avhengig av månefasene. Som i den jødiske kalenderen regnes dagen fra solnedgang til solnedgang – forskjellen fra den jødiske kalenderen er at hijri-kalenderen aldri setter inn skuddmåneder for å holde tritt med solåret.

Ramadan – fastemåneden

Ramadan er den niende måneden i hijri-kalenderen og islams fastemåned. I muslimsk tro minner måneden om at Koranen ble åpenbart for profeten Muhammed. Muslimer avstår fra mat og drikke, nikotin og seksuell kontakt fra daggry til solnedgang gjennom hele måneden. Faste er én av islams fem søyler.

Ramadan er altså ikke en høytid i seg selv, men en fastemåned – selve festen kommer etterpå, med id al-fitr.

Id al-fitr – fastebrytingsfesten

Id al-fitr feires den første dagen i måneden shawwal for å markere at fasten er over, og mange feirer også de to påfølgende dagene. Dette er én av de to høytidene som feires av hele det islamske fellesskapet.

I forbindelse med festen betales en obligatorisk avgift, zakat al-fitr, for hvert familiemedlem. Avgiften skal gå til de trengende, slik at også fattige kan feire.

Id al-adha – offerfesten

Id al-adha er den største av de islamske høytidene. Den feires den 10. dhu al-hijja, ved avslutningen av hajj – den årlige pilegrimsferden til Mekka. Festen minner om Abrahams vilje til å ofre sin sønn, en fortelling som også står i de jødiske og kristne skriftene.

Laylat al-qadr – skjebnenatten

Laylat al-qadr markerer natten da Koranen ifølge muslimsk tro ble åpenbart for profeten Muhammed. Ifølge Koranens sura 97 er denne natten bedre enn tusen måneder, og en utbredt from tolkning er at den som frivillig ber denne natten, får tilgitt alle sine synder.

Hvilken natt det gjelder, er omstridt. Sunnimuslimer markerer natt til 27. ramadan, sjiamuslimer natt til 23. ramadan, og mange anbefaler bønn på flere av de siste ti nettene av måneden for sikkerhets skyld.

Ashura, mawlid og andre markeringer

Ashura markeres den tiende dagen i muharram, den første måneden i hijri-året. For sjiamuslimer er dagen en ti dager lang sørgehøytid til minne om imam Husayns martyrdød, mens sunnimuslimer kan markere dagen med frivillig faste. Ashura er altså ikke en rent sjiaislamsk markering.

Mawlid al-nabi er feiringen av profeten Muhammeds fødselsdag den 12. rabi’ al-awwal. Dagen feires av både sjia- og sunnimuslimer, men er forbudt i enkelte land, blant annet Saudi-Arabia. Om mawlid skal feires i det hele tatt, er omstridt. Det samme gjelder feiringen av profetens himmelreise miraj den 27. rajab, som ikke kan føres tilbake til islams første tid.

• Laylat ul-bara’ah (natt mellom 14. og 15. sha’ban): noen faster om dagen for å forberede seg på ramadan, andre besøker gravsteder. Hadithen bak markeringen er omstridt.
• Id al-ghadir (18. dhu al-hijja): sjiamuslimsk fest for dagen da profeten ifølge sjiamuslimer utpekte imam Ali som sin etterfølger.
• Islamsk nyttår (1. muharram): første dagen i hijri-året, en lavmælt markering for mange.

Hvordan avgjøres datoene – og hvorfor feiles id på ulike dager?

Den tradisjonelle metoden for å fastsette starten på en ny måned er måneobservasjon: Når den nye månes sigd er synlig, begynner måneden. En konkurrerende metode er å bruke astronomiske utregninger. Fordi metodene gir ulike svar, kan ramadan og id feires på ulike dager i ulike land – og til og med i samme norske by.

Muslimer i Norge kan velge å følge opprinnelseslandets religiøse myndigheter, sunni- eller sjia-autoriteter, eller lokale astronomiske beregninger. For å unngå splittelse bruker mange norske moskeer en felles hijrikalender, fastsatt gjennom hijrikalender.no i samarbeid med Islamsk Råd Norge.

Hvordan feires høytidene i Norge?

Id er ikke offentlig helligdag i Norge. Personer som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, har likevel rett til fri fra arbeid og skolegang i opptil to selvvalgte dager hvert år, etter trossamfunnsloven § 18. Elever i grunnskolen som tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, har dessuten rett til permisjon de dagene trossamfunnet har helgedag, etter opplæringslova § 2-2, forutsatt at foreldrene sørger for nødvendig opplæring.

Id-feiringen foregår gjerne med fellesbønn i moskeen om morgenen, etterfulgt av måltid, besøk og gaver til barna. Ramadan og id al-fitr regnes av mange som islams viktigste høytidsperiode.

Hvilke høytider feires av sunni- og sjiamuslimer?

Flere detaljer om splittelsen mellom retningene finner du i oversikten over sunni og sjia. Vil du sammenligne med andre religioners høytidsår, finnes det også oversikter over jødiske høytider og religiøse høytider 2026 og 2027.