Navnefest – den sekulære velkomsten av et barn

Navnefest er en høytidelig, ikke-religiøs markering av at et spedbarn får navn. Den er det vanligste sekulære alternativet til barnedåpen i kirken, og feires enten gjennom en arrangert seremoni hos Human-Etisk Forbund eller som en helt privat fest.

Hva er forskjellen på dåp og navnefest?

Den viktigste forskjellen er religiøst innhold. I dåpen blir barnet medlem av et trossamfunn, og seremonien inneholder kristne elementer som bønn, velsignelse og løfter om kristen oppdragelse. Navnefesten har ingen religiøse elementer – den handler om barnet, navnet, familien og fellesskapet.

Mange tror det finnes en juridisk forskjell, men det gjør det ikke: navnefest gir ikke barnet navn formelt. Det gjør registreringen i Folkeregisteret, som skjer uavhengig av enhver seremoni – dåpen inkludert.

Hvordan foregår en humanistisk navnefest?

Human-Etisk Forbund har arrangert navnefester siden 1988. Seremoniene er felles for flere barn og holdes i rådhus, kulturhus og samfunnshus, ledet av en seremonileder fra forbundet. En seremoni varer i underkant av en time.

Et typisk program inneholder:

• Velkomst og introduksjon fra seremonileder
• Tale om barnet og betydningen av navnet
• Kulturinnslag som musikk og diktlesning
• Overrekkelse av en navnetavle til foreldrene

Barnas alder varierer fra 3 måneder til 4–5 år, men de fleste er mellom 4 og 12 måneder gamle. Det er gratis å være gjest, og navnefest er åpen for alle – også for ikke-medlemmer av forbundet.

Pris og påmelding

Prisen avhenger av medlemskap i Human-Etisk Forbund. Seremoniene for kommende år legges ut 1. oktober, og påmelding stenger 45 dager før seremonien. Ved avmelding mer enn 45 dager før seremonien gis full refusjon.

Antall gjesteplasser per navnebarn varierer fra sted til sted – sjekk informasjonen for den aktuelle seremonien.

Kan man ha navnefest uten Human-Etisk Forbund?

Ja. En privat navnefest kan holdes hjemme, ute eller i leid lokale, uten faste regler for tidspunkt eller innhold. Den trenger ikke engang å være en seremoni – for mange er det rett og slett en fest der barnet presenteres for familie og venner.

Vanlige innslag på en privat navnefest er mat og kake, sang, en tale om barnet og hvorfor navnet ble valgt, og gjerne en liten markering som å plante et tre eller skrive et brev til barnet. Noen ber nære venner eller familie om å si noe. Alt er valgfritt.

Har man fadder ved navnefest?

Nei, ikke i Human-Etisk Forbunds seremonier. Der finnes ingen fadder- eller vitnefunksjon, og faddere deltar ikke aktivt i seremonien. Eldre kilder og forumtråder nevner «vitner» som signerer navnetavlen, men det er en utdatert praksis.

Det er heller ingenting i veien for å utpeke faddere på egen hånd – da som en symbolsk rolle. Det er verdt å vite at faddere ikke har juridiske forpliktelser, verken ved dåp eller navnefest. Ved en privat navnefest bestemmer familien selv.

Hva skjer med navneregistreringen?

Navneregistrering skjer uavhengig av alle seremonier. Etter navneloven § 2 skal de med foreldreansvar melde barnets navn til Folkeregisteret hos Skatteetaten senest når barnet fyller seks måneder.

1. Gå til Skatteetatens sider for å melde inn navn på barn
2. Velg fornavn, eventuelle mellomnavn og etternavn
3. Send meldingen innen fristen på seks måneder

Barnet skal ha fornavn og ett enkelt etternavn eller dobbelt etternavn skilt med bindestrek, og kan i tillegg ha mellomnavn. Melder du ikke navn innen fristen, registreres barnet uten fornavn og med morens etternavn – det kan altså bli praktisk å få orden på navnet uansett hva slags fest du planlegger.

Navnefest i Norge i dag

Navnefesten er en nyere tradisjon i Norge, med seremonier hos Human-Etisk Forbund siden 1988, og hører hjemme i en utvikling der færre lar barna døpes. Antall dåp i Den norske kirke har gått nedover over tid, mens livssynssamfunn utenfor kirken – der Human-Etisk Forbund er det største – har vokst i medlemstall.

For familier som senere ønsker et sekulært motstykke til konfirmasjonen, tilbyr forbundet også humanistisk konfirmasjon – på samme måte som navnefesten et verdslig alternativ til kirkens riter. Bakgrunnen for begge deler er humanismen, livssynet som legger vekt på det verdslige fellesskapet.