Gravferd i ulike religioner og livssyn

Gravferd er det siste ritualet i et menneskes liv, og skikkene varierer mye mellom religioner og livssyn. I Norge er det likevel felles rammer: gravplassloven fra 1996 fastslår at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn, og kommunen som gravplassmyndighet skal forvalte gravplassene med orden og verdighet.

De fleste gravferdene i Norge skjer i Den norske kirke, men andelen ikke-kirkelige gravferder har økt over tid. Human-Etisk Forbund og en rekke andre tros- og livssynssamfunn tilbyr egne seremonier, og mange kommuner har egne gravfelter for muslimer og andre grupper.

Hva sier gravplassloven om gravferd i Norge?

Gravplassloven (lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 1996) gir de viktigste reglene. Loven slår fast at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn, og at gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av et registrert tros- eller livssynssamfunn.

• Uten kremasjon skal gravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet.
• Kisten skal leveres til kremasjon senest 10 virkedager etter dødsfallet, og ved kremasjon skal gravlegging av asken skje senest 6 måneder etter dødsfallet.
• Kremasjon skal skje i et godkjent krematorium. Etter kremasjon samles asken i en urne som forsegles og merkes, og oppbevares trygt av krematoriet eller gravplassmyndigheten fram til gravlegging.

Stortinget har understreket at gravplassmyndighetene i rimelig grad skal imøtekomme religiøst og livssynsmessig begrunnede ønsker ved gravlegging, og kan fravike regelverket når det er rimelig og nødvendig. Dette gjør det mulig å legge til rette for eksempel muslimsk begravelse innen kort tid. Du kan lese mer om rammene for tros- og livssynssamfunn i Norge på siden om tros- og livssynssamfunn.

Hvordan foregår gravferd i kristendommen?

Kristen gravferd kan foregå som begravelse eller som kremasjon (bisettelse). Ved begravelse skjer jordpåkastelsen ved graven, ved bisettelse i kirken eller krematoriet. Ved kistebegravelse kaster presten jord tre ganger på kisten med ordene «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du igjen oppstå».

I kristen tro er døden ikke slutten, men overgangen til et liv hos Gud. Seremonien inneholder gjerne salmer, bønner og en preken, og mange gravferder avsluttes med en velsignelse. Seremonienes form varierer mellom kirkesamfunn, og ikke alle kristne trossamfunn tillater kremasjon. Kristendommen tok for øvrig over jødisk gravferdsskikk, og jordfestelsen utviklet seg til en viktig religiøs handling utført av geistligheten.

Den norske kirke utfører flesteparten av gravferdene i landet, også for mange som ikke var medlemmer. Seremonien følger gjerne gudstjenestens grunnstruktur, og sentrale tekster er Fadervår og trosbekjennelsen. Allehelgensdag er kirkens minnedag for de døde.

Hvordan foregår muslimsk gravferd?

Muslimsk gravferd innebærer rask begravelse, rituell vask av den døde og at den døde begraves med ansiktet vendt mot Mekka – retningen muslimer vender seg mot også i bønn. Tradisjonen er at begravelsen skjer så raskt som mulig etter dødsfallet.

Den døde vaskes rituelt av medlemmer av menigheten, pakkes i enkle likklær og begraves uten kremasjon. Kremasjon er ikke forenlig med muslimsk tradisjon. I Norge har mange kommuner anlagt egne muslimske gravfelter, der gravene kan vendes mot Mekka. De norske fristene i gravplassloven kan skape utfordringer, men Stortinget har understreket at gravplassmyndighetene i rimelig grad skal imøtekomme religiøst begrunnede ønsker. Du finner mer om muslimske fellesskap på siden om islam i Norge.

Hvordan foregår jødisk gravferd?

I jødedommen skal begravelsen skje så raskt som mulig etter døden, helst innen 24 timer, men ikke på sabbaten eller store helligdager. Menighetens begravelsesbrorskap, hevra kadisha, vasker rituelt den døde (tahara) og kler den i hvite likklær. Den døde skal ikke være alene før begravelsen.

Ved graven kaster alle deltakerne jord i graven etter tur, og det legges ikke blomster på kisten eller graven. Kremering er ikke tillatt i ortodoks jødedom, men tillates i flere ikke-ortodokse jødiske samfunn – se mer om forskjellene på siden om retninger i jødedommen. Nærmeste slektning resiterer kaddish, en bønn som priser Gud. De jødiske menighetene i Norge er små, men har egne gravplasser og etablerte ordninger for begravelse.

Hvordan foregår hinduistisk gravferd?

Hinduistisk gravferd innebærer som hovedregel kremasjon, gjerne med asken lagt i rennende vann. I hinduisk tenkning frigjør ilden sjelen fra kroppen, og asken ført tilbake til vannet symboliserer gjenforening med naturens kretsløp – en tanke som henger sammen med samsara, sjelens vandring og gjenfødsel.

I Norge gjennomføres kremasjonen i godkjent krematorium, mens ritualene rundt utføres av familien og det hinduistiske trossamfunnet. Praksis for askespredning varierer mellom kommuner og er ikke entydig regulert. Det norske hinduistiske miljøet består hovedsakelig av tamiler med bakgrunn fra Sri Lanka – les mer på siden om hinduisme i Norge.

Hvordan foregår buddhistisk gravferd?

Buddhistisk gravferd kan omfatte både kremasjon og begravelse, med ritualer som overføring av fortjeneste til den døde. Munkene resiterer tekster, og de etterlatte kan gjøre gode gjerninger som fortjenesten overføres til den avdøde på dennes videre vandring i samsara.

I Norge gjennomføres gravferder i buddhistisk tradisjon av de enkelte trossamfunnene, med miljøer fra flere land og tradisjoner. Praksisen varierer mellom buddhismens retninger, men kremasjon er vanligst. Se også oversikten over buddhisme i Norge.

Hva er en humanistisk gravferd?

Humanistisk begravelse er en seremoni som uttrykker humanistiske verdier uten tilknytning til religiøst trossamfunn, med minnet om den avdøde i sentrum. Seremonien kan inneholde musikk, dikt, minneord og tale, men normalt ikke bønner eller religiøse symboler. For pårørende som skal planlegge en slik avskjed, har Andresiden en veiledning om humanistisk gravferd.

Human-Etisk Forbund tilbyr humanistisk begravelse med sertifiserte seremoniledere, gratis for medlemmers pårørende. HEFs seremoni har en tydelig humanistisk profil og ekskluderer normalt religiøst innslag, mens organisasjonen Humanistene er mer livssynsåpne. I hvilken grad humanistisk seremoni skal tillate religiøse innslag, er omstridt. Les mer om Human-Etisk Forbund og om selve livssynet humanisme.

Sammenligning: gravferdsskikker på tvers

Kan man velge bort begravelse?

Kirkelig gravferd er ikke obligatorisk i Norge. Alle kan velge verdslig eller religiøs seremoni uavhengig av troskap, og den som ikke tilhører noe trossamfunn, kan få en borgerlig eller humanistisk seremoni. Selve gravleggingen er derimot regulert: avdøde skal som hovedregel gravlegges på offentlig gravplass eller på gravplass til et registrert tros- eller livssynssamfunn, innen fristene i gravplassloven.

I Norge blir fortsatt mange gravlagt i kiste, mens andre kremeres, med mindre det strider mot avdødes kjente ønske. Historisk er det en gammel skikk: likbrenning ble innført i Norden i bronsealderen og dominerte i jernalderen, før branngraver vekslet med ubrent begravelse fra rundt Kristi fødsel.