Fadder – hva det innebærer å være fadder

Å bli bedt om å være fadder er for mange et tillitsvalg: Foreldre peker ut personer de ønsker skal følge barnet gjennom livet. I Den norske kirke er fadder en formell rolle med klare krav, fastsatt i Kirkemøtets alminnelige bestemmelser for dåp fra 2011. Rollen finnes også i en uformell variant i humanistisk navnefest.

Hva vil det si å være fadder?

Fadderens viktigste oppgave er å være vitne om at personen er døpt med en kristen dåp. I dåpsliturgien fra 2017 lover fadderne å vise omsorg for den døpte, be for den døpte, lære den døpte å be og hjelpe den døpte til å bruke Guds ord og delta i nattverden.

I praksis betyr dette ofte et nært forhold til barnet: gaver på høytider, deltakelse ved konfirmasjon og andre milepæler, og samtaler om tro og liv. Hvor aktivt fadderforholdet leves ut, varierer mye fra familie til familie.

Hvem kan være fadder i Den norske kirke?

Mange eldre menighetssider skriver «høyst seks faddere». Dette er en utbredt praksis og anbefaling, ikke regelverk. Det er heller ikke noe krav om at fadder må være konfirmert – kravet er 15 år og medlemskap, ikke fullført konfirmasjon. Noen menighetssider omtaler 15-årsgrensen som «konfirmasjonsalder», noe som kan skape forvirring.

Fadder eller gudfar og gudmor – er det forskjell?

I dagligtale brukes «gudfar» og «gudmor» ofte om det samme som fadder. I Den norske kirke er det imidlertid bare fadder som er en formell rolle, med krav og registrering i dåpsregisteret. Gudfar og gudmor er en tradisjonell betegnelse uten egen plass i regelverket.

Historisk var fadderrollen langt mer omfattende enn i dag: Tidligere overtok faddere omsorgsansvaret for barnet dersom foreldrene døde. Slik er det ikke lenger – fadderskap gir ingen rettslige forpliktelser i norsk rett, verken omsorgsplikt eller arverett.

Hva lover fadderne i dåpsseremonien?

I dåpen svarer fadderne på spørsmål fra presten. Etter dåpsliturgien fra 2017 lover fadderne å:

• vise omsorg for den døpte
• be for den døpte
• lære den døpte å be
• hjelpe den døpte til å bruke Guds ord og delta i nattverden

Løftet er kirkelig, ikke juridisk. Alminnelige bestemmelser for dåp (Kirkemøtet 2011) fastslår at fadderen påtar seg oppgaver med å gi barnet opplæring i den kristne tro. For en innføring i hva som ellers skjer i seremonien, se vår gjennomgang av dåpen i Den norske kirke.

Kan man bytte eller fjerne faddere etter dåpen?

Som hovedregel er det ikke mulig å slette eller legge til faddere etter dåpen, siden dåpsregisteret er et historisk register. Kirkens praksis åpner likevel for smale unntak: Nye faddere kan i etterkant oppnevnes hvis de opprinnelige fadderne er døde eller ikke har mulighet til kontakt med den døpte. Soknepresten avgjør.

I helt særlige tilfeller kan soknepresten registrere merknader om fadderskapet i registeret.

Har faddere juridisk ansvar for barnet?

Nei. Fadderskap gir ingen plikter eller rettigheter i norsk rett. Fadderen verken arver barnet eller har omsorgsplikt. Den gamle forestillingen om at faddere overtar barnet hvis foreldrene dør, gjelder ikke lenger.

Fadder i humanistisk navnefest

Navnefest er en seremoni i regi av Human-Etisk Forbund, ofte holdt på rådhus, kulturhus eller samfunnshus, der man ønsker barnet velkommen til verden og offentliggjør navnet. Her finnes ingen kirkelige krav – verken om alder, medlemskap eller antall.

Noen lokallag bruker begrepet «fadder» eller tilsvarende roller i navnefesten, men dette er en uformell rolle uten faste krav, og den varierer mellom lokallagene. Innholdet i rollen bestemmes av familien og seremonilederen, gjerne som et løfte om å være et trygt voksenmenneske i barnets liv.