Agnostiker – hva betyr det?

En agnostiker avstår fra å mene noe sikkert om hvorvidt Gud eller guder finnes, fordi spørsmålet etter agnostikerens syn ligger utenfor hva mennesker kan vite. Forenklet sier ateisten «jeg tror ikke på Guds eksistens», mens agnostikeren sier «jeg vet ikke om Gud eksisterer». Begrepet brukes ofte i hverdagsspråket som en mellomposisjon, men det egentlige innholdet er et standpunkt om kunnskap – ikke om tro.

Hvor kommer ordet agnostiker fra?

Ordet ble tatt i bruk av den britiske naturforskeren Thomas Henry Huxley (1825–1895) i 1869, midt i viktoriatidens heftige religionsdebatt. Huxley, bestefar til forfatteren Aldous Huxley, ønsket et ord for sin egen holdning: verken å benekte eller bekrefte det han mente ingen kunne vite noe sikkert om.

Ordet er nydannet fra gresk agnostos, «uvitende om, ukjent», avledet av a- (uten) og gnosis (viten, erkjennelse). En utbredt tolkning er at Huxley sto i en filosofisk tradisjon der mange tenkere bygde videre på Immanuel Kants resonnement om antinomier i Kritikk av den rene fornuft (1781): at klassiske metafysiske spørsmål om frihet, udødelighet og en guddoms eksistens ligger utenfor fornuftens kompetanseområde. Også antikkens filosofiske skeptisisme avsto fra å mene noe bestemt i spørsmålet om guders eksistens – den var på dette punktet mer agnostisk enn ateistisk.

Hva er forskjellen på agnostiker og ateist?

Skillet handler om to ulike akser. Ateisme og teisme gjelder tro: tror man på gud(er) eller ikke. Agnostisisme og gnostisisme gjelder kunnskap: mener man spørsmålet kan besvares med sikkerhet, eller ikke. Fordi aksene er uavhengige, kan de kombineres på fire måter:

De fleste ateister er i praksis også agnostikere: de mangler gudstro, men avstår fra å hevde sikker viten om at guder ikke finnes. Bertrand Russell og Richard Dawkins er enige med agnostikerne om at guds eksistens verken kan bevises eller motbevises logisk og empirisk, men mener sannsynligheten for at guder finnes er så liten at teistene har bevisbyrden. Les mer om dette i artikkelen om ateisme.

Kan man være både kristen og agnostiker?

Ja. En «agnostisk kristen» tror på det kristne budskapet – for eksempel som det uttrykkes i trosbekjennelsen – uten å mene at guds eksistens kan bevises eller vetes med sikkerhet. Mange praktiserer religion uten å mene å ha sikker kunnskap om det oversanselige. Tilsvarende kan en agnostisk teist tro på én eller flere guder uten å påstå å vite at de finnes.

Vanlige misforståelser om agnostisisme

• «Agnostisisme er en mellomposisjon mellom ateisme og teisme.» Nei – agnostisisme handler om kunnskap, mens ateisme/teisme handler om tro. Man kan være agnostisk ateist eller agnostisk teist.
• «Agnostikere er hemmelige eller feige ateister.» Mange humanister velger begrepet av ulike grunner, og agnostisisme er en selvstendig posisjon, ikke nødvendigvis kamuflasje. Samtidig har noen i Norge brukt «agnostiker» som en retorisk utvei fra stigmatiseringen av ateisme – det finnes uenighet om hvor vanlig dette er.
• «Agnostikere tror Gud kanskje finnes, 50/50.» Agnostisisme er et standpunkt om at spørsmålet ligger utenfor hva vi kan vite – ikke et standpunkt om sannsynlighet.
• «Agnostisisme er det motsatte av gnostisisme.» Gnostisisme er en religiøs kunnskapstradisjon fra antikken som ikke er direkte relatert til agnostisisme, til tross for navnelikheten.
• «Man må velge mellom å være ateist eller agnostiker.» De fleste ateister er i praksis også agnostikere.

Hvordan er agnostisisme i Norge?

De skandinaviske samfunnene har blitt stadig mer sekulære de siste femti årene, og manglende gudstro er fullt ut akseptert så lenge den ledsages av tilslutning til humanistiske og demokratiske verdier. Mange nordmenn verken tror på Gud eller mener spørsmålet lar seg avgjøre.

Human-Etisk Forbund har tradisjonelt ikke skilt mellom ateister og agnostikere som ulike medlemskategorier – noen human-etikere har argumentert for at de er «to sider av samme sak». I tradisjonell norsk human-etikk er agnostisisme forklart som «ærlighet ved erkjennelsens grense». Om agnostisisme i seg selv utgjør et livssyn, er omstridt: mange mener hverken ateisme eller agnostisisme alene er nok til å danne et livssyn.

Hvordan forholde seg til religion i familien som agnostiker?

Mange agnostikere deltar i religiøse familietradisjoner – dåp, konfirmasjon, jul eller gravferd – uten å mene noe sikkert om guds eksistens. Deltakelse kan handle om fellesskap, tradisjon og respekt for slektninger, ikke nødvendigvis om tro. I Norge er det fullt mulig å velge humanistisk konfirmasjon eller borgerlige alternativer i vielse og gravferd, dersom man ikke ønsker kirkelige seremonier. Religionsfriheten, som du kan lese mer om her, gjelder også retten til ikke å tro.