Sekularisering – blir Norge mindre religiøst?

Sekularisering betyr verdsliggjøring: at enkeltmennesker, kultur og samfunnsliv frigjøres fra religiøse autoriteter og normer. Begrepet har vært brukt siden 1920-årene, og i Norge ser vi det tydelig – fra avskaffelsen av statskirkeordningen i 2012 til fallet i kirkemedlemskap og gudstro. Men bildet er mer sammensatt enn at religionen bare «forsvinner».

Hva menes med sekularisering?

Sekularisering kan analyseres på tre nivåer. På samfunnsnivå (makro) mister religion kontroll over institusjoner som lovverk, skole og politikk. På organisasjonsnivå (messo) tilpasser religiøse organisasjoner seg sekulære normer – det som kalles intern sekularisering. På individnivå (mikro) får religion mindre betydning for den enkeltes tro, tanker og hverdag.

En sekulær stat er en stat uten statsreligion og med religionsfrihet. Norge er i dag en slik stat, men det var ikke alltid slik: Grunnloven av 1814 ga den evangelisk-lutherske religionen status som offentlig religion, og ordningen varte til statskirken ble avskaffet i 2012.

Hvilke teorier forklarer sekularisering?

Moderniseringsteorien

Moderniseringsteorien sier at høyere utdanningsnivå og større vekt på vitenskap gjør befolkningen fremmed for tradisjonelle religiøse oppfatninger. Men mot slutten av 1900-tallet ble det klart at modernisering – industri, urbanisering, teknologi og høyere levestandard – ikke nødvendigvis fører til nedgang i religionens betydning. Religionsforskere som Hadden, Stark, og Heelas og Woodhead har stilt seg skeptiske til teorien.

Privatiseringsteorien

Privatiseringsteorien peker på at religion blir et privat anliggende: folk tror kanskje fortsatt, men deltar mindre i organisert religiøst liv. Paradoksalt nok kan religion samtidig bli mer synlig, fordi den ofte står på dagsordenen og debatteres i det offentlige rom. At færre går i kirken, betyr altså ikke at religion er borte fra offentligheten.

Er Norge sekularisert? Tallene

Ja, på flere måter – men ikke fullt ut. Ifølge SSB var 94 prosent av befolkningen medlem av Den norske kirke i 1970, mot rundt 76 prosent rundt 2010. Andelen som ikke var medlem av noe tros- eller livssynssamfunn, steg fra 8 prosent i 1994 til 14 prosent i 2012, ifølge SSB.

Ifølge SSB mistet Den norske kirke omtrent 362 000 medlemmer i løpet av et tiår, mens andre tros- og livssynssamfunn fikk omtrent 179 000 flere. Veksten er størst blant de ikke-religiøse livssynssamfunnene – i hovedsak Human-Etisk Forbund og tilsvarende organisasjoner, som vokste fra 77 271 medlemmer i 2006 til 146 818 i 2025, ifølge SSB.

Hvor mange nordmenn tror på Gud?

Tallene fra spørreundersøkelser viser en tydelig endring. I religionsundersøkelser falt andelen som «tror på Gud uten tvil» klart fra 1988 til 2008, mens andelen som var «sterkt uenig» i at det finnes en Gud som er opptatt av hvert enkelt menneske, økte klart i samme periode.

I Norsk Monitors undersøkelse var det i 2015 for første gang flere som svarte «nei» enn «ja» på om de tror på Gud. I 2022 økte andelen «nei» fra 39 til 51 prosent. Samtidig ser troen ut til å bli mindre streng og mer liberal: andelen som tror på «høyere makter», har vært nesten uendret, mens ytterpunktene har flyttet seg klart.

Kirkegangen: Færre i benkene

Gudstjenestebesøkene i Den norske kirke falt utover 1990- og 2000-årene. I 2025 var det 455 506 deltakelser i julaftensgudstjenester, ifølge SSB. Kirkelige vielser går også ned, og mange gifter seg i rådhuset i stedet. Andelen døpte i prosent av antall fødte falt fra 2001 til 2012, og de verifiserte tallene viser at fallet har fortsatt: 43 016 døpte i 2005 mot 28 740 i 2025.

Men ritualene forsvinner ikke helt. De fleste døde får fortsatt kirkelig gravferd, og mange som sjelden er i kirken ellers, møter opp til høytider og konfirmasjon – kirkelig eller humanistisk.

Hva kan årsakene til sekulariseringen i Norge være?

• Modernisering: Utdanning, vitenskap og velferdstat kan gjøre religiøse forklaringer mindre nødvendige – selv om sammenhengen er omstridt blant forskere.
• Institusjonelle endringer: Avskaffelsen av statskirken i 2012 og innføringen av KRL i 1997 (senere RLE og KRLE) viser at staten ikke lenger fremhever én religion. Les mer om KRLE-faget.
• Privatisering: Religion blir et personlig valg, ikke en selvfølgelig del av fellesskapet.
• Innvandring: Innvandring gjør Norge mer multireligiøst og forskyver andelene fra statskirken til andre religioner, som islam.

Betyr sekularisering at religion forsvinner?

Nei, ikke nødvendigvis. Rundt tre fjerdedeler av befolkningen er fortsatt medlem av et tros- eller livssynssamfunn. Og selv om organisert deltakelse avtar, kan religion bli mer synlig i offentlig debatt – om religionsfrihet, hijab og religiøse høytider.

Samtidig vokser det fram nye former for religiøsitet utenfor de store organisasjonene. Nyreligiøsitet og alternativ spiritualitet trekker folk som kanskje ikke identifiserer seg med noen kirke, men likevel søker noe å tro på. Sekularisering er altså en prosess, ikke et endepunkt – og forskere er uenige om hvor langt den har kommet i Norge.