Islams fem søyler – trosbekjennelse, bønn, almisse, faste og pilegrimsreise

Islams fem søyler er de sentrale pliktene i muslimsk trosliv. De kalles «søyler» fordi de regnes som de pliktene som bærer muslimsk trosliv. Søylene gjelder sunni- og sjiamuslimer, men praksisen varierer noe mellom tradisjonene.

De fem søylene er trosbekjennelsen (shahada), den rituelle bønnen (salah), almisseavgiften (zakat), fasten i ramadan (sawm) og pilegrimsreisen til Mekka (hajj). Søylene er ikke hele islam – troslivet omfatter også etikk, lære og regler – men de gir rytmen i en muslims hverdag og år.

Shahada – trosbekjennelsen

Shahada lyder: «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans profet (rasul)». På arabisk: la illaha ila allah wa muhammad rasul allah. Bekjennelsen er kjernen i islams lære om én Gud, og den knytter Muhammed til profeten Muhammeds rolle som Guds sendebud.

Å uttale shahada på arabisk i vitners nærvær er i seg selv en overgangsrite: den som vil konvertere til islam, gjør det ved å si bekjennelsen høyt foran andre muslimer. Shahada er også en fast del av bønneropet (adhan) og av det daglige bønneritualet, og det første som hviskes i øret på et nyfødt barn.

Salah – de fem daglige bønnene

Salah er den rituelle bønnen, forrettet fem ganger daglig til bestemte tider: fajr (ved daggry), duhr (middag), asr (ettermiddag), maghrib (solnedgang) og isha (natt). Bønnen utføres på arabisk og består av resitasjon av Koran-vers, lovprisninger og personlige bønner, kombinert med faste bevegelser – stående, bøyd, knelende med panne mot bakken og sittende – kalt rakaa.

Bønnen forutsetter rituell renhet gjennom wudu (den lille renselsen) eller ghusl (den store renselsen), og at den bedende vender seg mot Kaba i Mekka (qibla). Fredagsbønnen (salatu l-jumua) erstatter middagsbønnen og består av en tale (khutba) etterfulgt av rituell bønn ledet av imamen. Den er obligatorisk for menn og anbefalt for kvinner.

Sjiamuslimer ber de fem bønnene samlet på tre tidspunkter: duhr kombineres med asr, og maghrib med isha. Ellers kan du lese mer om dette i artikkelen om bønn i islam.

Zakat – almisse til de trengende

Zakat er den rituelle avgiften. I sunniislam utgjør den 2,5 prosent av årlig overskudd, og skal gå til de trengende. Ordet kommer fra den arabiske roten zaka, som blant annet betyr «å vokse» og «å bli renere». En utbredt from tolkning er at gaven renser giverens eiendom og sjel. Zakat fordeles mellom åtte verdige grupper og brukes blant annet til sosiale sikkerhetsnett.

I sjiaislam betales zakat bare av bestemte fødevarer og eiendeler, i tillegg til khums på 20 prosent av årlig overskudd. Betaling av religiøse skatter er frivillig – enkelte land, som Pakistan, har forsøkt å formalisere dem, men de er ikke en offentlig skatt alle må betale.

Sawm – fasten i ramadan

Sawm er fasten i måneårets niende måned, ramadan. Fra daggry til solnedgang skal muslimer avholde seg fra mat, drikke, røyking og seksuell aktivitet. Fasten avsluttes med den tredagers festen id al-fitr.

Barn, syke og gamle er fritatt fra fasten. Menstruerende og gravide kvinner kan heller ikke faste, og brutte fastedager må tas igjen etter ramadan. Når fasten skal begynne for unge, varierer praksisen; enkelte kilder oppgir at den gjelder voksne over 14 år, men alderen er omstridt.

Ramadan flyttes gjennom året fordi den følger månekalenderen. I Norge er fasten spesielt krevende om sommeren, fordi dagslyset varer lenge og bønnetidene følger solens gang. Les mer i artikkelen om ramadan.

Hajj – pilegrimsreisen til Mekka

Hajj er pilegrimsferden til Mekka, pålagt alle troende én gang i livet – så fremt de er helsemessig, økonomisk og praktisk i stand til det. Reisen skal skje i den tolvte måneden av det islamske året, og pilegrimene kommer fra hele verden.

Under hajj går pilegrimene med hvite, enkle klær for å vise at alle er likestilte i Guds øyne, både fattig og rik. Høydepunktet er id al-adha, offerfesten, da det slaktes og spises en sau eller geit i muslimske hjem verden over, til minne om Ibrahims (Abrahams) offer. Du finner en grundigere gjennomgang i artikkelen om hajj.

Hvordan praktiseres de fem søylene i Norge?

Norge har et mangfold av moskeer og islamske menigheter, med medlemmer fra mange ulike land og tradisjoner. Blant de største gruppene med islamsk bakgrunn er pakistanere, somaliere, irakere og tyrkere.

• Salah: Bønnetidene følger solens gang og varierer derfor sterkt med årstid og breddegrad. Mange moskeer i Norge publiserer sine bønnetider på nett, og fredagsbønnen er ukas viktigste samling i moskeene.
• Zakat: I Norge betales zakat som frivillig gave gjennom moskeer og veldedige organisasjoner, ikke som offentlig skatt.
• Sawm: Ramadanfasten er tyngst når måneden faller om sommeren, med lange dagslysperioder. Mange elever kan søke fri på religiøse høytider i forbindelse med id.
• Hajj: Norske muslimer reiser på pilegrimsferd i organiserte grupper, gjerne via moskeer og reisebyrå.

Forskjellen mellom sunni og sjia i praksis

De fem søylene gjelder for begge hovedretningene i islam, men praksisen varierer. Sjiamuslimer samler de fem bønnene til tre tidspunkter, og zakat-reglene er annerledes: kun bestemte varer, pluss khums på 20 prosent av overskudd. Bakgrunnen for splittelsen mellom retningene har ikke med søylene å gjøre, men med hvem som skulle lede muslimene etter Muhammeds død – les mer i artikkelen om sunni og sjia.

I KRLE-faget på skolen er islams fem søyler et standardemne, og sammenlignes ofte med tilsvarende plikter i andre tradisjoner, som de fem levereglene i buddhismen.