KRLE – faget om religion, livssyn og etikk i skolen

KRLE er forkortelsen for kristendom, religion, livssyn og etikk – det obligatoriske faget alle elever i norsk grunnskole har. Faget het tidligere KRL og RLE, og navneendringene sier mye om den politiske striden rundt religion i skolen.

Opplæringslova § 14-7 krever at kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn presenteres på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Samtidig skal om lag halvparten av undervisningstiden brukes på kristendomskunnskap – en balanse som jevnlig skaper debatt.

Hva er KRLE, og hva lærer elevene?

Læreplanen legger til rette for at kristendom, jødedom, islam, buddhisme, hinduisme, sikhisme, nyreligiøsitet og livssynshumanisme behandles både enkeltvis og i sammenheng. Faget skal gi elevene innsikt i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og behandler verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.

I praksis betyr det at elevene kan lese om hvem Jesus var og de ti bud i én periode, og om islams fem søyler eller de fire edle sannhetene i buddhismen i neste. Etikk og filosofi er også sentrale – fra klassiske filosofer til drøfting av aktuelle dilemmaer.

Læreplanen har også eget samisk innhold. Elevene skal blant annet gjøre rede for samenes og andre urfolks religions- og livssynstradisjoner, og Utdanningsdirektoratet tilbyr egne ressurser om samisk religion og KRLE samisk.

Fra KRL til RLE til KRLE – fagets historie

Før 1997 kunne grunnskoleelever ha faget kristendomskunnskap, eller gjennom fritak få undervisning i livssynskunnskap. I 1997 ble dette slått sammen til det obligatoriske faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) – med et begrenset fritak. Det skulle vise seg å bli et folkerettslig problem.

EMD-dommen i 2007 var vendepunktet. Domstolen fant at KRL-faget ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning, og at Norge dermed krenket EMKs første tilleggsprotokoll artikkel 2. Stortinget vedtok endringene 12. juni 2008, og RLE trådte i kraft 1. august samme år.

KrF ønsket imidlertid kristendommen tydeligere tilbake i faget. I 2015 ble navnet endret til KRLE som ledd i Solberg-regjeringens samarbeidsavtale med KrF, og kristendommen ble gitt en sterkere plass – med om lag halvparten av undervisningstiden.

Hvor mye kristendom er det i KRLE?

Om lag halvparten av undervisningstiden skal brukes på kristendomskunnskap. Det skiller KRLE fra RLE (2008–2015), som la vekt på å behandle religionene mer likt.

Dette er fagets mest omdiskuterte punkt. Human-Etisk Forbund er en sentral kritiker av kristendomsandelen og mener den er i strid med kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk opplæring. KrF og andre mener kristendommens rolle i norsk historie og kultur – fra kristningen av Norge til statskirkeordningen – rettferdiggjør en særskilt plass.

Kompetansemålene i LK20

Læreplanen RLE01-04 har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. trinn. Etter 10. trinn skal elevene blant annet:

• gjøre rede for sentrale trekk ved kristendommen og andre religions- og livssynstradisjoner
• gjøre rede for samenes og andre urfolks religions- og livssynstradisjoner
• drøfte etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Faget gir avsluttende karakter (standpunktkarakter), og elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.

Kan man ta fritak fra KRLE?

Faget er obligatorisk for alle, men opplæringslova § 14-6 gir en begrenset fritaksrett. Elever i grunnskolen kan fritas for aktiviteter i opplæringen som de ut fra egen religion eller livssyn opplever som utøving av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn, eller som støtende eller krenkende.

Man kan altså ikke melde seg ut av hele faget. Undervisning om religion – som er formålet med KRLE – omfattes ikke av fritaksretten. Dette følger direkte av de folkerettslige avgjørelsene fra 2004 og 2007, som gjaldt den gamle, mer omfattende fritaksordningen.

Religion og etikk på ungdomsskolen og videregående

I tillegg til det obligatoriske KRLE, finnes valgfaget religion og etikk på ungdomstrinnet, der elevene kan fordype seg i religioner, livssyn og filosofi. På videregående skole finnes programfaget religion og etikk, som blant annet gir fordypning relevant for studier innen humaniora og lærerutdanning.

For elever som vil lære mer på egen hånd, kan temaer fra KRLE følges videre her på Samfunnsblikk – for eksempel jødiske høytider, divali eller humanismen som livssyn.

Hvorfor er KRLE omstridt?

Striden om faget handler om to spørsmål som henger sammen: Hvor stor plass skal kristendommen ha, og er faget forenlig med menneskerettighetene og religionsfriheten?

Etter hvert som Norge har blitt mer religiøst mangfoldig, har flere stilt spørsmål ved om kristendomshalvdelen fortsatt er hensiktsmessig. Andre peker på at nettopp kristendommen er nøkkelen til å forstå norsk kultur, historie og de kristne helligdagene som fortsatt preger kalenderen.

Stortingets avvisning av forslaget om tre fjerdedeler kristendom i 2024–2025 viser at flertallet ikke ønsket å endre dagens modell: et felles fag for alle, med en særskilt plass til kristendommen.